fbpx Stor studie: Hpv-vaksinen beskytter mot livmorhalskreft Hopp til hovedinnhold

Stor studie: Hpv-vaksinen beskytter mot livmorhalskreft

Bildet viser en arm det blir satt hpv-vaksine i.
ET STIKK FOR Å FOREBYGGE KREFT: Hpv-vaksinen gis i sjuende klasse på barneskolen. Illustrasjonsfoto: Ørjan Deisz/Bergens Tidende/NTB

- Det er noe vi har antatt, og som vi nå kan vise i en stor, individbasert studie, sier forsker.

Målet med å vaksinere mot humant papillomavirus (hpv) er å redusere risikoen for livmorhalskreft.

Men siden denne typen kreft utvikles over år, eller årtier, og vaksinen er relativt ny, har det ikke vært mulig å påvise en sammenheng på befolkningsnivå mellom vaksine og kreft.

Det er tidligere vist at vaksinen beskytter mot utvikling av celleforandringer, som kan føre til livmorhalskreft.

Stor, individbasert studie

Nå viser en stor studie at hpv-vaksinen reduserer forekomsten av livmorhalskreft på befolkningsnivå.

– Det er noe vi har antatt, og som vi nå kan vise i en stor, individbasert studie, sier Jiayao Lei i en pressemelding fra Karolinska institutet.

Lei er en av forskerne bak studien, som er publisert i The New England Journal of Medicine.

Les den her: HPV Vaccination and the Risk of Invasive Cervical Cancer

Bildet viser Ian Frazer som holder opp en vaksine.
FØRSTE VAKSINE: Ian Frazer står klar med hpv-vaksinen Gardasil i 2006, da den først ble lansert. Frazer hadde siden 1990-tallet jobbet med å utvikle en slik vaksine. Omtrent samtidig ble også hpv-vaksinen Cervarix lansert. Foto: Mick Tsikas/EPA/NTB

Best effekt med vaksine tidlig

Livmorhalskreft står i en særstilling, fordi det er en type kreft som kan forebygges. Både ved å screene for celleforandringer, og ved å vaksinere.

De første hpv-vaksinene ble godkjent i USA i 2006 og tatt inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet fra 2009. Vaksinen tilbys i sjuende klasse, og tanken er at den gir best beskyttelse dersom den gis før seksuell debut.

Hpv smitter gjennom seksuell kontakt.

Den nye studien viser at vaksinen hadde størst effekt blant dem som var vaksinert før de fylte 17. 

De hadde 88 prosent lavere risiko for å utvikle denne kreftformen, mens kvinner som ble vaksinert da de var mellom 17 og 30, hadde 50 prosent lavere risiko.

Fulgte 1,7 millioner kvinner

Studien fulgte nesten 1,7 millioner kvinner i alderen 10 til 30 år, over en periode på elleve år. Drøyt 500 000 av disse kvinnene fikk hpv-vaksine, de fleste av dem før de ble 17.

19 av de vaksinere utviklet livmorhalskreft, mot 538 av de uvaksinerte. Det tilsvarer 47 versus 94 per 100 000 kvinner, ifølge pressemeldingen fra Karolinska institutet.

Per Spären, en av medforfatterne på studien, sier i samme pressemelding at studien viser at vaksine kan redusere risikoen for livmorhalskreft betraktelig, særlig om den tas i ung alder. 

– Dette gir sterk støtte til fortsatt å tilby hpv-vaksine til barn og ungdom gjennom allmenne vaksinasjonsprogrammer, mener han.

Sverige: Vil tilby vaksine ved celleprøve 

I Norge har det også vært gitt et tilbud om gratis opphentingsvaksine. Det vil si at de kvinnene som var akkurat for gamle til å få vaksinen da den ble innført i 2009, fikk muligheten til å ta den i et begrenset tidsrom på to år. Nesten 140 000 kvinner benyttet seg av dette tilbudet, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

I Sverige planlegger man også grep for å tilby vaksinen til de som var for gamle da den ble innført. Her er planen å tilby vaksine når kvinnene kommer for å ta sin første celleprøve.

Det er Vårdfokus som skriver dette.

Ifølge lege og hpv-ekspert Joakim Dillner er målet at så mange unge som mulig skal bli immune, siden det i prinsippet er unge voksne som i størst grad sprer viruset.

Hpv
  • Står for humant papillomavirus
  • Smitter seksuelt
  • Infiserer slimhinner i blant annet livmorhals
  • De fleste blir kvitt viruset, men noen får en vedvarende infeksjon som kan gi celleforandringer og kreft
  • To typer hpv, 16 og 18, er oftest årsak til kreft i livmorhalsen
Les også:

Kreften som kan forhindres

Biildet viser en partikkel av hpv fremstilt som datagrafikk.
Partikkel av hpv fremstilt som datagrafikk. Foto: Science Photo Library/NTBScanpix

Et virus har skylden for kreft i livmorhalsen.

I 2008 fikk Harald zur Hausen Nobelprisen i medisin sammen med Francoise Barré-Sinoussi og Luc Montagnier. De ble priset for å ha oppdaget to virus som gir alvorlig sykdom hos mennesker. Barré-Sinoussi og Montagnier fikk den for å ha oppdaget hiv. Zur Hausen for å ha oppdaget hpv. 

Erkjennelse

Hpv regnes i dag for å være skyld i 5 prosent av all kreft. Særlig i livmorhals, men også i vulva, vagina, penis, anus, munn, nese og svelg. 
Men erkjennelsen at det var en sammenheng mellom dette viruset og kreft var ikke opplagt. Kjønnsvorter satte zur Hausen på sporet.

Bildet viser penis med kjønnsvorte.
Kjønnsvorter skyldes hpv 6 og 11. De er plagsomme, men ufarlige. Her på penis til en 19 år gammel mann. Foto: Science Photo Library/NTBScanpix

Smitte

I 1972 begynte han å forske på livmorhalskreft. Han skriver selv at det lenge hadde vært mistanke om at denne kreftformen skyldes et smittestoff, og Herpes simplex type 2 var hovedmistenkt. 
Men zur Hausen hadde bitt seg merke i rapporter om kjønnsvorter som utviklet seg til ondartete svulster. At det var funnet hpv-partikler i slike vorter, vekket mistanke om at viruset også forårsaker livmorhalskreft.

Fotvorter

Fra før var det kjent at hpv gir både kjønnsvorter og vorter på hender og føtter.
Zur Hausen undersøkte derfor vevsprøver av vorter, og fant hpv-partikler i vevsprøver fra fotvorter, men ikke i vevsprøver fra kjønnsvorter eller livmorhalskreft. Det var det første hintet om at det finnes flere typer hpv. Noen typer gir vorter på hender og føtter, andre gir kjønnsvorter og noen typer kan gi kreft. 
I årene framover isolerte han og kollegene ­flere hpv-typer.

Bildet viser Harald zur Hausen.
Harald zur Hausen i laboratoriet sitt i Heidelberg, Tyskland, i oktober 2008. Foto: NTBScanpix

På sporet

I 1979 klarte zur Hausen å isolere og klone hpv-arvestoff, hpv 6, fra en kjønnsvorte. Spørsmålet nå var om det samme arvestoffet var i vevsprøver med livmorhalskreft. Skuffende nok var det ikke noe hpv 6 å finne i dem.
Men kort etter isolerte de en nær slektning av hpv 6: hpv 11. Og denne typen fant de igjen i en vevsprøve med livmorhalskreft. Også i andre vevs­prøver fant de spor av hpv, og det fikk dem til å spekulere på om disse hpv-sporene kunne ­være fra nære slektninger av hpv 11.

Gjennombrudd

I 1983 påviste zur Hausen og kollegene hpv 16, og denne hpv-typen fant de i igjen i rundt halvparten av vevsprøvene med livmorhalskreft. I 1984 påviste de hpv 18, som de fant igjen i rundt 20 prosent av vevsprøvene.
Det ble raskt klart at både hpv 16 og 18 spiller en viktig rolle i utviklingen av livmorhalskreft.
Senere er det påvist flere typer, blant dem 31, 33 og 45, som også kan gi kreft. Det anslås at det finnes mellom 100 og 200 hpv-typer totalt. De fleste er ufarlige, 15 har potensial til å lage kreft.

