Å pleie covid-19-pasienter har vært en belastning for mange sykepleiere
Sykepleiere i frontlinjen under koronapandemien har søvnproblemer, symptomer på angst og depresjon og er redde for å smitte sine nærmeste.
Koronapandemien har gitt mange sykepleiere og ledere nye faglige utfordringer. Her har vi samlet en rekke fag- og forskningsartikler som kan være til hjelp.
Sykepleiere i frontlinjen under koronapandemien har søvnproblemer, symptomer på angst og depresjon og er redde for å smitte sine nærmeste.
Under pandemien har familier med premature barn fått mulighet til å reise hjem tidligere og bli fulgt opp digitalt. Det har vært et kjærkomment tilbud til dem.
Flere forhold påvirker om injeksjonen blir satt i muskelen eller fettet: deltamuskelens og fettlagets tykkelse i forhold til vekt, personens alder og hvilket grep som benyttes.
Under pandemien har dagaktivitetstilbud og sammenkomster for eldre vært avlyst og stengt. Eldre er blitt mer ensomme og isolerte, og belastningen på de pårørende har økt.
I et studieår preget av nedstengning og karantene har klinisk praksis og utdanningsinstitusjonene samarbeidet om simulering i smittevernutstyr, virtuell simulering og online debrifing.
Respiratorbehandling kan føre til komplikasjoner, og forlenget respiratortid øker risikoen. Da er det bekymringsverdig at avvenningen fra respirator ikke alltid er kunnskapsbasert.
Mageleie kan forårsake trykksår, perifer nerveskade og fuktrelaterte hudskader. En ny anbefaling foreslår tiltak som kan redusere risikoen for slike komplikasjoner.
Grundige forberedelser, godt informert samarbeid og respekt for den enkeltes frykt kan dempe smerteopplevelsen, øke kontrollen og forebygge negative opplevelser hos den som skal vaksineres.
Dråper, dråpekjerner og aerosoler kan smitte over større avstander enn antatt. Hvis vi skal få kontroll over pandemien, bør alle smitteveiene avbrytes.
Mange sykepleiere opplever at smittevernloven trumfer faglig forsvarlighet og menneskelige hensyn. De forteller om en ledelse som har vært fraværende under pandemien.
Når smittevernprosedyrer blir endret på grunn av mangel på utstyr, øker faren for at helsepersonell og pasienter blir smittet av SARS CoV-2-viruset. Likevel har prosedyrer blitt endret under pandemien.
Det forskes intenst på koronaviruset. Hva vet vi så langt om respirasjonssvikt ved covid-19, og hvordan kan pasientene få best mulig helsehjelp?
Masker, beskyttelsesbriller og visir gir trykksår på nesen og pannen. Strikken gnager bak ørene. Huden i ansiktet og på hendene blir tørr, sprekker og klør. Hva kan du gjøre for å minimere slike problemer?
Maskebehandling kan gi pasienter med pustebesvær klaustrofobi, trykksår og andre former for ubehag. Sykepleiere kan forebygge og lindre, og på den måten optimalisere behandlingen.
Et kurs som varte i tre timer, samt klistremerker, lommekort og smittestrikk fikk helsepersonell til å følge retningslinjer for bruk av beskyttelsesutstyr i arbeid med isolerte pasienter.
Når en pasient skal dø hjemme, bør et medikamentskrin med lindrende legemidler være tilgjengelig. Ikke alle sykepleiere føler seg trygge på når de skal gi disse medikamentene.
Intensivpasienter kan bli fysisk og psykisk stresset under sitt sykehusopphold. Denne artikkelen drøfter hvordan posttraumatisk stresslidelse kan forebygges hos pasienter etter at de er utskrevet fra intensivavdelingen.
ARDS forårsaker alvorlig hypoksisk respirasjonssvikt. Mageleie kan bidra til gunstige fysiologiske effekter og kan være et behandlingsalternativ ved ARDS.
Et fåtall elever hadde fått informasjon om at de kunne ta kontakt med helsesykepleieren da skolene var stengt. Heller ikke mange benyttet seg av chat eller hjelpetelefon.
Mødre som mottok hjemmebesøksprogrammet «Nye familier», hadde hatt mest kontakt. Men mer enn en tredjedel av alle mødrene oppga at de ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon om helsestasjonstilbudet.
Smitteverntiltakene kan ha hatt en negativ innvirkning på hjelpen førstegangsfødende fikk med amming på barsel. Det var også mer bruk av morsmelkerstatning enn normalt.
Sykehjem har hatt bedre rutiner, opplæring av personell og tilgang på testing og smittevernutstyr under koronapandemien enn det som er kommet frem i mediene.
Når smittevernprosedyrer blir endret på grunn av mangel på utstyr, øker faren for at helsepersonell og pasienter blir smittet av SARS CoV-2-viruset. Likevel har prosedyrer blitt endret under pandemien.
Multidimensional Dyspnea Profile er det første instrumentet på norsk som måler flere dimensjoner av dyspné, uavhengig av underliggende sykdomstilstand.
De etterlatte følte at de opprettholdt et bånd til avdøde gjennom dagboken fra intensivoppholdet. Den bidro også til å strukturere en kaotisk tid og gjorde det lettere å få ut følelser.
To modeller kan hjelpe oss med å forstå hvorfor noen foreldre velger å ikke vaksinere barna sine. For noen foreldre er helse et individuelt valg, mens andre mangler sosial tilhørighet.
Røyking kan være en risikofaktor for å utvikle covid-19. Her får du hjelp til å slutte å røyke nå som vi har et aktivt koronautbrudd.
Smitteverntiltak kan være vanskelige og tidkrevende å følge. Her er gode råd om hva som må til for at helseinstitusjoner skal lykkes med slike tiltak.