fbpx Norge kan trenge langt flere omsorgsplasser enn antatt Hopp til hovedinnhold

Norge kan trenge langt flere omsorgs­plasser enn antatt

Portrett av Erling Holmøy, forsker i SSB
FLERE TRENGER PLASS: Ifølge forsker i Statistisk sentralbyrå, Erling Holmøy, har nye demografiske beregninger bidratt til at anslagene for fremtidige omsorgsbehov må oppjusteres. Foto: Tom Kolstad, NTB

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå anslår at behovet for omsorgsplasser i Norge kan dobles, eller i verste fall mer enn tredobles, innen 2060.

– Riktignok er det grunn til å tro at en befolkning som lever lenger, er noe friskere på hvert alderstrinn, men folk får også flere år med omsorgsbehov.

Det sier forsker i Statistisk sentralbyrå, Erling Holmøy, til Sykepleien.

Holmøy er en av forfatterne bak rapporten «Etterspørselen etter omsorgsplasser med heldøgnsbemanning mot 2060» som ble lagt frem denne uken.

Kan bli 3,5 så stort behov

Gitt visse forutsetninger anslås det her at Norge i år 2060 vil kunne få behov for rundt 133 000 heldøgnsbemannede omsorgsplasser (HDOP), mot 65 353 i 2017. Det vil si en dobling.

Selv om bruken av omsorgstjenester minsker for folk på et gitt alderstrinn fordi helsetilstanden bedres, betyr det mer for omsorgsbehovet at folk trenger slike tjenester i en lengre periode når de lever lenger

Erling Holmøy, forsker hos SSB

Forutsetningene i denne såkalte referansebanen er blant annet at nåværende politikk og omsorgsinnsatsen fra familiemedlemmer ikke endres, samtidig som helsetilstanden til befolkningen bedres over tid.

I rapportens minimums- og maksscenarioer anslås HDOP-behovet i 2060 til henholdsvis 109 300 og 228 300.

I maksscenarioet anslås det med andre ord at behovet for omsorgsplasser kan bli 3,5 ganger så stort i 2060 som det var i 2017.

Forutsetningene for dette scenarioet er at verken den generelle helsetilstanden til befolkningen, pårørendes innsats eller dagens politikk endres.



 

Høyere anslag enn i 2016

Estimatene i den ferske rapporten er høyere enn i en liknende SSB-rapport fra 2016.

I begge rapportene skilles det skilles mellom omsorgsboliger og plasser på institusjoner, og differansen i anslagene er klart størst når det gjelder institusjonsplasser.



 

Holmøy forklarer økningen med nye demografiske beregninger fra 2018, som indikerer at flere av oss vil overleve til alderstrinn der bruken av omsorgstjenester er høy.

– Selv om bruken av omsorgstjenester minsker for folk på et gitt alderstrinn fordi helsetilstanden bedres, betyr det mer for omsorgsbehovet at folk trenger slike tjenester i en lengre periode når de lever lenger, påpeker forskeren.

Vil kreve mer arbeidskraft

Den nye rapporten inngår i et prosjekt der man også har sett på fremtidig behov for arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren.

En rapport om dette temaet ble lagt frem i fjor vår. I referansebanen her ble det estimert at antall årsverk i sektoren måtte dobles fra 2017-nivået.

Les også:

De neste fem årene forsvinner 500 intensivsykepleiere

Paula Lykke
FOR FÅ: I dag utdannes det 140–170 intensivsykepleiere hvert år. Det mener Paula Lykke er for lite. Foto: Privat

Intensivsykepleierne vil ha 100 ekstra utdanningsstillinger for intensivsykepleiere. En positiv helseminister ville imidlertid ikke gi dem løfter på dagens møte.

I formiddag møtte leder av NSFs faggruppe for intensivsykepleierne, Paula Lykke, helseminister Bent Høie.

– Hva snakket dere om?

– Vi ba Høie om å få 100 utdanningsstillinger for intensivsykepleiere i tillegg til de utdanningsstillingene vi har i dag, sier Lykke.

500 forsvinner

I dag utdannes det 140–170 intensivsykepleiere hvert år. Det mener intensivlederen er for lite.

– I løpet av de neste fem årene vil rundt 500 intensivsykepleiere gå av med pensjon. I tillegg er dagens tilgang på intensivsykepleiere for lav i forhold til behovet. Vi ønsker derfor at det opprettes 100 ekstra utdanningsstillinger, slik at tilgangen på intensivsykepleiere styrkes, sier hun.

– Sa Bent Høie ja?

– Han holder kortene tett til brystet, men jeg opplevde at han lyttet til våre argumenter og var positiv. Vi håper helseministeren vil gi oss en forsinket julepresang i forbindelse med oppdragsdokumentet over nyttår, sier Lykke og legger til:

– Jeg hørte Bent Høie på pressekonferansen. Der sa han at en intensivseng er mer enn én seng og teknisk utstyr. Det opplever jeg som at helseministeren anerkjenner vår kompetanse, og det gjør meg optimistisk med tanke på våre krav, sier Lykke.

Vil ha bemanningsnorm

I tillegg til flere utdanningsstillinger ba intensivsykepleierne om at det lages faglig retningslinje om forsvarlig og riktig bemanningssammensetting på intensivavdelinger

– Alle vil være tjent med at det finnes en faglig standard på hvordan bemanningen skal se ut på en intensivavdeling, sier Lykke.

Intensivsykepleierne vil også at myndighetene klargjør fordelingen av utdanningsstillinger som skal gå til videreutdanning innen AIOBK-sykepleie.

– I dag er det bare satt et minstemål på at det skal videreutdannes minimum 450 sykepleiere innen AIOBK. Det vil bli mye enklere og forutsigbart for alle disse spesialiseringene om tallene fordeles ned på hver enkelt utdanning, sier Lykke.

Nå håper faggruppelederen at intensivsykepleierne vil gå en lystigere vår i møte – hvis helseministeren kommer med en forsinket julegave først.