fbpx Nå blir tittelen «helsesykepleier» oftere brukt enn «helsesøster» Hopp til hovedinnhold

Nå blir tittelen «helsesykepleier» oftere brukt enn «helsesøster»

Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet
RASKT BYTTE: Seksjonssjef Daniel Ims i Språkrådet synes innføringen av den nye, kjønnsnøytrale yrkestittelen «helsesykepleier» har gått raskere enn forventet. Foto: Moment Studio

– Vi trodde det ville gå raskt, men kanskje ikke raskt, sier Daniel Ims i Språkrådet.

Det tok et halvt år fra tittelen «helsesykepleier» ble offisielt innført, til den overtok som den dominerende benevnelsen i norske medier.

I sommer ble det nemlig for første gang registrert flere forekomster av ordet «helsesykepleier» enn av «helsesøster» hos medieovervåkingstjenesten Retriever.



Raskere enn forventet

– Vi trodde det ville gå raskt, men kanskje ikke raskt.

Det sier Daniel Ims, som er sjef for seksjonen for språkrøkt og språkrådgivning i Språkrådet.

Han tror det er flere grunner til at innføringen av den nye tittelen har gått såpass hurtig.

Det hjelper nok også at viktige grupper, som Norsk Sykepleierforbund og politikere ønsket endringen.

Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet

– En viktig målgruppe for tittelen er barn og unge, som raskt tar nye ord i bruk.

Han mener det også bidrar at det er snakk om en formell yrkestittel. Det gjør at ordet inkluderes i offentlige dokumenter og partiprogram.

– Det hjelper nok også at viktige grupper, som Norsk Sykepleierforbund og politikere, ønsket endringen.

Foreslått i 2009

Tittelen «helsesykepleier» dukket faktisk opp så tidlig som i 2009. Dette var nemlig et av drøyt 40 forslag som kom inn da Sykepleien ba sine lesere om å komme med kjønnsnøytrale titler for yrkene «jordmor» og «helsesøster».

I 2015 vedtok Norsk Sykepleierforbund å jobbe for kjønnsnøytrale titler. I slutten av mai 2018 vedtok det som den gangen het Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund å anbefale «helsesykepleier» som ny kjønnsnøytral yrkestittel på sine medlemmer.

Ved nyttår 2019 ble altså den nye tittelen offisielt innført.

Gikk forbi i sommer

I mai 2018 registrerte medieovervåkingstjenesten Retriever den nye tittelen i 13 artikler, mens den gamle dukket opp hele 611 ganger. Det vil si at «helsesøster» den gang ble brukt i drøyt 98 prosent av omtalene av yrkesgruppen, sammenliknet med 2 prosent for «helsesykepleier».

Juli i år passerte derimot den nye tittelen den gamle i bruk, i alle fall i avisspaltene. Da ble det registrert 308 artikler med «helsesykepleier», sammenliknet med 229 med «helsesøster».



Fornøyd faggruppe

– Vi er enige med Språkrådet her: Dette har gått raskere enn vi ventet.

Det sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo, som er leder i Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund.

Hun sier seg veldig fornøyd med gjennomslaget den nye tittelen har fått og tror mye medieomtale og en viss debatt om tittelen har bidratt.

– Det ble dermed ikke så mye behov for informasjon fra sentralt hold som det ellers kunne vært. Vi hadde likevel en kampanje der vi brukte våre informasjonskanaler og samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet for å få informasjonen ut til alle kommuner. 

– Hender det at du selv forsnakker deg og sier «helsesøster» i dag?

– Nei, det tror jeg ikke. Det ordet bruker jeg eventuelt bare når jeg snakker om yrket i historisk sammenheng.

Les også:

Ni mannlige helsesykepleiere i farta

Portrett av helsesykepleierstudent ved Oslomed, Anders Jungersen Andresen
STUDENT: Anders Jungersen Andresen studerer for tiden til helsesykepleier ved Oslomet. Drømmen er å jobbe med ungdom. Foto: Kristin Mehlum, Oslomet

Etter navnebyttet fra helsesøster til helsesykepleier har langt flere menn søkt seg til studiet. Nåløyet er trangt, men totalt er det ni som har fått studieplass i år.

Da Sykepleien i fjor foretok en kartlegging, fant vi totalt 11 mannlige helsesøstre, som tittelen lød den gangen, i arbeid ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten her i landet.

Siden har et par flere kommet til, og i år har ytterligere ni fått plass ved linjer som kvalifiserer til jobb som helsesykepleier.

Totalt ligger det med andre ord an til at antallet menn i yrket dobles innen relativt kort tid.

Her studerer menn til helsesykepleier
  • 5 ved Oslomet, oppstart i vår
  • 2 ved Universitetet i Sørøst-Norge, Porsgrunn, oppstart i høst
  • 1 ved NTNU i Trondheim, oppstart i høst
  • 1 ved VID vitenskapelig høyskoles masterstudium i sykepleie med kommunehelsetjenesteperspektiv, som kvalifiserer til stillinger som helsesykepleier, oppstart i høst

Fem i Oslo

Ved høstens Samordna opptak har fire menn fått tilbud om, og takket ja til, plass på studier som kvalifiserer til jobb som helsesykepleier.

I tillegg til de fire som starter opp i disse dager, startet fem menn i vår på helsesykepleierstudiet ved Oslomet. Anders Jungersen Andresen er en av disse.

– Hvorfor vil du bli helsesykepleier?

– Det korte svaret er at jeg inspirert av å se «helsebror» Per Arthur Andersen på «God morgen Norge». Jeg følte jeg ikke fikk brukt hele meg på sengepost, og at jeg hadde ressurser som kunne utnyttes bedre som helsesykepleier. Arbeidstid og -mengde i forhold til lønn var også en motivasjon.

Det er fortsatt mangel på menn i yrket, men det er fint at det nå blåser en annen vind.

Anders Jungersen Andresen, helsesykepleierstudent

– Lever studiet opp til forventningene så langt?

– Ja, og jeg gleder meg veldig. Men som i sykepleierutdanningen så er det jo noen ting man interesserer seg mer for enn annet. Jeg ønsker for eksempel å jobbe med ungdom, heller enn med små barn, i alle fall i første omgang.

– Hva tenker du om at det er ni menn som starter på en slik utdanning i år?

– Det er veldig fint! Det er fortsatt mangel på menn i yrket, men det er flott at det nå blåser en annen vind.

Mange menn søker

Ifølge en kartlegging NRK Telemark gjorde tidligere i sommer, var det tre ganger så mange menn som søkte seg til helsesykepleierstudiet ved Samordna opptak i år sammenliknet med forrige opptaksrunde, den gang tittelen var «helsesøster».

Dette er en svært populær utdanning, og nåløyet for å komme inn er trangt.

Ved Universitetet i Stavanger var det for eksempel i år 497 søkere til 25 plasser ved masterutdanningen i helsesykepleie. 14 menn søkte. Ingen av disse fikk plass.

– Helsesykepleie er et av våre mest populære studier på masternivå, og poenggrensen til studiet har økt fra forrige opptak for to år siden, forteller Hilde T. Frick ved opptakskontoret.

4475 ville bli helsesykepleier

Samlet sett hadde 4475 helsesykepleier som sitt førstevalg ved Samordna opptak i 2019. Det innebærer en økning på rundt 24 prosent sammenliknet med forrige opptaksrunde ved de ulike studiestedene.

Samtidig økte antallet menn som søkte med 214 prosent, fra 29 ved forrige opptaksrunde til 91 i år.

1. januar 2019 ble yrkestittelen offisielt endret fra helsesøster til helsesykepleier.

– En kjønnsnøytral tittel sender et viktig signal om at menn er velkomne til yrket, uttalte leder for Landsgruppen av helsesøstre NSF, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, til Sykepleien i forbindelse med at navneendringen ble endelig godkjent av Stortinget.