Tilbake til Semmelweis: Vask hendene!
Fagfolk trodde at med antibiotika og vaksiner var infeksjonssykdommene under kontroll for alltid. De tok grundig feil: I år vil 33 000 mennesker i Europa dø av antibiotikaresistente bakterier.
En stakket stund trodde menneskene de hadde overtaket. Nå forsvarer bakteriene seg med alt de har.
Fagfolk trodde at med antibiotika og vaksiner var infeksjonssykdommene under kontroll for alltid. De tok grundig feil: I år vil 33 000 mennesker i Europa dø av antibiotikaresistente bakterier.
De utskiller enzymer, overfører gener og bygger om rustningen sin. For bakteriene står det om livet.
De er tarmbakterier som forsvarer seg til siste skanse.
ESBL er ikke en bakterie, men en resistensmekanisme.
Bakterien ble resistent lenge før den ble utsatt for meticillin.
Hun vasket håret med sprit, gnikket huden så den ble sår og fikk svart sopp i munnen i desperate forsøk på å bli kvitt MRSA-bakterien. Men den kom tilbake. Igjen og igjen.
Er det riktig at man ikke bør jobbe med pasienter hvis man er MRSA-smittet? Dagens regler kan få den konsekvensen, men mange i fagmiljøene ønsker å revurdere det, ifølge Petter Elstrøm i Folkehelseinstituttet.
– Vi må tørre å gjøre smittevernfaglige risikovurderinger basert på det vi nå vet om dette i Norge, sier Dorthea Hagen Oma, smittevernoverlege ved Haukeland universitetssykehus om helsepersonell som blir smittet med MRSA.
– Erfaringene tilsier at helsepersonell som er MRSA-smittet, fint kan jobbe på sykehus, også pasientnært, sier Torni Myrbakk ved UNN.
Det er for mye opp til tilfeldighetene om helsepersonell som er bærere av MRSA, får fortsette å jobbe i sykehus eller ikke.
Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt at sykepleiere kan bli smittet av koronaviruset. Men det å stå i smitte er hverdagen til sykepleiere, påpeker Renee. Hun har brukt vinteren på å bli kvitt MRSA.
... og så det samme en gang til. Og en gang til.
MRSA står på listen over yrkesskadesykdommer. Men hvordan bevise at smitten skjedde på jobb?
– Sykepleieren har en sentral rolle i kampen mot antibiotikaresistens. Det gjenspeiles ikke i handlingsplanene, skriver NSF-lederen.
– Det er viktig å hindre at intravaskulære katetre blir inngangsport for infeksjoner, sier Nina Kristine Sorknes i Folkehelseinstituttet.
– Et perifert venekateter bryter hudbarrieren og kan forårsake alvorlig infeksjon, sier anestesisykepleier Lise Husby Høvik.
– Det viktigste infeksjonsforebyggende tiltaket er å ikke legge det inn når det ikke er indikasjon, sier Mette Fagernes i Folkehelseinstituttet.
Ved MRSA-posten på Ammerudlunden sykehjem er ingenting overlatt til tilfeldighetene når det kommer til smittevern.
Et kurs som varte i tre timer, samt klistremerker, lommekort og smittestrikk fikk helsepersonell til å følge retningslinjer for bruk av beskyttelsesutstyr i arbeid med isolerte pasienter.
Smittevern er ikke bare en prosedyre du kan lese. Det er noe som må øves på, skriver temaredaktør Liv Bjørnhaug Johansen, som også jobber som sykepleier på Drammen sykehus.
Men sykepleiere opplever at de ikke kan nok om resistens og riktig bruk av antibiotika.
Sykepleiernes funksjon i antibiotikastyringen er ikke så kjent eller anerkjent som den burde være. Tverrfaglig samarbeid må til for å sikre optimal antibiotikabruk – og kunnskapsrike sykepleiere bør sitte i førersetet.
Å sette en tentativ sluttdato og skrive den opp på pasienttavlen. Slik ble det fart på revurderingen av antibiotika på UNN.
– Det finnes mange myter om antibiotika. De fleste av dem kan med fordel knuses, skriver lederen for Antibiotikasenteret for primærmedisin.
Å være oppført med penicillinallergi gjør at andre typer antibiotika må brukes. Det kan føre til dårligere behandling for pasienten og mer resistens i samfunnet.
«Hvorfor i all verden har denne pasienten fått time», tok Bent Håkan Lindberg seg i å tenke som lege på legevakt.
– Overforbruk av antibiotika skaper ikke bare resistente bakterier. Det er heller ikke bra for helsen vår, skriver vitenskapsjournalisten.