fbpx Slik har det gått når sykepleiere har streiket Hopp til hovedinnhold

Slik har det gått når sykepleiere har streiket

FØRSTE SYKEPLEIERSTREIK: Ledelsen for sykepleieaksjonen i 1972 er her samlet for å orientere pressen. De sju kvinnene på bildet er Bjørg Wendelboe, Inger Johanne Jørgensen, Anne Lise Bergenheim, Eva Heyerdahl, Anne-Marie Grøgaard, Christin Torstensen og Aud Vinje. Foto: Scanpix/Terje H. T. Andersen/Aftenposten

Tirsdag denne uken kan norske sykepleiere nok en gang bli tatt ut i streik. Slik har det gått andre ganger.

Sist oppdatert 23. mai 2022.

1972

Første gang norske sykepleiere gikk ut i streik uten å bli stanset i forkant med tvungen lønnsnemnd, var 18. september 1972.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) hadde krevd et hopp på to lønnstrinn, men fikk ikke gjennomslag og gikk med på frivillig lønnsnemnd. Alle ville derimot ikke gi seg like lett. En aksjonsgruppe ledet av Anne-Lise Bergenheim krevde å gå opp tre lønnstrinn.

Aksjonsgruppa fikk mye støtte, og totalt gikk 311 sykepleiere ved sju sykehus på Østlandet ut i ulovlig streik utenfor NSFs regi og kontroll. Etter to uker innså man at slaget var tapt.

Sju kvinner fra aksjonsgruppen ble stevnet for arbeidsretten, men stevningen fikk ingen konsekvenser av betydning for dem.

1986

I det store arbeidskonfliktåret 1986 var sykepleiere involvert flere streiker.

7. april ble rundt 60 sykepleiere tatt ut i streik ved fire statseide sykehus i Oslo. Bakgrunnen var at NSF krevde samme lønn for statsansatte som for ansatte i kommuner og fylkeskommuner. En snau uke senere ble staten dømt i arbeidsretten for å ha opptrådt tariffstridig, og streiken ble avbrutt.

I mai tok så Norsk Sykepleierforbund ut 117 kommunalt ansatte medlemmer i streik som del av en større konflikt om lønnsoppgjøret i stat og kommune. Totalt var rundt 200 sykepleiere i streik i løpet av konflikten, som ble avgjort med tvungen lønnsnemnd etter to uker, den 5. juni. 

En uke senere la totalt 8000 sykepleiere i sju fylker ned arbeidet i to timer i protest mot regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd.

1988

I februar gikk sykepleiere til streik etter brudd i de utsatte forhandlingene mellom NSF, staten og Norske Kommuners Sentralforbund (NKS, senere KS).

950 sykepleiere ble tatt ut, men etter åtte dager ble streiken avblåst 23. februar, da regjeringen vedtok å fremme forslag om tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda ga sykepleierne et lønnstillegg på 2500 kroner.

– Rikslønnsnemndas kjennelse er meget nedslående. Den er et slag i ansiktet på norske sykepleiere som nå må føle seg sviktet av arbeidsgiverne, sa leder i NSF, Anne Karin Brokhaug, til NTB den gangen.

1994

Totalt 1478 sykehusansatte, hvorav rundt 1100 sykepleiere, gikk til streik 28. juni etter at de hadde stemt ned resultatet av årets lønnsforhandlinger. Etter kun tre dager ble streiken stoppet av tvungen lønnsnemnd.

– Denne situasjonen viser at regjeringen og KS ikke tar likelønn på alvor og at sykepleierne ikke har reell streikerett her i landet, sa NSF-leder Laila Dåvøy til NTB.

Styreleder i KS Halvdan Skard ønsket ikke å kommentere bruken av tvungen lønnsnemnd, men sa til NTB at de fikk melding fra flere sykehus om at situasjonen var uholdbar.

1998

Sykepleiere var blant de rundt 3000 som ble tatt ut da medlemmer av 20 forbund tilknyttet Akademikernes Fellesorganisasjon gikk ut i streik 28. mai. 17 dager senere ble streiken stanset gjennom tvungen lønnsnemnd.

En sykehusstreik i Oslo, som blant annet inkluderte sykepleiere, fikk pågå i totalt 43 dager før tvungen lønnsnemnd ble innført også her.

Dette året deltok ellers sykepleiere i en totimers generalstreik 15. oktober, i protest mot Bondevik-regjeringens forslag om å kutte en feriedag.


Artikkelen fortsetter nedenfor faktaboksen.

Noen ord og uttrykk

Under lønnssoppgjør er det mange ord og uttrykk som brukes, men som kan være vanskelige for dem av oss som ikke selv driver med lønnsforhandlinger. Her er noen av de vanligste ordene som vil dukke opp både i forkant og under årets forhandinger. 

Generelt tillegg: Lønnstillegg som er avtalt sentralt. Dette gis til alle arbeidstakere som er omfattet av sentral lønnsfastsettelse. Dette kan enten gis som kronetillegg eller prosenttillegg. Tilleggene kan variere med utdanningsnivå og ansiennitet.

Hovedtariffavtalen HTA: Dette er forkortelsen for Hovedtariffavtalen. Avtalen gjelder for to år og er en skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår.

Hovedoppgjør: Hvert annet år er hele hovedtariffavtalen under forhandling. Både lønnsbestemmelser og andre bestemmelser i HTA kan reforhandles under et hovedoppgjør.

Interessetvist: Uenighet om hva som skal være innholdet i en tariffavtale.

Konsumprisindeksen (KPI): Denne lages med utgangspunkt i forbrukerundersøkelser. Varer og tjenester tillegges forskjellig vekt etter hvor stor del de utgjør av utgifter i en husholdning. KPI gir en målestokk på prisutviklingen ved å sammenligne indekstallet fra måned til måned.

Lønnsglidning: Da snakker de om den delen av lønnsveksten som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skifte av stilling.

Lønnsnemnd og voldgift: Disse begrepene innebærer en nemndbehandling som er bindende for partene dersom de ikke blir enige og det blir konflikt. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd, Rikslønnsnemnda, for dette formålet. Rikslønnsnemnda har fem medlemmer. Tre er oppnevnt av regjeringen og to oppnevnes av hver av partene i tvisten. Det er to former for lønnsnemndbehandling:

  • Frivillig lønnsnemnd, hvor tariffpartene er enige om å bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda.
  • Tvungen lønnsnemnd, hvor Stortinget i hvert enkelt tilfelle må beslutte ved lov at vedkommende tvist skal løses av Rikslønnsnemnda.

Mekling: Ved tariffoppgjør må partene til mekling dersom forhandlingene ikke fører fram. Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik. Staten har oppnevnt både en riksmekler og kretsmeklere. Arbeidstvistloven regulerer ulike forhold ved mekling, som for eksempel frister og taushetsplikt.

Overheng: Dette er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. I praksis betyr det at et lønnstillegg som gis sent i året, fører til et større overheng til neste år, enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Plassoppsigelse: Begrepet er definert i arbeidstvistlovens § 1 nr. 7: «Arbeidernes oppsigelser av sine arbeidsplasser eller arbeidsgivers oppsigelse av arbeidere i hensikt å iverksette arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning». Etter loven må plassoppsigelse varsles minst 14 dager før en streik iverksettes.

Plassfratredelse: En plassoppsigelses endelige omfang er en navneliste over de arbeidstakerne som skal tas ut i streik. Etter bestemmelser i Hovedavtalen skal plassfratredelse gis med fire dagers varsel. Det gjelder også hvis konflikten trappes opp eller utvides.

Pott: Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.2.1) om lønnstillegg.

Reallønn: Nettolønn korrigert for prisutvikling.

Ramme for årslønnsvekst: Teoretisk årslønnsvekst beregnet under lønnsoppgjøret som gjelder for tariffområdet. Rammen inkluderer tarifftillegg (blant annet generelle tillegg), overheng og antatt lønnsglidning, samt eventuelt andre sentrale lønnsmessige tiltak.

Årslønnsvekst: Da snakker de om endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra ett kalenderår til det neste. I motsetning til datolønnsvekst, tar årslønnsvekst høyde for når på året det gis lønnstillegg. Årslønnsvekst er dermed egnet til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder med ulikt tidspunkt for sentrale lønnstillegg.

Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU): Dette er et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge. Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene. Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene imellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Kilde: KS

2002

Denne vinteren streiket sykepleiere i 43 dager, før kommunalminister Erna Solberg gikk inn og stanset det hele ved hjelp av tvungen lønnsnemnd 6. mars. Totalt var rundt 1300 sykepleiere tatt ut i en streik som bunnet i manglende enighet mellom Navo (Spekter) og NSF.

– Jeg er ikke glad for å gripe inn i streiken, men vi må ta hensyn til pasientene, sa Solberg til NTB.

– Streiken er over, men ikke konflikten, kommenterte forbundsleder i NSF Bente G.H. Slaatten.

2008

Totalt 11 200 arbeidstakere – mest lærere, men også noen sykepleiere – organisert gjennom Unios medlemsforbund i KS-området la ned arbeidet i løpet av en 12 dager lang kommunestreik denne våren. Streiken ble avblåst etter et møte mellom partene og Riksmeklingsmannen 4. juni og løfter om at de (kanskje) skulle få mer penger senere.

– Vi har fått penger som vil bli utbetalt neste år og i 2010, dersom det viser seg at våre medlemmer ikke har like god lønnsutvikling som andre ansatte i kommuner og fylker, fortalte Unios streikeleder Helga Hjetland til Aftenposten.

Også i tariffområdet for Oslo endte Unio-forhandlingene med streik i samme periode.

2010

I januar streiket NSF-medlemmer ved en rekke private sykehjem og omsorgsbedrifter i elleve dager, med krav om tariffavtale på linje med den som gjelder for tilsvarende offentlige virksomheter. Streiken ble til slutt stoppet med tvungen lønnsnemnd.

Dette året ble også sykepleiere tatt ut i en generell kommunestreik fra 28. mai til 9. juni, som da fikk en forhandlingsløsning.

I slutten av mai ble det så brudd mellom Unio og Spekter og rundt 1000 sykehusansatte ble tatt ut i streik. Den ble avsluttet etter fem dager da partene ble enige på meklingsmannens initiativ. 

– Resultatet har ikke en så tydelig likelønnsprofil som Unio kunne ha ønsket, men sentrale, varige justeringer av minstelønnssatsene er et viktig skritt i riktig retning, kommenterte forhandlingsleder for Unio i Spekter-området og NSF-leder Lisbeth Normann til Aftenposten.

2012

En generell kommunestreik varte i tolv dager denne våren, før den fikk en forhandlingsløsning. En noe kortere streik ble gjennomført i Oslo-området.

2017

Dette året streiket sykepleiere ansatt i Kreftforeningen fra mai og helt til oktober.

Bakgrunnen var at Kreftforeningen i 2015 ville bytte arbeidsgiverforening fra Virke til NHO, og NSF ville at innholdet i tariffavtalen skulle videreføres. Partene ble ikke enige, og Riksmeklingsmannen ble varslet 3. mai. Partene møttes til mekling 18. mai uten resultat, og fra 22. mai var streiken et faktum.

Streiken ble trappet opp gjennom sju faser, og i slutten av september var 29 av 34 sykepleiere i Kreftforeningen tatt ut. Partene satte seg da ned igjen og kom omsider til enighet. Den nye avtalen sikret sykepleierne konfliktrett, minstelønn og viktige sosiale bestemmelser.

– Vi har fått gjennomslag på alle punkter, sa forbundsleder i NSF Eli Gunhild By til Sykepleien den gangen.

2018

NSF ville at sykepleiere i private institusjoner som kommunene har ansvar for, skulle ha samme lønn og tariffstige som i det offentlige. Det ville ikke motparten NHO Service og handel gå med på, og fra og med 25. oktober var det igjen duket for sykepleierstreik.

Konflikten var fastlåst, og da NHO til slutt truet med lockout, grep arbeidsminister Anniken Hauglie inn med tvungen lønnsnemnd. Dette skjedde 20. november.

NSF fikk ikke gjennomslag for sine krav da konflikten kom opp i Rikslønnsnemnda året etter.

2021

Dette året var det mellomoppgjør, men Unio kommune var ikke fornøyd med tilbudet. Det ble derfor streik, både i KS-området og i Oslo kommune, som er et eget forhandlingsområde.

Etter ti dager ble kommunestreiken avsluttet med tvungen lønnsnemnd 4. juni. Det ble begrunnet med fare for brann i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad.

Tre dager senere grep regjeringen også inn med tvungen lønnsnemnd i Oslo, her begrunnet med fare for liv og helse.

I staten ble det enighet, mens det ble streik i Spekter-oppgjøret, som gikk til frivillig lønnsnemnd.

Lønnsoppgjøret 2022:


Varslede streiker stanset med tvungen lønnsnemnd:

1968

Etter forhandlingsbrudd mellom Oslo kommune og Norsk Sykepleierforbund i slutten av juli 1968 ble det varslet at landets første sykepleierstreik ved sykehusene skulle iverksettes fra klokken 23 lørdag 10. august. Streiken ble avverget i siste liten gjennom tvungen lønnsnemnd.

– Vi har selvfølgelig vært forberedt på at det kunne ende med tvungen lønnsnemnd, selv om regjeringen tidligere har gitt sin erklæring om at den ikke ville gripe inn i noe lønnsoppgjør i år, kommenterte daværende leder av Norsk Sykepleierforbund, Helga Dagsland, til VG 9. august.

1974

– Jeg vil presisere at vi er veldig skuffet over å måtte gå til dette skritt. Først og fremst fordi konflikten går utover den uskyldige tredjepart – nemlig pasientene.

Det sa leder av Norsk Sykepleierforbund Eli Kristiansen til VG 29. mai 1974 i forbindelse med at sykepleiere ved 15 sykehus på Østlandet skulle tas ut i streik.

