fbpx Mangel på sprøyter og spisser: Får ikke tak i utstyr som reduserer stikkskader Hopp til hovedinnhold

Mangel på sprøyter og spisser: Får ikke tak i utstyr som reduserer stikkskader

Bildet viser en helsearbeider som får koronavaksine.
SPRØYTE MED BESKYTTELSE: Her vaksineres det mot covid-19 på Haukeland universitetssjukehus. Beskyttelsesmekanismen ses som et slags lilla lokk, som vippes over spissen når injeksjonen er satt. Illustrasjonsfoto: Marit Hommedal/NTB

Internasjonal mangel på vaksineutstyr førte til at helsemyndighetene måtte velge sprøyter uten lovpålagt sikkerhetsmekanisme.

Helsedirektoratet har ansvar for å sende ut alt utstyr som trengs for å vaksinere i norske kommuner. Det inkluderer blant annet tupfere, plaster, sterile kompresser, kanyler og sprøyter.

Begge vaksinene som brukes i Norge, må trekkes opp i sprøyte og påsettes kanyle.

Ifølge norsk lovverk skal sprøyter ha en sikkerhetsmekanisme for å forebygge stikkskader hos dem som setter vaksinene, hvis slikt utstyr er tilgjengelig og egnet. 

Kunne ikke levere 

– 27. juli var vi i dialog med produsentene om å bestille utstyr til vaksinering, forteller Liv Heidi Brattås Remo i Helsedirektoratet.

– Vi fikk da beskjed om at markedet for kanyler med sikkerhetsmekanisme var sprengt. Produsenten kunne ikke garantere levering av slike sprøyter før sommeren 2021. Det kunne ikke vi ta sjansen på.

Helsedirektoratet valgte derfor å gå for en blanding av kanyler med sikkerhetsmekanisme og uten.

– Vi skulle helst hatt kanyler med sikkerhetsmekanisme, sier Remo, men vi er lykkelige over at vi hadde alt på lager innen 1. desember.

3. august ble bestillingen på vaksineutstyr satt i bestilling. Etter fire måneder var altså bestillingen levert.

Les også: Koronavaksinering gir mangel på sprøyter og spisser

Bildet viser en arm det blir satt vaksine i.
UTEN BESKYTTELSE: Her er eksempel på et bilde der det ser ut som vaksinen gis uten beskyttelsesmekanisme mot stikkskader. Det fikk verneombud til å reagere. Illustrasjonsfoto: Tone Spieler/NTB

Reagerte på manglende beskyttelse

Steinar Mathias Svimbil Mørken, intensivsykepleier og hovedverneombud på Sykehuset i Vestfold, observerte på bilder i mediene at vaksiner ble satt uten sikkerhetsmekanisme. 

Han ble bekymret for stikkskader, når et så stort antall vaksiner skal settes.

Han har i lang tid jobbet for å redusere risiko for stikkskader, og Sykehuset i Vestfold har gått over til å bruke kanyler med en slik mekanisme.

Han forstår at helsemyndighetene måtte velge kanyler uten mekanismen i koronavaksineringen, når det er problemer med levering.

– Det blir sammenliknbart med mangelen på smittevernutstyr i vår, sier han.

– Men da blir det viktig å rigge seg for i størst mulig grad unngå stikkskader. Det må tilrettelegges for at sprøytene kan kastes rett i gul boks.

– Jeg ser at mange setter hetten tilbake på brukte kanyler. Da er det stor fare for å stikke seg, og det skal ikke forekomme.

Steinar Mathias Svimbil Mørken
REAGERTE DA HAN SÅ BILDER: Steinar Mathias Svimbil Mørken er opptatt av å forebygge stikkskader. Han la merke til at bilder av koronavaksinering viste at det brukes kanyler uten sikkerhetsmekanisme. Foto: Privat

Bruker beskyttelse i Bergen

I Helse Bergen ønsker de å sette vaksiner med spisser med sikkerhetsmekanisme. Men på grunn av leveranseproblemer, har foretaket de siste par dagene vært nødt til å bruke spisser som ikke har dette.

Bedriftslege Trude Duelien Skorge sier de håper å kunne få levert nok spisser med sikkerhetsmekanisme, slik at disse kan brukes ved vaksineringen fremover.

Ved bruk av spisser uten denne mekanismen, er det nå iverksatt andre tiltak for å redusere risikoen for stikkskader.

Det innebærer at gul boks står i umiddelbar nærhet av der vaksinen settes, slik at man unngår mellomlagring. Hetter settes ikke tilbake på sprøytespissen før sprøyte og spiss kastes i gul boks.

Ser at sikkerhetsmekanisme gir færre skader

Ifølge Trude Duelien Skorge har helseforetaket gått over til å bruke utstyr med sikkerhetsmekanisme i alle situasjoner der slikt utstyr er velegnet.

– Vi ser at stikkskader oftere forekommer når det ikke brukes utstyr med sikkerhetsmekanisme, sier hun.

– I Helse Bergen er det er registrert noen færre slike skader etter at vi gikk over til å bruke utstyr med sikkerhetsmekanisme. Men vi antar at nedgangen er større enn tallene viser, fordi flere melder om slike skader nå enn før.

Også hun peker på viktigheten av andre risikoreduserende tiltak, dersom det ikke er mulig å benytte utstyr med sikkerhetsmekanisme.

Haukeland universitetssjukehus
FÅR VAKSINE MED BESKYTTELSESMEKANISME: Bedriftslege Trude Duelien Skorge får koronavaksinen av kollega Maren Marie Karlsen. Illustrasjonsfoto: Katrine Sunde, Haukeland universitetssjukehus
Stikkskadedirektivet
  • Vedtatt av EU i 2010
  • Tatt inn i norsk lovverk ved forskrift vedtatt i 2013
  • Her heter det: «Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander som kan forårsake skade og eller infeksjon fra biologiske faktorer, skal det benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet.»

Kilde: Lovdata

Hva er en stikkskade?

Et objekt kontaminert med blod, vev eller andre høyrisikovæsker penetrerer gjennom huden.

Skarpe objekter er nåler, glassampuller, kanyler, skalpeller, ben- og tannfragmenter og andre skarpe kirurgiske instrumenter.

Bitt med penetrering av hud og blødning regnes som stikkskade.

Risiko for smitte etter å ha stukket seg på kontaminert kanyle:

Hepatitt B: 10–30 prosent

Hepatitt C: 3–5 prosent

Hiv: 0,3 prosent

Kilde: Smittevernveilederen

Les også:

Intensivsykepleier i Stockholm: – Vi har nådd grensen for hva vi tåler

Bildet viser et helsepersonell som intuberer en pasient.
INTUBERER: Mange av de svært dårlige covid-pasientene må få hjelp til å puste. Dana Yamini fotograferte kollegene under den første bølgen med koronasyke. Foto: Dana Yamini

På intensivavdelingen i Stockholm er de ansatte svært slitne.

– Jeg har jobbet som intensivsykepleier i 30 år, sier Dana Yamini.

– Små barn har dødd mellom mine hender, jeg har sett voksne blø i hjel, det har vært blod overalt. Men ingenting har påvirket meg sånn som dette.

Full avdeling

Han er intensivsykepleier ved Södersjukhuset i Stockholm, og var på jobb da sykehuset begynte å fylles med covid-19-pasienter.

Han har tidligere fortalt om erfaringen fra i vår: De var så mange, så dårlige og de kunne dø så fort

I ti uker gikk han tolv timers vakter, fem av ukens sju dager. Arbeidsuker på 60 timer, inne i klamt smittevernutstyr. I febrilsk innsats for å redde liv.

Bildene har han på netthinnen ennå. Han husker hver pasient. Hvert dødsfall.

På få dager ble avdelingen utvidet og personell tilført. De sto med pasienter som kunne fallere i løpet av sekunder, og som ikke fikk ha pårørende hos seg.

26. februar 2020 ble det første smittetilfellet registrert i Sverige. Siden da er det bekreftet flere enn 500 000 tilfeller og over 9000 døde, ifølge svenske myndigheter.

90 covid-pasienter på ett sykehus

Trykket sank i sommer, men begynte å stige utover høsten. I november eskalerte det. I desember meldte Stockholms helsedirektør at kapasiteten på intensiv var sprengt.

Dana Yamini formidler det samme.

– Vi har nådd grensen for hva vi tåler, sier han.

Dagen i forveien var han på jobb. Avdelingen var full, med 15 covid-pasienter og fem vanlige intensivpasienter. I tillegg ligger det svært dårlige covid-pasienter på postoperativ og intermediæravdeling. Bare på Södersjukhuset var det 90 covid-pasienter. Til sammenlikning var det på samme tid 141 inneliggende covid-pasienter i hele Norge.

Yamini forteller om svært slitne ansatte.

– Flere, deriblant meg selv, har utviklet posttraumatisk stressyndrom, sier han.

– Nå er jeg på arbeidstrening.

