– Må se på årsak, lokalisasjon og karakter, ikke bare intensitet

I denne artikkelen på sykepleien.no peker sykepleier og forsker Randi Dovland Andersen på svakheter ved å bruke observasjonsskalaer til pasienter som ikke selv kan rapportere om smerte. Andersen er ansatt på Sykehuset Telemark og tok doktorgrad om barns smerter i 2018.

Barnesykepleier Anja Smeland er enig med Dovland Andersen i at observasjonsskalaene ikke kan brukes som eneste vurderingsverktøy.

Men, til tross for svakheter, håper hun det ikke vil føre til at sykepleierne slutter å bruke skalaene.

– Om ikke sykepleiere systematisk vurderer smerte, ser vi at barna blir undervurdert og underbehandlet, sier hun.

Opplæring svært viktig

Smeland er barnesykepleier med klinisk master i barn og smerte og har vært med å utarbeide den nasjonale fagprosedyren om smertevurdering av barn. 

Les den her: Smertevurdering av barn 0–18 år

Hun påpeker at verktøy basert på observasjon aldri vil bli helt optimale, med tanke på definisjonen av smerte som et subjektivt og sammensatt fenomen. 

Smeland mener smerteforskere må videreutvikle verktøyene, mens klinikerne bør bruke de som allerede er i bruk som hjelpemidler.

Hennes erfaring er at opplæring er svært viktig.

Blant annet har hun ved bruk av én observasjonsskala erfart at sykepleiere har tolket mens de har observert barnet. Meningen er at de først bare skal se, så notere ned skåren og så tolke og sette det de finner inn i en kontekst.

– Må aldri brukes instrumentelt

Hun peker, som Randi Dovland Andersen, på at det kan være mange grunner til at barn har vondt. Og at verktøy aldri må brukes instrumentelt, som at en skår automatisk innebærer medikamenter.

– Barns smerter må vurderes med tanke på årsak, lokalisasjon og karakter, ikke bare intensitet, understreker Anja Smeland.

– Om årsaken til smerten er at gipsen er trang, er ikke morfin riktig tiltak, sier hun.