Meklingene i lønnsoppgjørene har startet

Det er i tre tariffområder meklingsinnspurten nå foregår: KS (kommunene), staten og Oslo kommune.

Fristen for å bli enige er altså midnatt natt til 27. mai i alle de tre meklingene.

Partene har møtt opp hos Riksmekleren i dag, 25. mai.

Det er hovedorganisasjonene som er forhandlingsparter under meklingene. Unio er Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedorganisasjon. 

Silje Naustvik, nestleder i NSF, deltar under meklingen i KS-området, som nestleder i Unio kommunes forhandlingsutvalg. Forhandlingsleder er Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

I forhandlingsutvalget i Unio Oslo er Bård Erik Ruud nestleder. Han er fylkesleder i Oslo NSF. Forhandlingsleder er Aina Skjefstad Andersen, fylkesleder i Utdanningsforbundet.

I forhandlingsutvalget i Unio stat er Kai Øivind Brenden NSFs representant. Han er andre nestleder i NSF. Forhandlingsleder er Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet.

700 sykepleiere i KS-streikeuttaket

I kommunene er rundt 700 sykepleiere med i første streikeuttak. Den største andelen som er tatt ut, er lærere.

I Oslo kommune er 96 sykepleiere med i første uttak.

I staten er sykepleiere som jobber på høyskoler og universiteter, med i første streikeuttak. Størst andel består av politi og forskere.

Les mer om alle uttakene:Rundt 700 kommune­sykepleiere i første streikeuttak

Streik kan stoppes av tvungen lønnsnemnd

Riksmeklerens oppgave er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet. Blir partene likevel ikke enige, blir det streik. 

En streik kan bli avblåst ved tvungen lønnsnemnd.

Det gjøres i så fall av Rikslønnsnemnda, som er opprettet av regjeringen. Nemnda kan gripe inn hvis arbeidskonflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare.

Kan bli sykehusstreik 4. juni

Også i sykehusforhandlingene ble det brudd, og Unio og Spekter skal møtes hos Riksmekleren.

Blir de ikke enige, blir det streik. Første mulige streikedag er 4. juni.

Les også: Kan bli sykehusstreik 4. juni

Mener sjansen er der nå

Unio-leder Ragnhild Lied skriver dette på Unios nettside:

– Å klage over mangel på fagfolk resten av året er lite truverdig dersom arbeidsgjevarane ikkje bruker tariffoppgjera til å rekruttere og behalde personell. Lønn funkar. No er sjansen der.

Og videre:

– Riksmeklaren har ei hovudoppgåve: å hindre streik. Riksmeklaren skal medverke til arbeidsfred. Difor utfordrar han også partane på begge sider. Dei veit sjølvsagt at dei har eit ansvar for å finne løysing. Eit meklingsresultat som blir akseptert, inneber ikkje nødvendigvis at partane er fornøgde. Det inneber berre at misnøya ikkje er stor nok til å seie nei akkurat denne gongen.

Unio-lederen viser til at meklingene er ulike:

– Difor kan utfallet også bli ulikt. Til sjuande og sist er det tre ulike forhandlingsutval i Unio som skal seie ja eller nei. Normalt er det er ikkje uravrøysting under mellomoppgjer.