Slik har det gått når sykepleiere har streiket

Sist oppdatert 17. juni 2023.

1972

Første gang norske sykepleiere gikk ut i streik uten å bli stanset i forkant med tvungen lønnsnemnd, var 18. september 1972.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) hadde krevd et hopp på to lønnstrinn, men fikk ikke gjennomslag og gikk med på frivillig lønnsnemnd. Alle ville derimot ikke gi seg like lett. En aksjonsgruppe ledet av Anne-Lise Bergenheim krevde å gå opp tre lønnstrinn.

Aksjonsgruppa fikk mye støtte, og totalt gikk 311 sykepleiere ved sju sykehus på Østlandet ut i ulovlig streik utenfor NSFs regi og kontroll. Etter to uker innså man at slaget var tapt.

Sju kvinner fra aksjonsgruppen ble stevnet for arbeidsretten, men stevningen fikk ingen konsekvenser av betydning for dem.

1986

I det store arbeidskonfliktåret 1986 var sykepleiere involvert flere streiker.

7. april ble rundt 60 sykepleiere tatt ut i streik ved fire statseide sykehus i Oslo. Bakgrunnen var at NSF krevde samme lønn for statsansatte som for ansatte i kommuner og fylkeskommuner. En snau uke senere ble staten dømt i arbeidsretten for å ha opptrådt tariffstridig, og streiken ble avbrutt.

I mai tok så Norsk Sykepleierforbund ut 117 kommunalt ansatte medlemmer i streik som del av en større konflikt om lønnsoppgjøret i stat og kommune. Totalt var rundt 200 sykepleiere i streik i løpet av konflikten, som ble avgjort med tvungen lønnsnemnd etter to uker, den 5. juni. 

En uke senere la totalt 8000 sykepleiere i sju fylker ned arbeidet i to timer i protest mot regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd.

1988

I februar gikk sykepleiere til streik etter brudd i de utsatte forhandlingene mellom NSF, staten og Norske Kommuners Sentralforbund (NKS, senere KS).

950 sykepleiere ble tatt ut, men etter åtte dager ble streiken avblåst 23. februar, da regjeringen vedtok å fremme forslag om tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda ga sykepleierne et lønnstillegg på 2500 kroner.

– Rikslønnsnemndas kjennelse er meget nedslående. Den er et slag i ansiktet på norske sykepleiere som nå må føle seg sviktet av arbeidsgiverne, sa leder i NSF, Anne Karin Brokhaug, til NTB den gangen.

1994

Totalt 1478 sykehusansatte, hvorav rundt 1100 sykepleiere, gikk til streik 28. juni etter at de hadde stemt ned resultatet av årets lønnsforhandlinger. Etter kun tre dager ble streiken stoppet av tvungen lønnsnemnd.

– Denne situasjonen viser at regjeringen og KS ikke tar likelønn på alvor og at sykepleierne ikke har reell streikerett her i landet, sa NSF-leder Laila Dåvøy til NTB.

Styreleder i KS Halvdan Skard ønsket ikke å kommentere bruken av tvungen lønnsnemnd, men sa til NTB at de fikk melding fra flere sykehus om at situasjonen var uholdbar.

1998

Sykepleiere var blant de rundt 3000 som ble tatt ut da medlemmer av 20 forbund tilknyttet Akademikernes Fellesorganisasjon gikk ut i streik 28. mai. 17 dager senere ble streiken stanset gjennom tvungen lønnsnemnd.

En sykehusstreik i Oslo, som blant annet inkluderte sykepleiere, fikk pågå i totalt 43 dager før tvungen lønnsnemnd ble innført også her.

Dette året deltok ellers sykepleiere i en totimers generalstreik 15. oktober, i protest mot Bondevik-regjeringens forslag om å kutte en feriedag.

Artikkelen fortsetter nedenfor faktaboksen.

2002

Denne vinteren streiket sykepleiere i 43 dager, før kommunalminister Erna Solberg gikk inn og stanset det hele ved hjelp av tvungen lønnsnemnd 6. mars. Totalt var rundt 1300 sykepleiere tatt ut i en streik som bunnet i manglende enighet mellom Navo (Spekter) og NSF.

– Jeg er ikke glad for å gripe inn i streiken, men vi må ta hensyn til pasientene, sa Solberg til NTB.

– Streiken er over, men ikke konflikten, kommenterte forbundsleder i NSF Bente G.H. Slaatten.

2008

Totalt 11 200 arbeidstakere – mest lærere, men også noen sykepleiere – organisert gjennom Unios medlemsforbund i KS-området la ned arbeidet i løpet av en 12 dager lang kommunestreik denne våren. Streiken ble avblåst etter et møte mellom partene og Riksmeklingsmannen 4. juni og løfter om at de (kanskje) skulle få mer penger senere.

– Vi har fått penger som vil bli utbetalt neste år og i 2010, dersom det viser seg at våre medlemmer ikke har like god lønnsutvikling som andre ansatte i kommuner og fylker, fortalte Unios streikeleder Helga Hjetland til Aftenposten.

Også i tariffområdet for Oslo endte Unio-forhandlingene med streik i samme periode.

2010

I januar streiket NSF-medlemmer ved en rekke private sykehjem og omsorgsbedrifter i elleve dager, med krav om tariffavtale på linje med den som gjelder for tilsvarende offentlige virksomheter. Streiken ble til slutt stoppet med tvungen lønnsnemnd.

Dette året ble også sykepleiere tatt ut i en generell kommunestreik fra 28. mai til 9. juni, som da fikk en forhandlingsløsning.

