fbpx Vil ha ro rundt vaksineringen : – Nå må regjeringen konkludere Hopp til hovedinnhold

Vil ha ro rundt vaksineringen : – Nå må regjeringen konkludere

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen.
VIL HA RO: Lill Sverresdatter Larsen sier det er mange store diskusjoner rundt vaksinering mot koronavirus. Om Norge skal bruke vaksinene fra Astrazeneca og Janssen, bør ikke være en av dem. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Vi trenger ro rundt vaksineringen, sier forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Sjeldne, men svært alvorlige bivirkninger førte til at koronavaksinen til Astrazeneca ble satt på pause i Norge fra 11. mars.

Der står den fortsatt, selv etter at Regjeringens ekspertutvalg i dag la frem en klar anbefaling om at verken denne, eller den liknende Janssen-vaksinen, bør brukes i det norske koronavaksinasjonsprogrammet.

Nå mener Lill Sverresdatter Larsen det er på tide å konkludere.

Vil ha Høie på banen

– Vi trenger ro rundt vaksineringen, sier hun til Sykepleien.

Allerede 15. april anbefalte Folkehelseinstituttet (FHI) å ta Astrazeneca ut av det norske vaksinasjonsprogrammet. Da var det satt flere enn 130 000 doser, mange på helsepersonell. Janssen-vaksinen var da godkjent, men ikke tatt i bruk.

Bent Høie ville ikke konkludere da, og satte ned et ekspertutvalg. Det har altså lagt seg på samme linje som FHI.

– Jeg hadde forventet at Høie skulle konkludert allerede da FHI kom med sin anbefaling, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Nå må han komme til samme konklusjon som FHI og ekspertutvalget.

Mange store diskusjoner

Forbundslederen mener regjeringen burde legge vekk Astrazeneca og Janssen og heller burde konsentrere seg om uroen rundt kryssvaksineringen. Det vil si at de som har fått første dose med Astrazeneca, skal få andre dose med Biontech/Pfizer eller Moderna.

– Jeg opplever at det er uro rundt dette, og jeg skulle ønske de la bort Astrazeneca helt og heller gikk ut mer informasjon om at dette er trygt, sier hun.

– Vi har mange andre store vaksinespørsmål å diskutere, som vaksinering av ungdom og innvandrere.

Konsekvensen av å si nei til de to vaksinene, vil være at vaksineringen blir to uker forsinket.

– Men det mener jeg er en lav pris å betale for en tryggere vaksine, sier forbundslederen.

Norge vil da stå igjen med vaksinene fra Biontech/Pfizer og Moderna, som er basert på en annen teknologi enn Astrazeneca og Janssen (Johnson & Johnson).

Hun peker på at alle koronavaksinene som er godkjent i Norge, gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom, men at vaksinene fra Biontech/Pfizer og Moderna også beskytter mot mild og moderat sykdom.

– Det vil blant annet gi mindre smittespredning, sier hun.

Nei til frivillighet

Det argumentet mener hun også er viktig når det er spørsmål om vaksinene fra Astrazeneca og Janssen kan gis til frivillige. FHI har sagt klart nei til dette, mens utvalget var delt. Flertallet mener det bare unntaksvis kan være aktuelt, mens et mindretall mener det er noe den enkelte selv kan få avgjøre.

NSF-lederen er negativ til frivillighet. Hun begrunner det blant annet med redusert spredning av smitte med en vaksine som også gir beskyttelse mot mild og moderat sykdom.

– Men det er også en etisk vurdering, når vi vet om risikoen ved disse vaksinene, sier hun.

Les også:

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Oslo kommune starter opp med drop-in-vaksine for 16- og 17-åringer. Tilbudet starter opp mandag på vaksinesentre med ledig kapasitet.

Leder for vaksineprogrammet i Oslo, Miert Skjoldborg Lindboe, sier til Avisa Oslo at alle vaksinesentrene fra mandag vil åpne for drop-in-vaksinering av innbyggere født i 2004 og 2005.

– Ved drop-in kan man få hjelp til å sette opp vaksinetime, eller få vaksine på stedet hvis bydelen har ledige timer, sier Lindboe.

Flere i denne aldersgruppen har allerede fått tilbud om vaksine, og det er åpent for at de kan registrere at de vil ha vaksinen.

4022 personer har de siste til ukene blitt registrert smittet i Oslo. Klart flest smittede de siste 14 dagene er det i aldersgruppa 10 til 19 år, der det er registrert 1780 smittede.

Onsdag er totalt 6 953 006 utførte koronavaksinasjoner registrert i Norge.

Av dem er 3 865 265 første dose (71,7 prosent av befolkningen), og 3 087 741 er andre dose (57,3 prosent av befolkningen).

For personer over 18 er prosentene henholdsvis 89,1 og 71,9.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.