Vil ha moms på silikonpupper, Botox og fettsuging

Botox-sprøyte klargjøres i forgrunnen for pasient i bakgrunnen.
VIL HA MOMS PÅ BOTOX: Skjønnhetsindustrien tapper statskassen for penger gjennom indirekte sponsing, mener Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet foreslår inn i regjeringens budsjettarbeid å innføre moms på kosmetisk kirurgi som utføres hos private aktører.

– Det har vært momsfritak for kosmetiske inngrep i veldig mange år. Jeg tror ingen har stilt spørsmål om hvorfor det egentlig er sånn. Kosmetisk kirurgi diskuteres på mange fronter i samfunnet. Jeg synes man først må begynne med å stoppe all direkte og indirekte subsidiering av kosmetisk kirurgi, sier helsepolitisk talsperson Åshild Bruun-Gundersen i Fremskrittspartiet til Dagbladet.

– Det er absurd at staten indirekte subsidierer brystforstørrelser, fettsuging, Botox, eller neseoperasjoner som er rent kosmetiske. Det er mange medisiner vi gjerne skulle kjøpt inn for disse pengene som kunne gitt bedre helse, sier hun.

Skiller mellom kosmetisk og medisinsk behov

Bruun-Gundersen understreker overfor avisen at hun skiller mellom medisinsk og kosmetisk kirurgi. Hun sier rekonstruksjon av bryst etter kreft og annen plastikkirurgi er en del av det offentlige helsevesenet og skal fortsatt være det.

De som ikke vurderes av det offentlige helsevesenet til å ha et medisinsk behov for å fikse på kroppen, burde betale 25 prosent av regningen til staten i form av moms, mener hun.

Støtte fra Ap

Bruun-Gundersen får støtte av Elise Bjørnebekk-Waagen, som sitter i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, skriver Dagbladet.

Innsparingsforslaget på helseområdet skal Frp fremme inn i regjeringens budsjettarbeid.

Les også:

Kunnskap om vulva kan bidra til god seksuell helse

VIL SE BEDRE UT: En del unge kvinner skammer seg så mye over utseendet på sin vulva, at de vurderer kosmetisk operasjon for å føle seg bedre. 

Hovedbudskap

I seksualitetsundervisning uttrykker unge kvinner bekymring knyttet til deres eget kjønnsorgan. Bekymringen er relatert til hvordan vulva ser ut, lukter og smaker. I tillegg er de unge kvinnene usikre på kjønnshår og onani. Media, porno og ulike kulturer kan bidra til negative oppfatninger om kjønnsorganet. Forskning viser at kunnskap om kjønnsorganet kan bidra til god seksuell helse. I denne artikkelen diskuterer jeg hvordan seksualitetsundervisning kan forebygge at unge kvinner danner negative oppfatninger om eget underliv.

Unge kvinner lurer ofte på om deres kjønnslepper er for store eller om deres underliv lukter vondt. Flere synes det er ekkelt å onanere eller å se seg selv i speilet for å bli kjent med seg selv. I denne fagartikkelen, som er skrevet etter inspirasjon fra en hjemmeeksamen i den tverrfaglige videreutdanningen i seksuell helse og seksualitetsundervisning ved Oslomet, drøfter jeg hvordan seksualitetsundervisning kan bidra til å forebygge at unge kvinner danner seg negative oppfatninger av eget underliv.

Jeg jobber som psykiatrisk sykepleier og prosjektleder i Stiftelsen Sex og Samfunn i Oslo. Fagartikkelen tar utgangspunkt i møter med unge kvinner i seksualitetsundervisningen for niende klasse-elever og i Stiftelsen Sex og Samfunn klinikken i Oslo. Jeg møter daglig unge kvinner som mangler god kunnskap om eget underliv.

I et sosialt og digitalisert samfunn har unge mennesker tilgjengelig informasjon om kropp og seksualitet på nettet, for eksempel i sosiale medier. Ulempen med informasjon på internett er at informasjonen om seksuell helse ofte er overfladisk, og ikke fakta- og forskningsbasert. Det kan være vanskelig for unge mennesker å skille mellom god og lite god