fbpx Mangel på sprøyter og spisser: Får ikke tak i utstyr som reduserer stikkskader Hopp til hovedinnhold

Mangel på sprøyter og spisser: Får ikke tak i utstyr som reduserer stikkskader

Bildet viser en helsearbeider som får koronavaksine.

Internasjonal mangel på vaksineutstyr førte til at helsemyndighetene måtte velge sprøyter uten lovpålagt sikkerhetsmekanisme.

Helsedirektoratet har ansvar for å sende ut alt utstyr som trengs for å vaksinere i norske kommuner. Det inkluderer blant annet tupfere, plaster, sterile kompresser, kanyler og sprøyter.

Begge vaksinene som brukes i Norge, må trekkes opp i sprøyte og påsettes kanyle.

Ifølge norsk lovverk skal sprøyter ha en sikkerhetsmekanisme for å forebygge stikkskader hos dem som setter vaksinene, hvis slikt utstyr er tilgjengelig og egnet. 

Kunne ikke levere 

– 27. juli var vi i dialog med produsentene om å bestille utstyr til vaksinering, forteller Liv Heidi Brattås Remo i Helsedirektoratet.

– Vi fikk da beskjed om at markedet for kanyler med sikkerhetsmekanisme var sprengt. Produsenten kunne ikke garantere levering av slike sprøyter før sommeren 2021. Det kunne ikke vi ta sjansen på.

Helsedirektoratet valgte derfor å gå for en blanding av kanyler med sikkerhetsmekanisme og uten.

– Vi skulle helst hatt kanyler med sikkerhetsmekanisme, sier Remo, men vi er lykkelige over at vi hadde alt på lager innen 1. desember.

3. august ble bestillingen på vaksineutstyr satt i bestilling. Etter fire måneder var altså bestillingen levert.

Les også: Koronavaksinering gir mangel på sprøyter og spisser

Bildet viser en arm det blir satt vaksine i.

Reagerte på manglende beskyttelse

Steinar Mathias Svimbil Mørken, intensivsykepleier og hovedverneombud på Sykehuset i Vestfold, observerte på bilder i mediene at vaksiner ble satt uten sikkerhetsmekanisme. 

Han ble bekymret for stikkskader, når et så stort antall vaksiner skal settes.

Han har i lang tid jobbet for å redusere risiko for stikkskader, og Sykehuset i Vestfold har gått over til å bruke kanyler med en slik mekanisme.

Han forstår at helsemyndighetene måtte velge kanyler uten mekanismen i koronavaksineringen, når det er problemer med levering.

– Det blir sammenliknbart med mangelen på smittevernutstyr i vår, sier han.

– Men da blir det viktig å rigge seg for i størst mulig grad unngå stikkskader. Det må tilrettelegges for at sprøytene kan kastes rett i gul boks.

– Jeg ser at mange setter hetten tilbake på brukte kanyler. Da er det stor fare for å stikke seg, og det skal ikke forekomme.

Steinar Mathias Svimbil Mørken

Bruker beskyttelse i Bergen

I Helse Bergen ønsker de å sette vaksiner med spisser med sikkerhetsmekanisme. Men på grunn av leveranseproblemer, har foretaket de siste par dagene vært nødt til å bruke spisser som ikke har dette.

Bedriftslege Trude Duelien Skorge sier de håper å kunne få levert nok spisser med sikkerhetsmekanisme, slik at disse kan brukes ved vaksineringen fremover.

Ved bruk av spisser uten denne mekanismen, er det nå iverksatt andre tiltak for å redusere risikoen for stikkskader.

Det innebærer at gul boks står i umiddelbar nærhet av der vaksinen settes, slik at man unngår mellomlagring. Hetter settes ikke tilbake på sprøytespissen før sprøyte og spiss kastes i gul boks.

Ser at sikkerhetsmekanisme gir færre skader

Ifølge Trude Duelien Skorge har helseforetaket gått over til å bruke utstyr med sikkerhetsmekanisme i alle situasjoner der slikt utstyr er velegnet.

– Vi ser at stikkskader oftere forekommer når det ikke brukes utstyr med sikkerhetsmekanisme, sier hun.

– I Helse Bergen er det er registrert noen færre slike skader etter at vi gikk over til å bruke utstyr med sikkerhetsmekanisme. Men vi antar at nedgangen er større enn tallene viser, fordi flere melder om slike skader nå enn før.

Også hun peker på viktigheten av andre risikoreduserende tiltak, dersom det ikke er mulig å benytte utstyr med sikkerhetsmekanisme.

Haukeland universitetssjukehus
Fakta
Stikkskadedirektivet
  • Vedtatt av EU i 2010
  • Tatt inn i norsk lovverk ved forskrift vedtatt i 2013
  • Her heter det: «Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander som kan forårsake skade og eller infeksjon fra biologiske faktorer, skal det benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet.»

Kilde: Lovdata

Fakta
Hva er en stikkskade?

Et objekt kontaminert med blod, vev eller andre høyrisikovæsker penetrerer gjennom huden.

Skarpe objekter er nåler, glassampuller, kanyler, skalpeller, ben- og tannfragmenter og andre skarpe kirurgiske instrumenter.

Bitt med penetrering av hud og blødning regnes som stikkskade.

Fakta
Risiko for smitte etter å ha stukket seg på kontaminert kanyle:

Hepatitt B: 10–30 prosent

Hepatitt C: 3–5 prosent

Hiv: 0,3 prosent

Kilde: Smittevernveilederen

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse