Tilbake til Semmelweis: Vask hendene!

Det gjør inntrykk å lese om sykepleiere som er smittet av antibiotikaresistente bakterier i jobben sin. I Sykepleiens ferske utgave #antibiotikaresistens (nr. 2/2021) forteller de at smitten har fått store konsekvenser for dem. De må igjennom krevende prosesser for å bli kvitt de fryktede bakteriene og forhindre videre smitte. Flere opplever stigmatisering og føler seg nærmest som smittebomber både privat og på egen arbeidsplass.

Dagens regelverk for helsepersonell som jobber i sykehus og sykehjem og blir smittet med MRSA, er ganske strengt. Hjelpen sykepleierne får fra arbeidsgiver, varierer. Nye og tydeligere retningslinjer for håndtering av helsepersonell med MRSA er helt nødvendig og bør på plass nå.

Sykepleiernes personlige historier viser hvor alvorlig dette kan bli for den enkelte sykepleier og annet helsepersonell som gjennom jobben sin utsettes for smittefare. Men alvoret strekker seg langt utover enkelthistorier om smitte blant helsepersonell, selv om det i seg selv er en utfordring for dem det gjelder, deres nærmeste og for arbeidsgiveren.

En stor global helseutfordring

I en tid hvor covid-19 har snudd opp ned på livene til de fleste av oss, er bekjempelse av infeksjonssykdommer mer aktuelt enn noen gang. Og sykepleierne er, nå som alltid, helt sentrale, ikke bare for å gi menneskene som smittes, nødvendig pleie og omsorg, men også for å forebygge smitte.

Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på antibiotikaresistens som en av de største globale helseutfordringene i vår tid. I Europa anslås det at rundt 672 000 personer hvert år smittes med antibiotikaresistente bakterier. Rundt 33 000 av dem dør. Det er ventet at flere enn 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikaresistente bakterier i 2050 uten en massiv global innsats nå.

Lav forekomst i Norge

I Norge er forekomsten av resistente bakterier lav, blant annet fordi bruken av antibiotika, og særlig bredspektret antibiotika, er begrenset sammenliknet med en rekke andre land. Videre er det gjennomført omfattende smitteverntiltak i helseinstitusjoner. Sykepleiernes roller i bekjempelsen av antibiotikaresistente bakterier og pandemier er mange. Det er yrkesgruppen som møter mennesker fra vugge til grav, friske som syke.

Helsestasjon, skolehelsetjeneste, fødselsomsorg, hjemmesykepleie, sykehjem, helsetun og sykehus er alle arenaer hvor sykepleierne har unike muligheter til å informere om grunnleggende hygiene, håndvask og tiltak som reduserer antibiotikabruk. Sykepleiernes innsats betyr mye for å forhindre infeksjonssykdommer, smitte og behov for antibiotika.  

Semmelweis, håndvask og antibiotika

For 125 år siden var levestandarden lav og de hygieniske forholdene dårlige. Epidemier og infeksjonssykdommer var de dominerende folkesykdommene. Tuberkulose var ved inngangen til det 20. århundre alene årsak til nesten halvparten av alle dødsfall i Norge.

Det er igjen aktuelt å minne om at den ungarske legen Ignaz Philipp Semmelweis (1818–1865) reddet tusenvis av nybakte mødre fra døden ved å innføre håndvask på fødeavdelingen i Wien i 1840-årene. Semmelweis påviste at årsaken til at kvinner døde av infeksjon i barselseng, var at medisinske studenter via sine hender overførte bakterier og virus til kvinnene. Han hadde registrert at hyppigheten av barseldød var to til tre ganger høyere på fødeavdelingen hvor medisinske studenter ble undervist, enn på en tilsvarende avdeling hvor jordmødre stort sett arbeidet alene.

Dette fikk Semmelweis til å gjøre omfattende studier, og i 1847 hadde han konklusjonen: Medisinstudentene overførte infeksjoner fra likene av kvinner som var døde av barselfeber, når de gikk rett fra obduksjonssalen og opp for å undersøke de nybakte mødrene uten å ha vasket hendene. Semmelweis forlangte at studentene skulle vaske hendene, og dødeligheten av barselfeber sank fra 18 til 1 prosent.

Betydningen av håndvask var dokumentert en gang for alle. Dermed skulle man tro at helsepersonell verden over hadde lært en lekse. Dessverre er det ikke helt slik. Veien fra kunnskap til handling i en travel hverdag kan være lang – også i 2021.

Antibiotika fra løsning til utfordring

Det var imidlertid først da vaksinene virkelig gjorde sitt inntog i begynnelsen av 1900-tallet, og langt senere da antibiotika kom, at infeksjonssykdommene tilsynelatende var en saga blott.

I 1952 ble et obligatorisk barnevaksinasjonsprogram innført i Norge. I 1938 kom sulfa, og i 1942 det banebrytende penicillinet. I tiårene etter andre verdenskrig var optimismen blant fagfolk så stor at de mente at kampen mot infeksjonssykdommene var vunnet. De tok skammelig feil.

For både bakterier og virus er noen luringer, med sterk evne til å overleve og spre seg videre. Deres svar på antibiotika og vaksiner er mutasjoner og resistensutvikling. Dermed ble det som egentlig var løsningen på infeksjonssykdommene, faktisk også problemet. Kampen står mellom overlevelsesevnen til bakteriene og virusene på den ene siden og vår håndtering av dem på den andre.  

Et dagsaktuelt gufs fra fortidens infeksjoner og pandemier kaster igjen en grå skygge over vår hverdag. I skrivende stund er flere enn 140 millioner mennesker i verden smittet av covid-19. Mer enn tre millioner er døde. Smittevern, R-tall og kohort er blitt dagligtale. Hvem hadde trodd det?

Problemene må løses både globalt og nasjonalt

To millioner mennesker krysser internasjonale grenser hver dag. Risikoen for spredning av sykdomsfremkallende mikrober over landegrenser er større enn noen gang. Det pågår et stort, internasjonalt forpliktende samarbeid for å bekjempe antibiotikaresistens. Arbeidet krever innsats fra mange sektorer og fra mange land. Men det er ikke bare vi mennesker som sprer smitte.

Et globalisert varemarked, produksjonsmetoder og bruk av antibiotika i ulike næringer og produkter er en utfordring. Utslipp i vann og økosystemet som gir bakteriene gode muligheter til å utvikle resistens, må reduseres.

For hver og en av oss handler det kanskje først og fremst om hygiene og om håndvask. For helsetjenesten handler det om et bredt spekter av forebyggende smitteverntiltak og om redusert unødig bruk av antibiotika. Sykepleierne står sentralt i mye av dette arbeidet. Semmelweis rystet det gode medisinske selskap i Wien på 1800-tallet da han påviste betydningen av håndvask. Det budskapet er like relevant nå som da: Vask hendene!