fbpx Sykepleier i Nordre Follo: Jobben hennes stengte dørene Hopp til hovedinnhold

Sykepleier i Nordre Follo: Jobben hennes stengte dørene

Bildet viser Louise Engström.
TRODDE DET VAR EN NORMAL ARBEIDSDAG: Så ble dagkirurgen i Nordre Follo stengt på dagen, og Louise Engström og flere kolleger måtte i karantene. Foto: @skidagkirurgi_ahus

– Vi hadde kanskje tenkt at vi ikke skulle oppleve å bli stengt på nytt, forteller operasjonssykepleier Louise Engström.

Hun jobber på Ski dagkirurgi i Nordre Follo, kommunen der det er utbrudd av det muterte koronaviruset.

Smittesituasjonen anses som svært alvorlig.

Hadde fullt program

Louise Engström, som er operasjonssykepleier, forteller at fredag 22. januar var en fin dag på jobb. 

– Det var fullt program, masse å gjøre, og vi var i rute.

Så så de forsiden på VG: Det var utbrudd av mutert virus i Nordre Follo.

– Meldingene begynte å tikke inn, og etter kort tid fikk vi beskjed om å stenge, forteller hun.

– Vi gjorde oss ferdige, ryddet nesten litt ned, og så dro vi hjem. Senere på kvelden fikk vi beskjed om ikke å møte på jobb mandagen etter.

Sykepleierne som er bosatt i Nordre Follo er satt i karantene. De som bor andre steder, kan ved behov bli bedt om å jobbe på Akershus universitetssykehus. Så langt har ikke det skjedd.

Bildet viser Ski dagkirurgi fra utsiden.
SÅNN SER DET UT UTENFRA: På Instagram har dagkirurgien lagt ut dette bildet, med teksten: «Vi holder stengt, da all operativ aktivitet er avlyst tils videre. Imens, ta vare på dere selv». Foto: @skidagkirurgi_ahus

Fikk det rett i fanget

Det er ikke første gang dagkirurgen på Ski stenger. De skjedde også 12. mars, da hele Norge stengte.

– Den gangen gikk vi nesten og ventet på det, forteller Engström.

– Men dette britiske viruset fikk vi rett i fanget. Vi hadde kanskje tenkt at vi ikke skulle oppleve å bli stengt på nytt, siden vi er et lite sykehus i distriktet. Vi har heller ikke hatt noen smitte i vår avdeling. Men nå er vi midt i utbruddet.

Stemningen da de fikk beskjed om å stenge, beskriver hun som preget av usikkerhet og «hva skjer».

– Jeg er glad i jobben og takknemlig for å ha en jobb her ute.

 

Dagkirurgen har ikke øyeblikkelig hjelp, men gjør planlagt kirurgi. Alle kirurgene bor utenfor Nordre Follo og jobber fast på Ahus. De pendler til Ski når de skal operere på dagkirurgen. Det samme gjelder anestesilegene.

Frem til torsdag visste ikke Engström hva som ville skje videre. Men på ettermiddagen kom det sms om at dagkirurgen vil åpne mandag, dersom det ikke kommer ny informasjon om spredning av det muterte viruset.

– Jeg ble glad for å ha en jobb jeg kan gå tilbake til, sier Louise Engström.

– Jeg opplever at alt er så usikkert i denne pandemien. Det er mange beskjeder og lite forutsigbarhet. Jeg tenker på alle som er permittert i lang tid, eller som mister jobben. Jeg trives så godt på dagkirurgen og er heldig som har en fin og trygg jobb å komme tilbake til.

Er i karantene

Hun sitter i karantene frem til hun skal på jobb mandag. Skolene og barnehagene i Nordre Follo er også stengt, så denne uken har hun hatt barna hjemme.

I nabolaget er det stille.

– Det er lite folk ute, vi holder avstand og isolerer oss, forteller Louise Engström.

Utbrudd av mutert koronavirus i Nordre Follo
  • Nordre Follo kommune stengte etter utbrudd av den engelske mutasjonen av koronaviruset.
  • Årsaken til stengingen er at man ikke vet smittevei, altså er det snakk om villsmitte.
  • Torsdag 28. januar er det registrert 69 personer som er smittet av den britiske mutasjonen, ifølge VG.
  • Kommuneoverlegen sa på ettermiddagen torsdag 28. januar, ifølge NTB, at kommunen nå har relativt god kontroll på hva som har skjedd i kommunen de siste ukene.
Les også:

Mangel på sprøyter og spisser: Får ikke tak i utstyr som reduserer stikkskader

Bildet viser en helsearbeider som får koronavaksine.
SPRØYTE MED BESKYTTELSE: Her vaksineres det mot covid-19 på Haukeland universitetssjukehus. Beskyttelsesmekanismen ses som et slags lilla lokk, som vippes over spissen når injeksjonen er satt. Illustrasjonsfoto: Marit Hommedal/NTB

Internasjonal mangel på vaksineutstyr førte til at helsemyndighetene måtte velge sprøyter uten lovpålagt sikkerhetsmekanisme.

Helsedirektoratet har ansvar for å sende ut alt utstyr som trengs for å vaksinere i norske kommuner. Det inkluderer blant annet tupfere, plaster, sterile kompresser, kanyler og sprøyter.

Begge vaksinene som brukes i Norge, må trekkes opp i sprøyte og påsettes kanyle.

