fbpx Vil ha mer i Oslo-oppgjøret: – Å beholde sykepleiere er mye dyrere her Hopp til hovedinnhold

Vil ha mer i Oslo-oppgjøret: – Å beholde syke­pleiere er mye dyrere her

Bård Eirik Ruud, fylkesleder i Oslo NSF
VIKTIGST: – Aller viktigst er det at kommunen bruker lønn for å klare å beholde og rekruttere for fremtiden. Selv om det er et mellomoppgjør, sier fylkesleder i Oslo NSF, Bård Eirik Ruud. Foto: Marit Fonn

– Kan hende oppleves det like belastende andre steder, men det er et større trykk på helsetjenestene over hele fjøla i Oslo, sier fylkesleder Bård Eirik Ruud. Nå starter lønnsoppgjøret i hovedstadskommunen.

Klokken 10 den 23. april leverer Unio lønnskravene til Oslo kommune.

– Våre krav er rettet mot store utfordringer: De handler om å kunne klare å rekruttere og beholde den livsnødvendige kompetansen til både sykepleiere og spesialsykepleiere. Og til de andre gruppene i Unio, som lærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, prester og bibliotekarer, sier Bård Eirik Ruud.

Ruud er fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Oslo. Unio er NSFs hovedorganisasjon.

Oslo kommune er et eget tariffområde og forhandler derfor ikke sammen med de andre kommunene i landet, som er i KS-området. Der startet lønnsoppgjøret 21. april.

Les også: Nå starter KS-oppgjøret: I år handler det bare om penger

Blir ikke partene enige innen fristen natt til 1. mai, går oppgjøret til mekling. Blir det streik, vil det være fra 27. mai. 

– Vi så hva som skjedde i det private næringsliv

– Uten tvil har kommunen blitt veldig utfordret på grunn av pandemien. Våre grupper har vært i front hele veien, sier Ruud.

– Presset har vært særlig høyt i Oslo?

– Ja, og siden smittetrykket har vært så høyt, har det vært mye overtid og merarbeid for våre medlemmer. De har stått i det så godt de har kunnet.

Fylkeslederen viser til fjorårets lønnsoppgjør, som resulterte i en lønnsvekst på mellom 1,7 og 1,8 prosent.

– Siden så vi hva som skjedde i det private næringsliv. De ansatte der fikk mye mer enn våre grupper.

Les om lønnsoppgjøret i 2020: Ingen streik i Oslo – minimum 4400 i lønnstillegg

– Forventer penger på bordet

Ruud forventer nå at arbeidsgiverne bruker de virkemidlene de har, for å beholde og rekruttere.

– Det vil si gi mye mer penger enn i fjor?

– Ja, vi forventer penger på bordet, selv om det er et mellomoppgjør.

– Og i et mellomoppgjør handler det bare om penger?

– Ja, denne gangen forhandler vi kun om penger.

Ruud er nestleder i forhandlingsutvalget i Unio-Oslo. Forhandlingsleder er Aina Skjefstad Andersen, som er fylkesleder i Utdanningsforbundet i Oslo.

Les også: Fylkesledere i NSF: Sykepleierne skal ha mer enn frontfaget

– Alt er forsterket i Oslo

– Oslo forhandler alene som kommune. Betyr det at det er et annerledes oppgjør enn i de andre kommunene, altså i KS-området?

– I Oslo er det en forsterkning av alt mulig. For det første er det en ekstrem smittesituasjon, med store utbrudd og en stor påkjenning for ansatte hele tiden, sier Ruud.

– Det kan hende det oppleves like belastende andre steder, men det er et større trykk på helsetjenestene over hele fjøla i Oslo. Det gjelder også skoler og barnehager, sier Ruud.

– Mye dyrere i Oslo

– For det andre er det mye dyrere å rekruttere og beholde i Oslo. Sykepleierindeksen viser til at svært få, 2,5 prosent, klarer å kjøpe seg leilighet på sykepleierlønn i hovedstaden. Det gir spesielle utfordringer. Hvis arbeidsgiverne skal klare å beholde folka, må de bruke virkemidlene sine.

Han viser til at Oslo kommune også er i sterk konkurranse med store helseforetak, som Oslo universitetssykehus, Lovisenberg og Diakonhjemmet.

– Det er attraktive arbeidsplasser som tilbyr bedre lønn, og lønnede utdanningsstillinger. Det betyr en annen konkurransesituasjon enn ellers i landet.

Utdanner seg i Oslo, drar hjem etter en stund

– Kanskje er det også større mobilitet i sykepleiermassene enn andre steder, påpeker han.

– Mange utdanner seg her, jobber her en stund, før de flytter hjem til andre landsdeler. Der får de mer for pengene. Et typisk storbyfenomen, er at det er et dyrere sted å bo, sier Ruud.

– Mer lønn er aller viktigst

– 2,7 prosent er rammen partene i frontfaget ble enige om i år. Hva sier du?

– Vårt mål er selvsagt å komme over det. Skal vi klare å løse problemene vi snakker om, må vi det. Frontfaget klarte ikke selv å holde seg til rammen i fjor, så det er mer som skal til for oss i år, sier Ruud.

– Føler du at det er nå eller aldri for å få et løft for sykepleierne og de andre dere forhandler for?

– Det er i hvert fall en mulighet for Oslo kommune å sende et signal til yrkesgruppene om at den anerkjenner det de har stått i. Men aller viktigst er det at kommunen bruker lønn for å klare å beholde og rekruttere for fremtiden. Selv om det er et mellomoppgjør.

– Hva er det man ikke får i et mellomoppgjør?

– Vi forhandler ikke nå om andre godtgjøringer, arbeidstid eller andre vilkår, for eksempel om permisjon med lønn under utdanning. Teksten i overenskomstene forhandles det om i hovedoppgjøret neste år, sier fylkeslederen i Oslo.

Forhandlingsstart for områder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del): Startet 14. april
  • KS-området (kommunene): Startet 21. april
  • Oslo kommune: 23. april
  • Stat: 26. april
  • Spekter og NSF: 6. mai. Norsk Sykepleierforbund forhandler da forbundsvist (A2) med Spekter-Helse i helseforetakene og sykehusene med driftsavtale.
  • Virke-HUK: 17. juni. (Tariffområdet Virke-HUK (helse, utdanning, kultur) omfatter private institusjoner drevet av frivillige eller ideelle organisasjoner, som sykehus, sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner og høyskoler.)

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir det streik, vil det være fra 27. mai.

Les også:

Nå starter KS-oppgjøret: I år handler det bare om penger

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
MEST I KOMMUNENE: I år er det mer penger å hente i kommunesektoren enn i sykehusene. I fjor var det omvendt. – Det har med overhenget å gjøre, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Reallønnsvekst. Satsing på kvalifiserte ansatte. Unio og Sykepleierforbundet går i forhandlinger med forventninger om at KS forstår at nå er det alvor.

21. april leverer Unio lønnskrav til KS, blant annet på vegne av sykepleierne.

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon. Unio er Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedorganisasjon.

Unio leverer krav til KS på vegne av flere yrkesgrupper. De to største er sykepleierne og lærerne. Ergoterapeuter og fysioterapeuter er blant de mindre yrkesgruppene.

– Det som preger sykepleierne, er at de er vanskelig å beholde og rekruttere. Det sier tre av fire ordførere, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

Et alvorlig hinder

I meklingen i lønnsoppgjøret for 2020 ble NSF og KS blant annet enige om følgende:

  • Mangel på sykepleierkompetanse i kommunene er et alvorlig hinder for innbyggernes behov for helse og omsorgstjenester. Sykepleiere er den yrkesgruppen i kommunal sektor som det er mest krevende å rekruttere. Partene er enige om at dette legges til grunn for mellomoppgjøret 2021.

– Dette tar vi med oss nå, sier Larsen.

Les om resultatet for 2020: Sykepleierstreiken i kommunene ble avverget

Vil ha økt lønn særskilt for spesialsykepleierne

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som kun dreier seg om penger.

Fristen for å bli enige er natt til 1. mai. Blir det streik, vil det være fra 27. mai.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har tidligere sagt at hun venter seg tøffe forhandlinger.

Hun har også sagt at det er behov for å øke lønnsnivået særskilt for spesialsykepleierne i kommunene.

– Medlemmene våre ble voldsomt provosert

Forhandlingsutvalget i Unio-KS ledes av Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet.

– Dette er mye mer enn et vanlig mellomoppgjør, sier Steffen Handal til Sykepleien.

Han begrunner det slik:

– Vi har et etterslep fra i fjor. Frontfaget ble enig om en ramme på 1,7 prosent, og partene i privat sektor sto med pekefingeren mot offentlig sektor, for at vi skulle holde oss til 1,7. Det gjorde vi, mens privat sektor endte langt over. Dette har provosert medlemmene våre voldsomt.

Vil ha en klar reallønnsvekst

– Vi står overfor store rekrutteringsutfordringer. Det siste året har vist tydelig hvor viktig blant andre sykepleiere, lærere og barnehagelærere er for velferden i Norge, sier Handal.

– Jeg forventer å møte en arbeidsgiver som forstår alvoret ved å satse på kvalifisert personell i velferdstjenestene.

Det mener Steffen Handal at KS kan vise ved å sørge for en klar reallønnsvekst for medlemmene han forhandler for.

Vil ikke bli diktert

LO, YS og NHO ble nylig enige om en ramme på 2,7 prosent. Denne rammen legger også føringer for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

– Vi forventer at arbeidsgiver er like fleksibel med frontfagsrammen som de var overfor norsk industri i fjor, sier NSF-lederen.

Industrien endte altså opp med større lønnsøkning enn sykepleierne og andre i offentlig sektor, som holdt seg innenfor rammen på 1,7 prosent.

– Vi kan ikke ha frontfaget som diktat, sa Larsen til Sykepleien da rammen ble kjent.

Mer å hente i kommunene enn i sykehusene

I år er det mer penger å hente i kommunesektoren (KS-området) enn i sykehusene (Spekter-området). I fjor var det omvendt.

– Det har med overhenget å gjøre. Altså hvor mye som er spist opp av årets oppgjør, grunnet bestemmelser i fjorårets lønnsoppgjør, sier NSF-lederen.

– Glidningen, som er et tall for lønnsøkning i løpet av året, er dessverre null. Men lønnsøkning skal skje hele året, ikke bare under lønnsoppgjøret, poengterer Larsen.

– Det bør skje en glidning hele året

NSF-lederen utdyper:

– Ledere sier ofte at lønnen er forhandlet av NSF, men sykepleiere kan også forhandle i løpet av et år.

– I hvilke tilfeller? Hvis man får en ny stilling?

– Ja, eller har tatt et kurs. Fått mer ansvar. Hvis man jobber på flere avdelinger.

Det bør skje en glidning hele året, mener forbundslederen.

– Det skjer i alle andre sektorer, men av en eller annen grunn ikke i helsesektoren, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Det er en indre kamp i Unio

– Men nå er det lønnsoppgjøret som gjelder. I Unio må NSF samarbeide med andre medlemsforbund?

– Ja, det er en indre kamp. Først vedtar NSF krav i sitt styre, som leveres til Unio. Så forhandles det internt i Unio, forklarer Larsen.

– Er det vanskelig å bli enig med de andre?

– Klart det. Det er flere gode grunner til å stille krav, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Det er profilen vi forhandler om

– NSF vil prioritere spesialsykepleierne, de med høyest lønn, mens andre vil kanskje prioritere de som er lavest på lønnsstigen?

– Ja, det er profilen vi forhandler om. For eksempel hvor mange års utdanning som skal vektlegges.

NSF-lederen legger til:

– Styrken ved å forhandle sammen i Unio er at i en konflikt er vi nesten 400 000 uunnværlige arbeidstakere. Alene er vi 123 000. Det er med motparten KS det blir tøffest å forhandle.

Det er Silje Naustvik, nestleder i NSF, som er NSFs representant i Unio-KS.

Forhandlingsstart for områder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del) startet 14. april
  • KS-området (kommunene): 21. april
  • Oslo kommune: 23. april
  • Stat: 26. april
  • Spekter og NSF: 6. mai. Norsk Sykepleierforbund forhandler da forbundsvist (A2) med Spekter-Helse i helseforetakene og sykehusene med driftsavtale.
  • Virke-HUK: 17. juni. (Tariffområdet Virke-HUK (helse, utdanning, kultur) omfatter private institusjoner drevet av frivillige eller ideelle organisasjoner, som sykehus, sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner og høyskoler.)

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir det streik, vil det være fra 27. mai.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.