I slutten av mai ble det så brudd mellom Unio og Spekter og rundt 1000 sykehusansatte ble tatt ut i streik. Den ble avsluttet etter fem dager da partene ble enige på meklingsmannens initiativ. 

– Resultatet har ikke en så tydelig likelønnsprofil som Unio kunne ha ønsket, men sentrale, varige justeringer av minstelønnssatsene er et viktig skritt i riktig retning, kommenterte forhandlingsleder for Unio i Spekter-området og NSF-leder Lisbeth Normann til Aftenposten.

2012

24. mai ble det brudd i meklingen i staten og KS, og en storstreik var et faktum. LO, YS og Unio tok til sammen ut over 25 000 ansatte i stat og kommune i streik. I kommunene var 859 Unio-organiserte sykepleiere i streik, mens i staten var det 114.

Streiken for de kommuneansatte ble avsluttet etter at partene kom til enighet 5. juni. Streiken blant Unios medlemmer i staten ble avsluttet 7. juni og oppgjøret gikk til frivillig lønnsnemnd.

En noe kortere streik ble samme år gjennomført i Oslo-området.

2017

Dette året streiket sykepleiere ansatt i Kreftforeningen fra mai og helt til oktober.

Bakgrunnen var at Kreftforeningen i 2015 ville bytte arbeidsgiverforening fra Virke til NHO, og NSF ville at innholdet i tariffavtalen skulle videreføres. Partene ble ikke enige, og Riksmeklingsmannen ble varslet 3. mai. Partene møttes til mekling 18. mai uten resultat, og fra 22. mai var streiken et faktum.

Streiken ble trappet opp gjennom sju faser, og i slutten av september var 29 av 34 sykepleiere i Kreftforeningen tatt ut. Partene satte seg da ned igjen og kom omsider til enighet. Den nye avtalen sikret sykepleierne konfliktrett, minstelønn og viktige sosiale bestemmelser.

– Vi har fått gjennomslag på alle punkter, sa forbundsleder i NSF Eli Gunhild By til Sykepleien den gangen.

2018

NSF ville at sykepleiere i private institusjoner som kommunene har ansvar for, skulle ha samme lønn og tariffstige som i det offentlige. Det ville ikke motparten NHO Service og handel gå med på, og fra og med 25. oktober var det igjen duket for sykepleierstreik.

Konflikten var fastlåst, og da NHO til slutt truet med lockout, grep arbeidsminister Anniken Hauglie inn med tvungen lønnsnemnd. Dette skjedde 20. november.

NSF fikk ikke gjennomslag for sine krav da konflikten kom opp i Rikslønnsnemnda året etter.

2021

Dette året var det mellomoppgjør, men Unio kommune var ikke fornøyd med tilbudet. Det ble derfor streik, både i KS-området og i Oslo kommune, som er et eget forhandlingsområde.

Etter ti dager ble kommunestreiken avsluttet med tvungen lønnsnemnd 4. juni. Det ble begrunnet med fare for brann i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad.

Tre dager senere grep regjeringen også inn med tvungen lønnsnemnd i Oslo, her begrunnet med fare for liv og helse.

I staten ble det enighet, mens det ble streik i Spekter-oppgjøret, som gikk til frivillig lønnsnemnd.

2024

Denne våren ble det streik i Unio i forbindelse oppgjøret med staten. Streikeuttaket ble tatt i to omganger og var på totalt 3300 medlemmer, hvorav 169 sykepleiere.

5. juni, etter tolv dager, ble også denne streiken avblåst ved hjelp av tvungen lønnsnemnd. Årsaken som ble gitt av arbeidsminister Tonje Brenna var manglende helikopterberedskap i Oslo politidistrikt og kraftig svekket grensekontroll.

12. juni ble det også brudd i forhandlingene mellom NSF og NHO, med fare for streik. I skrivende stund 17. juni står oppgjøret i kø for mekling hos Riksmekleren.

Varslede streiker stanset med tvungen lønnsnemnd:

1968

Etter forhandlingsbrudd mellom Oslo kommune og Norsk Sykepleierforbund i slutten av juli 1968 ble det varslet at landets første sykepleierstreik ved sykehusene skulle iverksettes fra klokken 23 lørdag 10. august. Streiken ble avverget i siste liten gjennom tvungen lønnsnemnd.

– Vi har selvfølgelig vært forberedt på at det kunne ende med tvungen lønnsnemnd, selv om regjeringen tidligere har gitt sin erklæring om at den ikke ville gripe inn i noe lønnsoppgjør i år, kommenterte daværende leder av Norsk Sykepleierforbund, Helga Dagsland, til VG 9. august.

1974

– Jeg vil presisere at vi er veldig skuffet over å måtte gå til dette skritt. Først og fremst fordi konflikten går utover den uskyldige tredjepart – nemlig pasientene.

Det sa leder av Norsk Sykepleierforbund Eli Kristiansen til VG 29. mai 1974 i forbindelse med at sykepleiere ved 15 sykehus på Østlandet skulle tas ut i streik.

Den varslede sykehusstreiken ble stoppet gjennom tvungen lønnsnemnd.

1980

Brudd mellom NKS og Norsk Sykepleierforbund førte til nok en varslet sykepleierstreik, som igjen ble stanset gjennom tvunget lønnsnemnd. Totalt skulle 483 sykepleiere tas ut denne gangen.

Kilder: Fafo-rapporten «Streik ved norske sykehus», NTB, VG og Sykepleien