Den varslede sykehusstreiken ble stoppet gjennom tvungen lønnsnemnd.

1980

Brudd mellom NKS og Norsk Sykepleierforbund førte til nok en varslet sykepleierstreik, som igjen ble stanset gjennom tvunget lønnsnemnd. Totalt skulle 483 sykepleiere tas ut denne gangen.

Kilder: Fafo-rapporten «Streik ved norske sykehus», NTB, VG og Sykepleien

Les også:

Kommunestreiken trappes opp med 13 370

Silje Naustvik
I STREIKELEDELSEN: – Uten vår uunnværlige kompetanse stopper Norge, sier Silje Naustvik, nestleder i NSF og en del av Unios streikeledelse. Foto: Marit Fonn

– Et tydelig, men forsvarlig uttak, sier Silje Naustvik, nestleder i NSF. Streiken utvides til byene Fredrikstad, Porsgrunn og Drammen fra 2. juni.

– Det er fase to vi nå melder om. Vi vil at det skal være et tydelig, men forsvarlig streikeuttak, sier Silje Naustvik, nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til Sykepleien.

Hun er nestleder i Unio kommunes forhandlingsutvalg. 

– Uttaket omfatter nå flere kommuner og flere uttakssteder.

Les også: Sykepleiere streiker i kommunene fra nord til sør

Utvider med 13 370

Unio kommune trapper opp streiken fra onsdag 2. juni med over 13 000 medlemmer. Totalt vil da over 20 000 av Unio-medlemmene være i streik.

– Så det blir et stort uttak i fase to. Det omfatter flere kommuner og flere uttakssteder, sier Naustvik.

Fortsatt er andelen sykepleiere i streikeuttakene rundt ti prosent, opplyser Naustvik til Sykepleien. Det vil si at rundt 2 000 sykepleiere vil være i streik fra onsdag.

Den største andelen av de streikende er lærere organisert i Utdanningsforbundet.

– Skal ikke gå ut over liv og helse

– Vår streik er fortsatt ansvarlig. Vi er opptatt at streiken ikke skal gå ut over liv og helse. Vi tar også særskilte hensyn til arbeid som direkte berører pandemien, sier hun.

Naustvik minner om at det er mulig for arbeidsgiverne å søke om dispensasjon.

– Slike søknader blir behandlet fortløpende, sier nestlederen i NSF.

Tre nye byer

Helseinstitusjoner, skoler, barnehager og biblioteker over hele landet blir berørt av streiken.

Tre nye kommuner blir berørt. Til sammen blir det streikende i 16 kommuner og 10 fylkeskommuner.

Kommunene som allerede er berørt, og som nå melder om opptrapping, er disse:

Alta, Bærum, Bergen, Bodø, Haugesund, Kristiansand, Trondheim, Stavanger, Levanger, Ringsaker, Sunnfjord, Tønsberg og Ålesund.

I tillegg blir Fredrikstad, Porsgrunn og Drammen involvert i det nye uttaket.

Se listen over institusjonene fordelt på kommuner og fylkeskommuner her.

– KS ga oss ikke noe annet valg

– Det er beklagelig at vi må bruke streik som virkemiddel, men det er KS som ikke har kommet oss i møte. Lønnstilbudet var for dårlig. KS må ta dette samfunnsproblemet på alvor og gi et anstendig tilbud som kan bidra til å gjøre yrkene mer attraktive. KS ga oss i realiteten ikke noe annet valg, sier nestleder i NSF Silje Naustvik på Unios nettside.

Og videre:

– Våre medlemmer gjør en uerstattelig innsats for samfunnet. Det er komplekse og krevende oppgaver, som krever høy kompetanse og lang utdanning. Det er ingen overdrivelse å si at uten vår uunnværlige kompetanse stopper Norge, understreker Naustvik.

Kritisk mangel på kompetanse

Likevel er det kritisk mangel på kompetanse både i barnehage og skole, og i helse- og omsorgstjenestene.

Naustvik viser til at KS' egen arbeidsgivermonitor viser at 3 av 4 kommuner sier at det er vanskelig å få tak i nok sykepleiere.

– Det er åpenbart at lønnsnivået er for lavt til å beholde, mobilisere og rekruttere helsepersonell, sier hun.

Naustvik viser også til at ifølge nye tall fra Nav mangler helsetjenesten sett under ett 7000 sykepleiere, en økning på 1800 bare på ett år.

– Og vi vet at mangelen er størst i kommunene, sier hun.

Bemanningskartleggingen i sykehjem, hjemmesykepleie og heldøgns-omsorgsboliger viser at grovt sett 1 av 5 sykepleiervakter ikke dekkes av sykepleiere, ifølge Unio.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.