fbpx Psykiske lidelser økte ikke under første del av pandemien Hopp til hovedinnhold

Psykiske lidelser økte ikke under første del av pandemien

Bildet viser en vinduskarm hvor det henger et ark med en tegning av en regnbue og teksten "det er vanskelig, men det blir bra".
ALT BLIR BRA: Tegning i et vindu i Trondheim, der studien er gjennomført. Foto: Gorm Kallestad/NTB

I flere land har andelen med psykiske lidelser gått kraftig opp under første del av koronapandemien. Nå viser en studie at det ikke er slik i Norge.

Studien er utført av Folkehelseinstituttet (FHI). Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe.

Ifølge FHI viser studier fra flere land til dels dramatiske økninger i andelen voksne som rapporterer høye nivåer av psykiske plager de første månedene av pandemien.

2000 i Trondheim

– Vi fant stabile nivåer av psykiske lidelser, selvmordstanker og selvmord i befolkningen de første seks månedene av koronapandemien sammenliknet med nivået rett før pandemien, sier Ann Kristin Knudsen, seniorforsker ved FHI.

Studien tar for seg endringer i forekomst av psykiske lidelser blant 2000 personer i Trondheim.

Dette er den første studien som har kunnet se på diagnostiserbare psykiske lidelser fremfor mer allmenne psykiske plager under pandemien, ifølge instituttet.

Nedgang i mars

Andelen som ble funnet å ha psykiske lidelser endret seg slik i 2020:

* Februar (før koronapandemien kom til Norge): 15 prosent

* Mars–april: 8 prosent

* Juni–juli: 14 prosent

* August–september: 12 prosent

Vanskelig å forklare

– Nedgangen i psykiske lidelser i mars–april er vanskelig å forklare, sier seniorforskeren.

Det har imidlertid vært spekulert på om nedstengingen av samfunnet førte til lavere stress generelt i den perioden. Det kan også være at folk mobiliserte ekstra i den ekstraordinære situasjonen vi opplevde da.

Men foreløpig vet forskerne lite om faktorer som kan ha hatt beskyttende virkning på den psykiske helsen i denne perioden.

Les også:

Rapport om helse­sykepleiere: – Vi har kommet inn i en ond sirkel

Ann Karin Swang, faggruppeleder, helsesykepleier
OND SIRKEL: På nåværende tidspunkt er det ikke tilstrekkelig helsesykepleiere med førstekompetanse til å øke utdanningskapasiteten ved helsesykepleieutdanningene over natten, ifølge Ann Karin Swang. Foto: Privat

Kommune-Norges behov for helsesykepleiere er langt større enn tilgangen. – Vi er allerede i minus, og det vil bare bli verre i årene som kommer dersom noe ikke gjøres, sier leder av Landsgruppen av helsesykepleiere Ann Karin Swang.

Sintef Digital, avdeling Helse, har på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund kartlagt behovet for helsesykepleiere. Konklusjonen er at behovet er større enn tilgangen.

– Det er vel ikke så overraskende?

– Nei, men nå har vi dokumentasjon på det. Det er ikke noe vi tror eller mener. Det er fakta, sier leder for Landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang.

Funn fra undersøkelsen
  • Studieplasser – det er behov for flere plasser
  • Praksisplasser – det er behov for bedre organisering og fordeling av praksisplasser, og tilstrekkelig antall praksisplasser
  • Veiledningskompetanse for praksis og masteroppgave – utdanningsstedene må sørge for tilstrekkelig ressurser til veiledning, som igjen fordrer nok undervisningspersonale
  • Lokale arbeidsvilkår og status til yrket – kommunene må ta ansvar for å overholde normtall, og så langt det er mulig fylle stillinger med kvalifisert personale (altså sykepleiere med helsesykepleierutdanning)
  • Antall stillinger – det bør vurderes lokalt om antall stillinger er tilstrekkelig for å fylle brukernes behov, og ikke bare det minimum av tjenester som ligger i myndighetenes føringer
  • Normtall – normtallene bør oppdateres for å fange opp dagens utfordringsbilde og behov
  • Det er altså nødvendig å jobbe på mange områder samtidig for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og den statusen helsesykepleieryrket har.

Ond sirkel

Det har ikke manglet på pressoppslag de siste årene om barn og unge som etterlyser flere helsesykepleiere, og om kommuner som ikke får søkere til ledige stillinger.

– Vi har kommet inn i en ond sirkel, sier Swang.

– Hvordan da?

Helsesykepleieutdanningen har tradisjonelt sett vært en videreutdanning og ikke en mastergrad. Dermed er det relativt få helsesykepleiere med mastergrad, og enda færre med nødvendig førstekompetanse for å drifte utdanningene. På nåværende tidspunkt er det derfor ikke tilstrekkelig helsesykepleiere med førstekompetanse til å øke utdanningskapasiteten ved helsesykepleieutdanningene over natten, sier hun.

Samtidig er det flere som går av med pensjon, enn som kommer til i yrket.

– Vi er allerede i minus, og det vil bare bli verre i årene som kommer dersom noe ikke gjøres, sier Swang.

Søkere er det ifølge henne mer enn nok av.

– Vi har opp til 800 søkere til 20 plasser, sier hun.

Høye søkertall fører også til en annen bieffekt.

– Opptakskravene blir ekstremt høye, siden det er så få plasser. Det gjør at vi ender opp med en ganske smal gruppe av studenter. Det er litt synd og en av grunnene til at det er så få menn under utdanning, sier hun.

Kommuner får ikke søkere til ledige stillinger

Regjeringen og Stortinget har i flere år ytret at helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal styrkes. Det er også bevilget penger til kommunene for å sørge for dette, men disse er ikke øremerket.

– Det er fint at kommunen får i oppdrag å styrke tjenesten, men mange kommuner får ikke kvalifiserte søkere, fordi de ikke finnes, sier Swang.

Rapporten peker også på at dette er et problem.

– Flere kommuner ansetter derfor vanlige sykepleiere i helsesykepleierstillinger, fordi de ikke får søkere. At vi får dokumentasjon på dette er nyttig, fordi det fører med seg en rekke andre problemstillinger, sier Swang.

– Hvilke da?

– For det første så er helsesykepleierutdanning den eneste utdanningen som er spesialisert på forebyggende helsearbeid på barn og unge. Vanlige sykepleiere har ikke vår spesialkompetanse og blir derfor ofte bare ansatt i vikariater eller i prosjektstillinger. Dette igjen fører til at kommunene stadig må lyse ut nye stillinger, fordi det er bare lov å ha folk i vikariater og prosjekter over en begrenset periode før de har krav på fast ansettelse, sier hun.

– Så hva er løsningen?

– At helsesykepleierutdanningen skal være en master, må være et krav. Vi må sørge for at en del av dem som utdannes, går videre og får førstekompetanse, slik at de blir kvalifisert til å undervise. Når det er gjort, kan opptakene økes. Økes antallet studieplasser, vil det føre til lettere tilgang på helsesykepleiere ute i kommunene, sier Swang.

At helsesykepleiernes kompetanse er unik, mener hun at koronapandemien også har løftet frem.

Helsesykepleierne har spesialkompetanse på smittesporing og alt arbeid rundt vaksinering, både planlegging, organisering og logistikk i tillegg til utførelse, og etterarbeid. Pandemier som den vi står oppe i nå, er ikke den siste. Om noe, vil pandemiene bare komme oftere. Da er det viktig at vi har nok helsesykepleiere som står klare til å trå til, sier hun.

Om undersøkelsen

Prosjektet har foregått i perioden desember 2019 til november 2020. På grunn koronapandemien ble prosjektet noe forsinket, fordi store deler av helsesykepleierne ble omdisponert til andre oppgaver, som prøvetaking og smittesporing.

Datamaterialet består av svar på spørreundersøkelser blant ledere av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsesykepleiere og sykepleiere i helsesykepleierstilling, tilbakemeldinger fra kontaktpersoner ved alle landets helsesykepleierutdanninger, samt offentlige dokumenter og statistikk.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.