Ifølge norsk lovverk skal sprøyter ha en sikkerhetsmekanisme for å forebygge stikkskader hos dem som setter vaksinene, hvis slikt utstyr er tilgjengelig og egnet. 

Kunne ikke levere 

– 27. juli var vi i dialog med produsentene om å bestille utstyr til vaksinering, forteller Liv Heidi Brattås Remo i Helsedirektoratet.

– Vi fikk da beskjed om at markedet for kanyler med sikkerhetsmekanisme var sprengt. Produsenten kunne ikke garantere levering av slike sprøyter før sommeren 2021. Det kunne ikke vi ta sjansen på.

Helsedirektoratet valgte derfor å gå for en blanding av kanyler med sikkerhetsmekanisme og uten.

– Vi skulle helst hatt kanyler med sikkerhetsmekanisme, sier Remo, men vi er lykkelige over at vi hadde alt på lager innen 1. desember.

3. august ble bestillingen på vaksineutstyr satt i bestilling. Etter fire måneder var altså bestillingen levert.

Les også: Koronavaksinering gir mangel på sprøyter og spisser

Bildet viser en arm det blir satt vaksine i.
UTEN BESKYTTELSE: Her er eksempel på et bilde der det ser ut som vaksinen gis uten beskyttelsesmekanisme mot stikkskader. Det fikk verneombud til å reagere. Illustrasjonsfoto: Tone Spieler/NTB

Reagerte på manglende beskyttelse

Steinar Mathias Svimbil Mørken, intensivsykepleier og hovedverneombud på Sykehuset i Vestfold, observerte på bilder i mediene at vaksiner ble satt uten sikkerhetsmekanisme. 

Han ble bekymret for stikkskader, når et så stort antall vaksiner skal settes.

Han har i lang tid jobbet for å redusere risiko for stikkskader, og Sykehuset i Vestfold har gått over til å bruke kanyler med en slik mekanisme.

Han forstår at helsemyndighetene måtte velge kanyler uten mekanismen i koronavaksineringen, når det er problemer med levering.

– Det blir sammenliknbart med mangelen på smittevernutstyr i vår, sier han.

– Men da blir det viktig å rigge seg for i størst mulig grad unngå stikkskader. Det må tilrettelegges for at sprøytene kan kastes rett i gul boks.

– Jeg ser at mange setter hetten tilbake på brukte kanyler. Da er det stor fare for å stikke seg, og det skal ikke forekomme.

Steinar Mathias Svimbil Mørken
REAGERTE DA HAN SÅ BILDER: Steinar Mathias Svimbil Mørken er opptatt av å forebygge stikkskader. Han la merke til at bilder av koronavaksinering viste at det brukes kanyler uten sikkerhetsmekanisme. Foto: Privat

Bruker beskyttelse i Bergen

I Helse Bergen ønsker de å sette vaksiner med spisser med sikkerhetsmekanisme. Men på grunn av leveranseproblemer, har foretaket de siste par dagene vært nødt til å bruke spisser som ikke har dette.

Bedriftslege Trude Duelien Skorge sier de håper å kunne få levert nok spisser med sikkerhetsmekanisme, slik at disse kan brukes ved vaksineringen fremover.

Ved bruk av spisser uten denne mekanismen, er det nå iverksatt andre tiltak for å redusere risikoen for stikkskader.

Det innebærer at gul boks står i umiddelbar nærhet av der vaksinen settes, slik at man unngår mellomlagring. Hetter settes ikke tilbake på sprøytespissen før sprøyte og spiss kastes i gul boks.

Ser at sikkerhetsmekanisme gir færre skader

Ifølge Trude Duelien Skorge har helseforetaket gått over til å bruke utstyr med sikkerhetsmekanisme i alle situasjoner der slikt utstyr er velegnet.

– Vi ser at stikkskader oftere forekommer når det ikke brukes utstyr med sikkerhetsmekanisme, sier hun.

– I Helse Bergen er det er registrert noen færre slike skader etter at vi gikk over til å bruke utstyr med sikkerhetsmekanisme. Men vi antar at nedgangen er større enn tallene viser, fordi flere melder om slike skader nå enn før.

Også hun peker på viktigheten av andre risikoreduserende tiltak, dersom det ikke er mulig å benytte utstyr med sikkerhetsmekanisme.

Haukeland universitetssjukehus
FÅR VAKSINE MED BESKYTTELSESMEKANISME: Bedriftslege Trude Duelien Skorge får koronavaksinen av kollega Maren Marie Karlsen. Illustrasjonsfoto: Katrine Sunde, Haukeland universitetssjukehus
Stikkskadedirektivet
  • Vedtatt av EU i 2010
  • Tatt inn i norsk lovverk ved forskrift vedtatt i 2013
  • Her heter det: «Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander som kan forårsake skade og eller infeksjon fra biologiske faktorer, skal det benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet.»

Kilde: Lovdata

Hva er en stikkskade?

Et objekt kontaminert med blod, vev eller andre høyrisikovæsker penetrerer gjennom huden.

Skarpe objekter er nåler, glassampuller, kanyler, skalpeller, ben- og tannfragmenter og andre skarpe kirurgiske instrumenter.

Bitt med penetrering av hud og blødning regnes som stikkskade.

Risiko for smitte etter å ha stukket seg på kontaminert kanyle:

Hepatitt B: 10–30 prosent

Hepatitt C: 3–5 prosent

Hiv: 0,3 prosent

Kilde: Smittevernveilederen

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.