Bildet viser Dana Yamini.
PRØVER Å FÅ FOLK TIL Å FORSTÅ: Dana Yamini er svært bekymret for smitteutviklingen i Stockholm og Sverige. Foto: Dana Yamini

Fikk hjerteklapp

Han merket det i september. Blodtrykket steg, og han fikk arytmier. Etter en natt på akuttmottaket ble somatisk sykdom utelukket. I samtale med lege fortalte han om tolvtimersvaktene. «Jaha, da må du snakke med psykolog», sa legen.

Psykologen sa tvert: «Du kan ikke jobbe».

– Men jeg hadde allerede begynt å jobbe igjen, sier Yamini.

Det gikk ikke så bra. En dag stanset han på parkeringsplassen på Södersjukhuset med hjerteklapp. En annen dag følte han seg så dårlig at han begynte å brekke seg. En tredje dag sto han og pratet med en kollega, da han plutselig begynte å gråte.

Tok bilder

Selv hadde han sitt eget prosjekt i vår: Han dokumenterte det som hendte med sitt kamera. Yamini er også fotograf. Før og etter de lange vaktene tok han portretter av kolleger og fotograferte intuberinger, snuregimer og hvor stort apparat de kritisk syke pasientene behøvde.

– Alle jobbet tolv timer, men jeg jobbet 14 til 16 timer, sier han.

– Jeg la hele min sjel i prosjektet, og jeg har fått betale prisen.

Likevel er han glad for at han gjorde det.

– Alle leter etter en hensikt med det de gjør, og dette var hensikten min: Å dokumentere vår tids pandemi.

Bildet viser helsepersonell som jobber med en pasient.
KREVDE MYE PERSONELL: Nå er nesten alle plassene på intensiv der Yamini jobber, belagt med covid-pasienter. Foto: Dana Yamini

Rakk aldri å hente seg inn

25 prosent jobber han nå. 

Han har ikke ansvar for egne pasienter, men hjelper til der det trengs. Han sier han har kolleger som er i samme situasjon. Andre har sagt opp. Mens mange tvinger seg til å fortsette.

– Men de ser så utrolig trette ut. Sommeren ga oss ikke avlastning, vi rakk aldri å hente oss inn igjen.

Han sier de forsøker å holde humøret oppe på jobb. Å le.

– Men folk er lettantennelige. Det skal lite til før man blir sur, ikke på hverandre, men på situasjonen. Folk glemmer hva man skal gjøre, og når det skjer, begynner det å bli en fare for pasientene.

– Så jävlig bombad

Håpet er at smitten skal flate ut. Skrekken er at den skal fortsette å stige.

Og han uttrykker en stor oppgitthet over holdningene i Sverige. Han sier det fremdeles er få som bruker munnbind i butikker. I julehandelen sto folk tett sammen når de handlet. Han tenker med gru på julefeiringen, og ikke minst nyttårsfeiringen.

– Det får meg til å lure: Ser de ikke på tv? Hører de ikke på radio? Det er så jävlig bombad, sier Yamini.

– Annenhver dag er en sykepleier på tv og ber folk bruke munnbind. Det er blitt bedre, men det er ikke bra.

Han har selv vært på TV4, med bildene sine og en kollega, i et forsøk på å få folk til å forstå. Se det han ser.

At folk dør. At det også ligger unge covid-syke på intensiv. 25–30-åringer. 

– Det har blitt flere av dem, og vi vet ikke hvorfor.

Bildet viser et helsepersonell i smittevernutstyr som ser på et skop.
VITALE PARAMETRE: – På intensiv tar vi imot pasienter som er så dårlige at de ikke kan overvåkes på post, sier Dana Yamini. – Så snart de greier å puste selv, flyttes pasientene over til en nyåpnet intermediæravdeling, for videre overvåkning. Den driftes ikke av intensiv, og er opprettet for å avlaste intensiven. Foto: Dana Yamini

Holder dem flytende, til de faller

Han vil også minne folk på den brutale virkeligheten:

– Smitten er der ute, og om folk smittes, tar vi hånd om dem. Nå vet vi også mer enn i vår.

Men, understreker Yamini, det ett problem:

– Vi er en begrenset ressurs. Vi er ikke mange, og vi faller, en etter en. Hva gjør vi da? Spørsmålet er når folk begynner å dø fordi vi ikke klarer å ta vare på dem, advarer Dana Yamini.

– Jeg frykter det vil skje om ikke kurven snart flater ut.

Dana Yamini
  • Intensivsykepleier på Södersjukhuset i Stockholm.
  • 30 års erfaring som intensivsykepleier, blant annet i Norge.
  • Har fotografert siden han var 13 år.
  • Utdanning fra New York Institute of Photography.
  • Instagram: @fotograf_dana