Flere personer med demens enn antatt – og det vil øke

Det har tidligere vært anslått at det er mellom 70 000 og 104 000 personer med demens i Norge. Aldring og helse lanserte 2. desember en studie der de fastsetter tallet på antallet personer med demens i Norge til 101 118.

«Betydelig flere med demens i Norge en tidligere antatt», skriver de.

Plasserer antallet på norgeskartet

Et interaktivt norgeskart ble også lansert. Det skal vise økningen i antall personer med demens i både fylker og kommuner for de neste fem, ti, tjue og tretti årene.

Blant annet viser kartet at andelen personer med demens i Viken i 2020 er på 1,85 prosent, mens den i 2025 vil være 2,09 prosent. I 2030 vil det være 2,44 prosent, ifølge kartet.

Tallene er basert på undersøkelser der alle nordtrøndere som er 70 år eller eldre, ble invitert til å delta for å gjennomføre både fysiske og kognitive tester.

Demensforekomst blant dem under 70 år ble hentet fra en annen studie i Trøndelag.

Senere har tallene fra undersøkelsene blitt standardisert for Norges befolkning, med hjelp av Folkehelseinstituttet, ifølge Aldring og Helse.

Over dobbelt så mange om tretti år

Geir Selbæk er forskningssjef i Aldring og Helse og prosjektleder i studien som ble lansert.

– Hvis vi ser på 2050, som er tretti år frem i tid, så vil vi ha 2,4 ganger så mange med demens som vi har i dag. Hvis det betyr at vi trenger tilsvarende sykehjemsplasser og tilsvarende mer omfattende hjemmetjenester i kommunene, så tror jeg de fleste vil mene at det er veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å greie å dimensjonere til det.

Mener vi må tenke på nytt

Selbæk mener vi må tenke nytt for å finne en løsning på kapasitetsproblemet.

– Du kan jo si «ja, da må vi bygge flere sykehjem tilsvarende økningen på 2,4 ganger, så må vi ha 2,4 ganger så mange sykepleiere og annet personell på sykehjemmene». Men de finnes jo ikke.

– Og det blir enda mer tydelig, fordi mens vi får denne økningen, så vil det relativt sett bli færre som kan besette disse stillingene. Dette er særlig merkbart i distriktskommunene som har den største andelen eldre, og den minste andelen av folk i den aldersgruppa som skal utføre tjenesten.

Mener mulig løsning er bærekraftig frivilligarbeid

– Hvordan skal vi tenke nytt?

– Det ene er at familiene kanskje må bidra mer i det som det offentlige har tatt seg av. Jeg tror at samtidig som det blir flere eldre med demenssykdom, så blir også flere eldre friske. Så vi må kanskje lage flere bærekraftige systemer for frivilligarbeid som kan være med å avhjelpe noe. Vi må også ha bærekraftige systemer for familier som hjelper til.

– Men et dilemma som vi kjenner fra før, er at det gjerne er kvinner som tar seg av disse omsorgsoppgavene, sånn sett så har det et kjønnsperspektiv.

Og vi må tenke raskt

Selbæk mener vi må bruke tiden til å tenke nå, før økningen er blitt for stor.

– Jeg tenker vi bør bruke mye «mentale muskler» og ressurser på å tenke på hvordan vi skal møte dette.

– Grunnen til at jeg sier 2030, er fordi stigningen er relativt liten frem mot 2030. Så skyter det fart fra 2030 og utover. Frem til 2030 har vi for så vidt ikke så veldig stort behov for kapasitetsøkning, men etter det så tror jeg bare kapasitetsøkningen vil legge så stort beslag på store ressurser at vi ikke har så mye overskudd til å tenke og planlegge nytt.

– Hva har disse tallene som er lansert, å si for planleggere og politikere?

– Jeg tror det vil ha mye å si for kommuneplanleggingen til hver kommune. I planleggingen hører det med å kunne si noe om hvor mange som har demens i kommunen, og hvor mange som får det i fremtiden. Det er kanskje noe av det viktigste for ressursplanleggingen.

– Nå har vi tall som er så sikre som de kan bli. For de minste kommunene er tallene fremdeles usikre, men det finnes ikke noe annet som er sikrere.

Ifølge Selbæk er det mer usikkert i de minste kommunene, fordi én tilflyttende eller fraflyttende vil ha større påvirkning på aldersfordelingen i en mindre kommune, enn i en stor kommune. Tilsvarende vil det også i større grad prege tallene for personer med demens i de mindre kommunene.