Vaksine

Zur Hausen tok tidlig kontakt med lege­middelselskaper i håp om å utvikle en vaksine.­ Det mislyktes, fordi man antok at det ikke var noe marked. 
Men dette synet endret seg, og i 2006 ble to vaksiner mot hpv godkjent i USA. Fra 2009 ble hpv-vaksinen tatt inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. I Norge valgte man Gardasil, som er såkalt firevalent. Den beskytter mot hpv 6 og 11, som gir kjønnsvorter, og hpv 16 og 18, som kan gi celleforandringer og kreft.
En ny hpv-vaksine, som er såkalt nivalent, er nå til godkjenning i USA. Den beskytter mot sju hpv-typer som kan gi kreft, i tillegg til de to typene­ som gir kjønnsvorter.

Bildet viser at hpv-vaksine gis.
I Norge tilbys vaksine til jenter i sjuende klasse. Foto: Science Photo Library/NTBScanpix

Diskusjon

Men vaksinen møtte først motstand. En innvending var at den er lite utprøvd, en annen at det ennå ikke er bevist at den faktisk beskytter mot livmorhalskreft. Denne kreftformen utvikler seg over flere år, noen ganger tiår, og derfor er det ennå ingen studier som konkluderer med at vaksinen forhindrer kreft. Men det er påvist nedgang i celleforandringer som kan føre til kreft, og man anser det som sannsynlig at det om noen år vil bli påvist nedgang også i krefttilfeller. 
I både Australia og Danmark, som begge var tidlig ute med vaksinen, er det registrert stor nedgang i forekomst av kjønnsvorter og celleforandringer hos dem som har fått vaksine.

Sex

Vaksinen skal helst settes før jentene er seksuelt aktive og kommer i kontakt med viruset. Derfor gis den i sjuende klasse. Det var frykt for at vaksinen skulle gi en falsk trygghet og føre til mer ubeskyttet sex, men ingenting tyder på at det har skjedd.
I Norge er det til nå gitt 300 000 doser Gardasil, og bivirkningene regnes som beskjedne.

Gutter

Fordi vaksinen har vist seg trygg og effektiv, diskuteres det også om den skal gis til flere.­ Eksperter på hpv har argumentert for at den også bør gis gutter og at eldre jenter enn dem som går i sjuende bør få tilbudet.
For vaksinen har vist seg å være effektiv også hos dem som har hatt sex. Det er ikke sikkert de har blitt smittet ennå, eller de kan ha blitt smittet­ og kvittet seg med viruset, og derfor ha nytte av vaksinen. Eller de kan være smittet med hpv 16, men ikke 18, og derfor få delvis beskyttelse.

Etter operasjon

Det var et håp om at vaksinen ville hjelpe også dem som var smittet. Men det har vist seg at en pågående hpv-infeksjon ikke har effekt av vaksinen, og den kan derfor ikke brukes som behandling.
Det som derimot har vist seg, er at kvinner som opereres for alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, har lavere risiko for nye forandringer dersom de vaksineres etter operasjonen. Da unngår de ny hpv-smitte fra partner eller de unngår å smitte seg selv dersom de har hpv andre steder på kroppen.

Egen teori

Hvert år er det rundt 500 000 tilfeller av livmorhalskreft i verden. Kreften rammer hardest i fattige land, uten screeningprogrammer. Vaksine og screening til flere kan i teorien hindre nesten all denne kreften, som ofte­ rammer unge kvinner.
Da Harald zur Hausen fikk Nobelprisen ble han hedret for å ha gått mot etablerte sannheter og hatt tro på sin egen teori. En teori som har gitt ny kunnskap om hvordan kreft oppstår og mulighet til å forebygge den.

Bildet viser Harald zur Hausen som nettopp er tildelt Nobel-prisen i medisin for 2008.
Harald zur Hausen under Nobel-seremonien i Stockholm i 2008. Foto: NTBScanpix

Kjønnsvorter satte zur Hausen på sporet.