Vaksinering av sykepleiere med dose to er i gang

Anne Spurkland er professor i medisin og forsker i molekylær immunologi ved Universitetet i Oslo. Hun mener sykepleierne som har fått sin første vaksinedose av Astrazeneca – og som nå venter på dose to av Pfizer eller Moderna, kan ta det helt med ro.

– Slik jeg ser det, er det ingen immunologisk grunn til at det skulle by på problemer. Selv om måten vaksinene er bygd opp på, er forskjellig, så er begge designet til å virke på samme antigen fra viruset, sier hun.

Forskjellen på Astrazeneca og Pfizer/Moderna

– Hva er forskjellen på de to vaksinene?

– Astrazeneca-vaksinen er basert på virus-DNA som må trenge inn i cellen og helt inn i cellekjernen for at det skal lages mRNA for det såkalte spike-proteinet. Deretter lager cellen spike-proteinet som immunforsvaret kan begynne å lage antistoffer mot og T-celler som gir beskyttelse mot koronaviruset.

Vaksiner som Pfizer og Moderna, som er de alternativene sykepleierne sannsynligvis får tilbud om nå, er bygd opp litt annerledes.

– Disse vaksinene inneholder mRNA, som inneholder oppskriften på spike-proteinet. Denne vaksinen er derfor «klar til bruk» for cellen, som bruker informasjonen i mRNA til å lage spike-proteinet. Det får immunforsvaret til å produsere antistoffer og T-celler, på samme måte som etter Astrazeneca-vaksinen, forklarer hun.

Spurkland sier hun har hørt at enkelte sykepleiere sier de heller vil ha dose to av Astrazeneca, fremfor en dose to av Pfizer eller Moderna. Årsaken er at de frykter at to forskjellige vaksiner etter hverandre kan gi ukjente bivirkninger.

– Har de grunn til det?

– Nei. Tvert imot, sier immunologen.

– Begge vaksinetypene virker på samme måte og stimulerer de samme T-cellene. Det er ingen immunologisk grunn til at dette vil gi økt risiko for bivirkninger enn om sykepleierne hadde fått to doser av Astrazeneca.

Spurkland sier at dersom hun selv hadde fått første dose Astrazeneca, ville hun valgt Pfizer eller Moderna som dose to.

– Det er ingen i Norge som har fått to doser Astrazeneca, vi vet derfor ikke noe særlig om to doser av denne vaksinen vil gi flere eller færre bivirkninger, sier hun.

Et spørsmål FHI ikke vil vite svaret på

– Selv om du ikke fikk bivirkninger av dose én, er ikke det en garanti for at du ikke får bivirkninger av dose to, forklarer hun og legger til:

– Dette er noe vi ikke vet svaret på … og som Folkehelseinstituttet har sagt – ved å velge bort Astrazeneca-vaksinene – at vi ikke vil vite svaret på.

Spurkland understreker at selv om vi har opplevd noen tilfeller av alvorlige bivirkninger av Astrazeneca-vaksinen, er det en svært sjelden bivirkning det er snakk om.

– Likevel tror jeg ikke vi tåler flere slike tilfeller. Så jeg er enig med myndighetene i at det er klokt å stoppe Astrazeneca-vaksinen for alle, også de som har fått den første dosen.

– Så sykepleierne som nå skal ta dose to, trenger ikke være redde for bivirkninger selv om de får en annen vaksine?

– Det er i hvert fall ingen immunologiske årsaker til at dette skal gi noen økt risiko for bivirkninger.

– Har du eventuelt noen andre råd til sykepleiere som er nervøse?

– Jeg tenker det er klokt å minne seg selv om at heller ikke SARS-CoV-2 viruset er helt likt verken Astrazeneca eller mRNA-vaksinene. Så det at første og andre dose med vaksine ikke er helt like, er ikke noe problem for immunforsvaret, sier hun.

Ifølge Spurkland reagerer immunforsvaret når det oppdager noe som likner.

– De tre vaksinene vi snakker om nå, likner både hverandre og viruset nok til at immunforsvaret reagerer og gir god nok beskyttelse mot viruset, om det skulle dukke opp.

Har startet vaksinering med dose to

Sykepleiere og andre som fikk Astrazeneca-vaksine som første dose, får Pfizer eller Moderna som dose to. Ifølge Sara Viksmoen Watle, overlege og spesialist i barnesykdommer i avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet (FHI), er vaksineringen med dose to nå i full gang.

 – Vi anbefaler at det skal være cirka 12 uker mellom dosene, så noen har allerede fått tilbud om andre dose i form av mRNA-vaksine denne uken, sier Sara Viksmoen Watle.

25 000 fikk Astrazeneca

– Hvor mange sykepleiere har fått Astrazeneca? 

– Av de rundt 92 000 sykepleierne i helse- og omsorgstjenesten, så er det over 70 000 som er vaksinert med første dose. Av disse igjen har cirka 25 000 sykepleiere fått Astrazeneca-vaksinen, sier Watle. 

FHI sendte ut et brev til de som ble vaksinert med Astrazeneca-vaksinen via de som vaksinerer på sykehusene og i kommunene 23. april. 

– I brevet informerte vi om regjeringens beslutning om tilbud om mRNA-vaksine som dose to. Her informerer vi også om bakgrunnen for anbefalingen FHI hadde gitt til regjeringen. I løpet av dagen i dag, 7. mai, vil minne om rådene våre i et brev som ble sendt ut fredag 7. mai til alle sykehus og kommuner.

29 000 sykepleiere har fått andre dose

– Når regner dere med at alle sykepleiere som har fått Astrazeneca, har fått sin andre dose? 

– De vil få tilbud om dose to nå de nærmeste ukene, litt avhengig av når de fikk den første dosen med Astrazeneca-vaksine. De fleste ble vaksinert i uke sju til ti, og vi anbefaler som sagt at det går cirka 12 uker mellom dosene, sier Watle.

Det er i overkant av 29 000 sykepleiere som har fått andre dose, og da med en av mRNA-vaksinene.

– Hvor mange av dem fikk Astrazeneca-vaksinen som første dose?

– Det har vi ikke tall på ennå, siden vaksineringen med dose to for disse sykepleierne akkurat har startet opp, sier hun.

– Kan du gi et cirkatall?

– Nei, det blir å spekulere. Vi følger med på oppslutningen om vaksinasjonen, slik at det etter hvert vil kunne foreligge tall på dette, sier hun.

To doser er foreløpig nok

– Vil de være ferdigvaksinerte etter to doser? 

– Ja, da anser vi at du er fullvaksinert. På sikt kan det kunne være aktuelt med oppfriskningsdoser, men det er for tidlig å si noe om nå, sier hun.

– Vaksinene virker på forskjellig måte. Er dere sikre på at det ikke kan få immunforsvaret til å reagere på uventet vis? 

– Virusvektorvaksinene og mRNA-vaksinene som er godkjente i Norge, gir beskyttelse basert på det samme proteinet fra viruset, det såkalte spike-proteinet. Etter den første dosen med virusvektorvaksine har kroppen lært seg å kjenne igjen spike-proteinet, sier Watle.

Hun mener da at når du senere får en dose med mRNA-vaksine, vil den friske opp og forsterke beskyttelsen du fikk etter første dose.

– Vi vet også at kombinasjonen av gjennomgått covid-19-sykdom og en vaksinedose gir god beskyttelse mot sykdommen. Det tyder på at immunforsvaret reagerer godt, selv om man stimulerer det på to forskjellige måter, legger hun til.

– Finnes det forskning på at dette er trygt? 

– Det pågår studier som ser på det å kombinere to ulike koronavaksiner. Disse studiene er ikke avsluttet, sier hun.

Må forvente noen bivirkninger

– Hva med bivirkninger? Kan to forskjellige vaksiner gjøre at faren for bivirkninger øker? 

– Vaksinene fra Biontech/Pfizer, Moderna og Astrazeneca har alle vist å gi en god stimulering av immunforsvaret. Men med det følger det også en del ubehagelige, men forbigående bivirkninger, sier Watle.

Hun legger til at slike symptomer er vanlige etter vaksinasjon med vaksiner mot andre sykdommer også, men at det ser ut til at andelen som får disse bivirkningene, er høyere for koronavaksinene.   

– Basert på resultatene fra de kliniske studiene og bivirkningsmeldinger for alle koronavaksinene, så vet vi at unge får kraftigere bivirkninger enn eldre … Men, de er i stor grad forbigående etter ett døgn, sier Watle.

Bivirkninger kan for eksempel være slapphet, hodepine, sykdomsfølelse og kanskje feber.

– Den andre dosen med mRNA-vaksine er kjent for å gi mer av disse vanlige bivirkningene enn den første dosen. Vi må være forberedt på at det kan skje for dem som vaksineres nå – selv om det var en annen vaksine først, sier hun.

Watle sier at faren for alvorlige bivirkninger med blodpropp og lavt antall blodplater er rapportert etter virusvektorvaksinene fra Astrazeneca og Janssen.

– Det er satt et betydelig større antall mRNA-vaksiner, og denne sammenhengen er ikke påvist for disse vaksinene.   

Planlegg vaksineringen

Watle sier det er smart å planlegge vaksinasjonen slik at ikke for mange helsepersonell med de samme funksjonene blir vaksinert samtidig.

– Da kan man unngå at de som eventuelt må bli hjemme fra jobb med kortvarige symptomer, ikke påvirker nødvendige driftsfunksjoner, sier hun.