Forbyr skjegg for alt helsepersonell

Bildet viser Urszula Jadczak som skal klippe skjegget til Nicolai Grundt Bryn.
MÅ TA SKJEGGET: – Slitsomt, sier sykepleierstudent Nicolai Grundt Bryn om å måtte barbere seg hver dag. Hygienesykepleier Urszula Jadczak bistår gjerne med saks.

– Vi kan ikke lenger tillate at forfengelighet går foran hygiene, sier smitteekspert Urszula Jadczak.

NB: Før du leser videre – og eventuelt begynner å rive deg i skjegget – merk at denne saken er publisert 1. april 2019.

Fra og med 1. juni er det slutt på fullskjegg, halvskjegg og all annen behåring av munn- og hakeparti i norsk helsevesen.

– Skjegg er en hygienisk utfordring, som vi er nødt til å ta på alvor.

Det sier hygienesykepleier og smitteekspert Urszula Jadczak, som har ledet det regjeringsoppnevnte Spesialutvalget for helse og hygiene (SUFHYG).

– Bakteriefloraen er en annen

I sin innstilling til vedtaket, bemerker SUFHYG at særlig yngre sykepleiere lar skjegget gro.

– Og det er beklagelig, da det er sykepleierne som er aller tettest på pasientene, sier Jadczak.

– Men er det verre med hår i ansiktet enn hår på hodet?

– Ja, faktisk. En studie fra Australia viser at skjegg, på grunn av andre temperaturforhold i ansiktet, har en helt annen bakterieflora enn hår på hodet. Spesielt tarmbakterier ser ut til å trives godt i skjegg.

Drysser hår, flass og matrester

Jadczak sier skjegg også er estetisk utfordrende.

– Pasienter opplever å få hår, flass og også matrester dryssende over seg når de blir stelt av noen med skjegg, sier hun.

– Selve ordet «skjegg» kommer fra det norrøne «skaga», som betyr «rage frem». Det indikerer et brudd med idealet om hvordan sykepleiere skal være antrukket. De skal ikke pådytte pasienter sin personlighet, i hvert fall ikke i form av uregjerlig hårvekst.

Jadczak har likevel forståelse for at mange menn vil oppleve forbudet som et angrep på deres identitet og individuelle frihet.

Sykepleierstudent Nicolai Grundt Bryn kaller det et etisk dilemma.

– Skal mitt utseende ofres for hygienen, spør han retorisk.

– Vi vekter altså pasientsikkerhet høyere enn trender, svarer Jadczak.

Vurderer forbud mot falske øyevipper

Hun oppsummerer kravet, som vil bli stilt i uniformsreglementet i alle deler av helsevesenet, slik: Et korrekt antrukket helsepersonell er et nybarbert helsepersonell.

– I et helsevesen som strever med å rekruttere spesielt menn til sykepleie, velger man altså å gå etter mannens kanskje fremste attributt, skjegget?

– Ja, men kvinner har lenge måttet innordne seg forbudet mot smykker og løsnegler. Vi vurderer også å forby løsvipper.

Hun tror en bieffekt av skjeggforbudet er bedre kommunikasjon med pasientene.

– Det blir slutt på at leger og sykepleiere mumler i skjegget.

– Tyter ut på alle kanter

Hygieneeksperter Sykepleien har snakket med, er jevnt over positive til forbudet. Operasjonssykepleiere går så langt som å juble. Flere forteller at de over år har vært etter mannlige anestesisykepleiere som tar skjegget med inn på operasjonsstuen.

– De bruker munnbind, men skjegget tyter ut til alle kanter, sier en.

Men kritikere finnes. Sykepleierstudentene André Five og Mathias Lerdal sier forbudet rammer sykepleiere spesielt, fordi de går i kontinuerlig turnus.

– Vi vil i praksis aldri få mulighet til å anlegge skjegg, kanskje med unntak av i sommerferien, sier Five, som ikke har vært glattbarbert på ti år.

– Mens leger, med sine friuker, kan la ansiktshårene gro med jevne mellomrom.

– For ikke å snakke om overlegene, sier Mathias Lerdal.

– Med mange måneders overlegepermisjon hvert femte år, får de mulighet til å anlegge et skikkelig fullskjegg. 

Bildet viser André Five og Mathias Lerdal ved en pasientseng.
BLIR FRATATT MANNDOMMEN: André Five og Mathias Lerdal sier skjegg er en av få måter mannlige sykepleiere kan markere at de er mannemenn på.

Skjeggete helsebror reagerer

Per Arthur Andersen, profilert helsesykepleier som bevisst har bygget opp imaget med et ruvende skjegg, fortviler.

– Uten skjegget klarer jeg ikke være det mandige forbildet som får gutter til å velge sykepleie, sier han.

Det får Urszula Jadczak til å reagere:

– Det er synd om han, med sin skjeggpryd, setter standarden for hvordan en mannlig sykepleier skal se ut, sier hun.

– Er det hva han ønsker: At mannlige sykepleiere skal assosieres med dårlig hygiene, hår på avveie, matrester og tarmbakterier?

Bildet viser Per Arthur Andersen.
MISFORNØYD HELSEBROR: Per Arthur Andersen med sitt fyldige skjegg.

Beholder barten i Trøndelag

– Men det fins jo mange typer skjegg, hvorfor skjære alle over en kam?

– For å unngå diskusjon.

– Hva med et velpleid fippskjegg?

– Spørsmålet blir: Hvor skal grensen gå, sier Jadczak.

– Er det greit med en halv centimeter, en og en halv? Nei, vi må ha klare regler for hygiene.

– Hva med bart?

– Bart er også ansiktshår, så svaret er nei, sier hun.

Men spesialutvalget har gjort ett unntak:

– Trønderbarten rører vi ikke. Den er så tett knyttet til hele landsdelens identitet, at vi frykter liv kan gå tapt dersom leger og sykepleiere i Trøndelag ikke får operere med stritt hår på overleppen, sier Urszula Jadczak.

Nå kommer fødebussen

montasje med smøretraileren til skilandslaget
FØDETILBUD I FARTA: Totalt 13,76 millioner har ombyggingen av den gamle smøretraileren kostet, men både dette beløpet og løpende driftsutgifter forventes å tjenes inn gjennom en sponsoravtale med Rema 1000.

Skilandslagets gamle smøretrailer er bygget om. Snart sendes den ut på norske veier som verdens første ambulerende fødestue.

(Oppdatering: Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at dette er Sykepleiens aprilspøk for 2018!) 

En topp moderne fødestue på 16 hjul ferdigstilles i disse dager for å ta imot nye verdensborgere i Distrikts-Norge.

Den gamle smøretraileren til skilandslaget er blitt totalrenovert og skal i første omgang betjene vordende mødre i Hedmark og Oppland.

Henter og bringer

– Dette er et tilbud som tar sikte på å nå folk der de er, helt i samsvar med målsettinger i norsk helsepolitikk, sier jordmor og prosjektansvarlig Oddveig Braastad i det nyopprettede statlige selskapet FødeNOR.

Doningen, som har fått navnet «Fødebussen», vil ikke følge en fast rute, men kjøre dit det er behov. Via en app kan gravide som ønsker å benytte seg av tilbudet, se hvor kjøretøyet til enhver tid befinner seg og om den har ledig kapasitet.

I utgangspunktet skal kjøretøyet både plukke opp fødende og levere mor og barn trygt hjem igjen etter fødselen.

– Slik hente- og bringetransport forutsetter selvsagt at ingen andre om bord er i aktiv fødsel akkurat da, understreker Braastad.

Fem om gangen

Med sine 110

Hva synes du?

Er fødebussen en god idé?

 
Ja, strålende!
 
Usikker
 
Nei, dette er bare tull

Takk for svar!

Du har vel fått med deg hvilken dag det er i dag?

Les også: