fbpx Mange sykehuspasienter har et alkoholproblem Hopp til hovedinnhold

Mange sykehuspasienter har et alkoholproblem

Bildet viser pasient som snakker med helsearbeider

Mange flere somatiske sykehuspasienter drikker mer alkohol enn tidligere antatt, har britiske forskere funnet ut. De anbefaler å screene alle sykehuspasienter. Det gjør vi til dels i Norge, men det skorter på oppfølgingen.

Hver femte sykehuspasient i Storbritannia drikker så mye alkohol at det kan være helseskadelig, og hver tiende er avhengig av alkohol.

De høye tallene kommer fra en systematisk kunnskapsoppsummering publisert den 3. juli i tidsskriftet Addiction : «The prevalence of wholly attributable alcohol conditions in the United Kingdom hospital system: a systematic review, meta‐analysis and meta‐regression».

Forfatterne har sett på 124 tidligere studier med til sammen over 1,6 millioner deltakere.

Foreslår universell screening

Foreløpig gjøres det lite i Storbritannia for å screene rutinemessig for avhengighet av alkohol blant innlagte sykehuspasienter. Forskerne foreslår både at det innføres universell screening av alle sykehuspasienter for å kartlegge eventuelle alkoholrelaterte problemer, samt bedre kunnskap blant helsepersonell om alkoholrelaterte plager.

Ti og åtte ganger høyere

Prevalensen av alkoholrelaterte plager er allerede kjent å være høyere blant sykehuspasienter, men tallene har variert litt. Derfor er metaanalysen som man nå har fått fra Addiction -artikkelen, velkommen.

Den viser at en av fem sykehuspasienter drikker så mye alkohol at det kan være helseskadelig, mens en av ti kan sies å være avhengig av alkohol. Det er henholdsvis ti ganger og åtte ganger høyere enn blant gjennomsnittsbefolkningen i Storbritannia.

Fakta
Vær obs på disse

De vanligste somatiske tilstandene som kan skyldes et underliggende alkoholproblem:

  • brystsmerter og hjertebank ved inntak av alkohol
  • hode- og ansiktsskader, overfall, vold i hjemmet og ute
  • fall, bruddskader, hjernerystelse med promille
  • kollaps, kramper, blackout
  • mage-/tarmlidelser, infeksjon
  • nedsatt allmenntilstand, forsømmelse av hygiene
  • livskrise, depresjon, angst, forvirring, selvmordsforsøk
  • gjentatte innleggelser

Psykiatri og akuttmottak

Oppsummeringen fant også at skadelig alkoholbruk er mer vanlig blant innlagte psykiatriske pasienter, mens avhengighet av alkohol ble funnet hyppigst blant pasienter som kom via legevakt og akuttmottak.

Alkoholrelaterte tilstander er beregnet å koste National Health Service rundt 3,5 milliarder pund i året.

– Problemet er større enn antatt

Førsteforfatter av studien, lege Emmert Roberts fra King’s College i London, sier ifølge nettsiden Eurekalert: «Mange leger er klar over at alkoholrelaterte plager er vanlig blant sykehuspasienter, men våre resultater viser at problemet er mye større enn antatt. Dedikerte spesialiserte ‘alkoholomsorgsteam’ trengs for å sikre at dette store problemet blir adressert.»

bildet viser Ole Næss

Nasjonal retningslinje

I Norge er det anbefalt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for behandling av ruslidelser at «den somatiske helsetjenesten bør ha et kontinuerlig fokus på hvordan pasienter med rus- og avhengighetstilstander kan fanges opp og gis tilbud om hjelp».

Problemet er at arbeidsgruppen bak retningslinjen ikke finner god nok dokumentasjon til å kunne anbefale noen bestemte metoder i dette arbeidet.

Spør, men gjør ikke så mye mer i Norge

Siden 2013 har det også vært et krav i sykehusenes oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet at sykehusene skal identifisere og intervenere der pasienter kan ha alkoholrelaterte helseproblemer.

Sykepleien har spurt fire norske sykehus om de screener eller spør sine innlagte pasienter om alkoholbruk. De har alle rutiner for å spørre pasientene om alkoholbruk ved innkomstsamtalene.

– Men spørsmålet er hva de gjør med det, sier sosionom og rådgiver ved Stavanger universitetssjukehus, Ole Næss, og utdyper:

– Det hjelper ikke å screene hvis man ikke følger opp med intervensjon. Et annet problem er at vi vet ingen ting om hva som virker, bortsett fra å ha en restriktiv alkoholpolitikk, sier han.

Kartlegger etterlevelsen

Ole Næss kartlegger i sin doktorgrad hvordan norske sykehus etterlever det som står i oppdragsdokumentet. Han har fått en veldig liten svarprosent på sine spørreskjemaer han sendte ut til alle helseforetak: 13–14 prosent.

– Det står nok ikke så bra til med å følge intensjonen i dette oppdraget. Jeg kan med stor sikkerhet si at det ikke er mange sykehus som har en god historie å fortelle her, sier han.

To screeningmetoder

Ole Næss forteller om to ulike måter helsepersonell kan nærme seg spørsmålet om alkoholvaner i en somatisk helsekontekst, i denne nettsaken hos Oslo universitetssykehus:

– Helsepersonell kan reagere på kliniske tegn som tilsier at alkohol er medvirkende til pasientens helseproblem. Slik metodikk omtales gjerne som targeted screening (målrettet screening), clinical signs eller pragmatisk casefinding. Utgangspunktet for alkoholsamtalen blir her det oppståtte helseproblemet.

– Alternativt kan helsetjenesten spørre alle sine pasienter om alkoholvaner. Eksempler på slik «ren screening» er metoden som kalles «screening and brief intervention».

– Ulik metodikk og modellvalg krever ulik opplæring og ulik organisering av arbeidet, sier Næss.

I doktorgradsarbeidet han holder på med, vil han også se på hvordan helsepersonell opplever å jobbe med dette.

Tidlig oppdagelse – tidlig intervensjon

Ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) startet de i 2009 et prosjekt som het Tidlig oppdagelse ­– tidlig intervensjon. Det har nå blitt et permanent tilbud som to ruskonsulenter ved sykehuset er tilknyttet.

– Helsepersonell må være på ballen og snakke med pasientene om alkoholbruk. Vi kan jo anta at det er bedre enn bare å screene. Og det er bare bitte litt som skal til. Ved SUS ser vi at når pasientene gjøres oppmerksomme på sammenhengen mellom et helseproblem og alkoholbruken, så minker de forbruket sitt. Det er snakk om små dytt i fortrolige og tillitsfulle samtaler, sier Næss.

Les om prosjektet i Sykepleien nr. 13 fra 2009, side 38–41 i denne pdf-en.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse