fbpx Sykepleiere mener helgebemanning kan sette liv eller helse i fare Hopp til hovedinnhold

– Hvis én pasient faller, ryker hele tidsplanen

Rullator og rullestol i tom sykehjemskorridor

To av tre kommunalt ansatte sykepleiere mener helgebemanningen på deres arbeidsplass har satt liv og helse i fare.

8. juni kom leder av Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, med følgende hjertesukk på Twitter:

«Om et streikeuttak som tilsvarer helgebemanning betyr fare for liv og helse, så ønsker jeg @Helsetilsynet velkommen på tilsyn hver eneste helg, helligdag og ferie framover.»

Overfor Sykepleien utdypet hun saken slik samme dag:

– Den tvungne lønnsnemnden setter egentlig en bemanningsnorm. Nå er det vist at her er grensen for liv og helse. Altså ved helt vanlig helgebemanning.


 

Risikabel bemanning

Stemmer dette? Setter virkelig vanlig helgebemanning rundt om i Helse-Norge liv og helse i fare?

Vel, i en fersk spørreundersøkelse gjennomført av Sykepleien svarer to av tre sykepleier ansatt i kommunehelsetjenesten at de har opplevd dette. En av fire mener det skjer ofte på deres arbeidsplass.

Det var i overkant 900 sykepleiere som besvarte disse spørsmålene i undersøkelsen. Nærmere 90 prosent av dem oppga at de jobbet på sykehjem eller i hjemmesykepleien.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.


 

I undersøkelsen spurte vi også om bemanning på natt og i ferier. Også her var det et flertall av sykepleierne som hadde opplevd at bemanningsnivået kunne være faretruende lavt.

Kun 16,6 prosent av respondentene mente feriebemanningen hos dem aldri satte liv og helse i fare.

En av sykepleierne kommenterte situasjonen slik:

«Bemanningen på natt, helg eller ferie er beregnet på at alt går etter planen og at alle jobber like effektivt. […] Hvis én pasient faller, ryker hele tidsplanen.»

En annen beskrev det slik:

«De gangene vi har flere dårlige pasienter samtidig, kun én sykepleier på jobb og lav bemanning totalt sett, kan liv og helse bli satt i fare.»

(Se flere situasjonsbeskrivelser fra sykepleiere i egen ramme nederst i denne saken.)

Tvungen lønnsnemnd

Bakgrunnen for NSF-lederens Twitter-utspill overfor var at to streiker som involverte sykepleiere, denne våren var blitt stoppet med tvungen lønnsnemnd og begrunnelsen «fare for liv og helse».

I det ene tilfellet var det riktignok streikende operatører organisert i Maskinistforbundet og brannfare ved et forbrenningsanlegg som utløste tvungen lønnsnemnd.

Det andre tilfellet handlet derimot om sykepleiere fra hjemmetjenesten i streik i Oslo kommune

I det avgjørende brevet Helsetilsynet sendte til Helsedepartementet 7. juni, beskrives situasjonen som førte til tvungen lønnsnemnd slik:

«Enkelte pasienter kan legges inn i sykehus som avbøtende tiltak, men det vil likevel være mange pasienter som ikke vil få nødvendig helsehjelp, som administrering av insulin, intravenøs behandling og annen medisinering, stell av stomi og stell av sår, i tillegg til andre oppgaver som personlig hygiene og måltider.

Bydelen vurderer at antallet enkeltpersoner dette vil gå ut over, er så omfattende at bydelen ikke har kapasitet til å flytte disse pasientene inn på sykehjem for å avbøte konsekvensene av streiken med tanke på liv og helse.»

Samtidig har arbeidstakersiden i konflikten ved flere anledninger understreket at de tok utgangspunkt i vanlig helgebemanning i sitt streikeuttak og sine vurderinger av dispensasjonssøknader.

Fakta
Med sykepleiernes egne ord

I spørreundersøkelsen ba vi sykepleierne om å utdype eller gi et eksempel hvordan de mener liv og helse er blitt satt i fare på grunn av redusert bemanning.

Rundt 240 hadde noe på hjertet, og her er et lite utvalg av hva de skrev:

  • Døende pasienter har ikke fått medisiner på grunn av manglende sykepleiere på nattevakt.
  • Bemanningen på natt, helg eller ferie er beregnet på at alt går etter planen og at alle jobber like effektivt. […] Hvis én pasient faller, ryker hele tidsplanen.
  • Pasienter med store hjelpebehov og medisinske problemstillinger blir ofte ikke fanget opp på grunn av lav bemanning med lite kompetanse og for få sykepleiere på vakt.
  • Bemanningen er så marginal at det skal ikke mer til enn at én pasient blir dårlig før pasientene på min fløy ikke får medisiner, mat, stell og toalettbesøk når de trenger det.
  • I ferier med få faste på jobb har det skjedd at pasienter har blitt glemt i mange timer. Vårt seneste eksempel er en pasient som ble funnet av nattevakta etter klokken 22 sittende oppreist i sengen med matbrettet (fra klokken 19) foran seg. Vedkommende var helt utslitt, satt vondt og hadde bleien full av størknet avføring.
  • Bemanning i helgene er satt ned med to pleiere. […] Pasienter ligger ofte lengre i senga i helgene, delvis hele helga.
  • Dårlig opplæring av vikarer og hektiske dager, som gjorde at medisiner ble glemt, som igjen var årsak til kraftig epileptisk anfall og sykehusinnleggelse.
  • Oppstår ein akuttsituasjon så står du aleina, for dei du arbeider med, har ingen utdanning innen helse.
  • Sykepleier som ikke tar alarmer eller som nekter å dra til terminale pasienter på grunn av dårlig bemanning og lang kjørevei.
  • Arbeidsbelastningen er større i helger og helligdager. Det gir over tid økt belastning på personal og fører til sykefravær. Da kommer vikarer inn og har ikke de samme egenskapene og kunnskapen i yrket som de fast ansatte. De får to til tre opplæringsvakter. Da blir belastningen på de faste ansatte som er i arbeid, økt, og så blir de sykemeldt. Slik går det i sirkel og arbeidsmiljøet påvirkes, standarden påvirkes og kvaliteten på helsehjelp påvirkes.
  • Vi er ofte bare én sykepleier på natt, og én ansatt per avdeling. Om det skjer flere ting samtidig så rekker vi ikke rundt.
  • De gangene vi har flere dårlige pasienter samtidig, kun én sykepleier på jobb og lav bemanning totalt sett, kan liv og helse bli satt i fare. Noen pasienter er urolige og kan skade seg selv eller andre. Når andre pasienter som er syke, får en akutt forverring samtidig, må man velge hvem man skal hjelpe. Sykepleieren kan ikke være alle steder samtidig.
  • Vi greier ikke å fange opp og forhindre fall og forverringer med så dårlig bemanning. […] Pasienter har falt med hoftebrudd og først blitt funnet når blodet har størknet.
  • Har vært borti at ufaglærte har ansvar for terminale pasienter på sykehjem, ikke fått beskjed om å ha hyppigere tilsyn enn annenhver time. Ansatte som ikke snakker og forstår godt nok norsk, får ansvar for dårlige pasienter og utfører oppgaver de i utgangspunktet har fått beskjed om å ikke gjøre.
  • Med én sykepleier på vakt er det vanskelig å prioritere dersom det er flere pasienter som får en forverret tilstand samtidig.
  • Pasienter med delir som er til fare for seg selv og andre, som ikke får fastvakt. Pasienter som faller ut av sengen med hoftebrudd og som først får tilsyn etter fire timer.
  • Man må konstant prioritere hvilke pasienter man skal løpe til og håpe at man kommer i riktig tid. Det hender at man ikke rekker, og konsekvensen kan være at pasienter dør alene, at noen ikke får dose med antibiotika til riktig tid, at noen må ligge en stund før vi oppdager fall og et smertefullt lårhalsbrudd.
  • For få på jobb, for mange nye vikarer og assistenter. Men de gjør så godt de kan. Mange flinke, men mangler kompetanse og erfaring. Kan også være språkproblemer.
  • Ved akutte hendelser har man ikke andre sykepleiere å spille på. Man har heller ikke noen til å dobbeltkontrollere potente legemidler som gis intravenøst.
  • Vi har alarmmottak. På natt er bemanningsplan tre nattevakter. Her blir det bevisst unngått å leie inn ved sykdom og langtidsfravær, slik at det ofte er kun to nattevakter. Det sier seg selv at når man fjerner en tredjedel av bemanningen, så blir det merkbart.
  • Jeg har opplevd at det kom alarm på to ulike pasienter med behov for sykehusinnleggelse samtidig, når man som sykepleier egentlig skulle vært hos en terminal pasient for å gi morfin i livets sluttfase. Det er vanskelig å skulle måtte prioritere mellom pasienter i en slik situasjon.
  • Grunnet manglende dekning med sykepleiere fanges ikke kritisk forverring av sykdomsbildet til pasienter opp.
  • Oppfølging av sår er ofte uforsvarlig i helger og ferier, tross skrevne prosedyrer.
  • Lang tid mellom måltider på grunn av lite bemanning på helg. For eksempel frokost først klokken 10.30 på grunn av for mange arbeidsoppgaver på de få på vakt. Det gir nattfaste på 16 timer.
  • Flere vakter uten sykepleiekompetanse. Dårlig grunnbemanning gjør at det er flere ufaglærte vikarer på jobb. Dette påvirker hvilket klinisk blikk som ser og om faresignaler blir fanget opp.
  • Én sykepleier på 16 pasienter med alvorlig utfordrende atferd og høy voldsfare. Ofte 19–20 år gamle assistenter med tre dagers opplæring og ingen erfaring fra helse til å gjøre observasjoner. Alene med medisiner. Ingenting blir delt ut til riktig tid. Fare for andre feil grunnet høyt stress. Assistenter som ender med å stelle med tvang uten forutsetning for å ta denne avgjørelsen. Pasienter som utagerer fordi assistenter ikke har kjennskap til demens eller miljøterapi eller dempende atferd. Pasienter får ikke såroppfølging. Pasienter immobiliseres og gjøres inkontinente lenge før det er nødvendig. Kort sagt forebyggende sykepleie og helsehjelp blir ikke utført. Lav kunnskap om mat og drikke, fare for feil og underernæring, samt dehydrering. Avvik føres ikke. Mye blir da ikke ført statistikk over og forblir usynlig i systemet. Dermed blir ikke tiltak iverksatt.
  • Stor fallfare og fleire fall i avdelinga på grunn av for lite personale på jobb, spesielt på natt og helg. Manglande signering på gitt medikament, medikament blir gitt til feil tidspunkt eller ikkje gitt. Pasientar blir obstipert på grunn av manglande dokumentasjon/oppfølging/tiltak.
  • Man er for få og har ikke anledning til å observere godt nok og være til stede nok. Mange vikarer har ikke erfaring nok til å oppdage forandring i tilstand og vurdere når de bør varsle sykepleier.
  • Har for eksempel måttet kontakte politi på kveldsvakt da utfordrende beboer var urolig og voldelig. Personalet hadde ikke kapasitet til å ta vare på både denne beboeren og de andre i avdelingen.
  • Behov pasienter har for pleie og omsorg er kontinuerlig, mens bemanningen blir redusert på helger.
  • Pasient ble kritisk syk, men sykepleier var fast i et stelleoppdrag. Ingen annen sykepleier var på vakt.
  • Ingen sykepleier i 1,5 time før det kommer nattevakt.
  • Kun én sykepleier på vakt med ansvar for nær 100 pasienter på natt. Sykepleieren måtte i tillegg forlate huset for å bli med hjemmesykepleien ut for sette morfin på terminal pasient. Tilbake på institusjonen var det kun helsefagarbeidere og assistenter. Det har skjedd flere ganger.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse