fbpx Var rusavhengig, kjempet seg til døgnbehandling Hopp til hovedinnhold

Var rusavhengig, kjempet seg til døgnbehandling

Marius Erlandsen, pasient
HVA SKAL TIL? – Må jeg komme med sprøyter i armen før jeg kan få døgnbehandling, lurte jeg, forteller Marius Erlandsen. Foto: Marit Fonn

Det tok tid for Marius Erlandsen å innrømme at han var avhengig av å ruse seg. Så begynte kampen for å få døgnbehandling.

– Jeg har hatt angst i ti år. Alkoholtrigget, forteller Marius Erlandsen (29).

Derfor har han fått antidepressiva. Og benzodiazepiner. Og blitt avhengig.

– Jeg innrømmet for meg selv at jeg var rusavhengig før jul i 2019.

Når Sykepleien treffer ham, har han nylig kommet til recoveryklinikken Haraldvangen i Hurdal.

– Det har vært en kamp, forteller bergenseren, som i flere år har jobbet som ambulansearbeider.

Les om Hurdal-klinikkene her: Var overmedisinert: – Dette oppholdet har redda meg

Les også: – Hadde jeg ikke trappet ned på pillene, ville jeg bare eksistert

Strittet først imot antidepressiva

Det var et panikkanfall som fikk ham til å begynne med piller. Han hadde strittet imot, selv om legen lenge hadde tilbudt ham antidepressiva for angsten. Nå takket han ja. Også til Sobril, slik han ble anbefalt.

– Jeg følte meg jo maktesløs, sier han.

Marius Erlandsen var på avrusing i ni døgn.

– Men det er jo altfor kort tid til å bli bra. Så fikk jeg dagbehandling.

Det hjalp ikke. Da venner konfronterte ham, begynte han i Anonyme Narkomane og bekjente sin avhengighet.

– Men jeg ble ikke bedre. Må jeg komme med sprøyter i armen før jeg kan få døgnbehandling, lurte jeg. Jeg følte at jeg ikke ruset meg nok. Det er herfra min kamp begynner.

– Fastlegen var superenig med meg

Han gikk til avdeling for rus i Helse Bergen sommeren 2020.

– Jeg sa: «Jeg er rusavhengig, jeg trenger døgnbehandling.»

Han fikk høre at det var ikke så lett.

– Men min onkel hadde fortalt at jeg hadde krav på det. Og fastlegen var superenig med meg, forteller Erlandsen.

Han opplevde også støtte fra folk i rusavdelingen. Men vurderingsteamet i Helse Bergen sa nei.

Han kom ingen vei. Hele familien var fortvilet.

– Da spurte kjæresten til min fetter: «Har du hørt om Hurdalsjøen?» Da jeg så «Helene sjekker inn» på tv, bestemte jeg meg etter to minutter.

Recoveryklinikken var midt i blinken for ham.

Recovery-klinikkene i Hurdal
  • Drives av det private helseforetaket Recoveryakademiet AS.
  • Spesialisthelsetjeneste innen psykisk helse, godkjent som fritt behandlingsvalg.
  • Består av klinikkene Haraldvangen og Hurdalsjøen Recoverysenter, som ligger på Øvre Romerike i Viken fylke.
  • Medisinfri behandling med fysisk trening, sunt kosthold og livsmestringsprogrammet Illness management and recovery (IMR).
  • 60 plasser, hvorav fire er for tvungent psykisk helsevern.

Ingen kunne hjelpe

Marius Erlandsen fikk høre at han trengte en godkjenning og tenkte at det kunne fastlegen ordne.

Men det han måtte ha, var en rettighetsvurdering gitt av en psykiater eller psykologspesialist i et helseforetak.

– Jeg trengte bare en underskrift, men fikk en i trynet, sier han.

Fastlegen kunne ikke hjelpe med det. Heller ikke legevakten. Og distriktspsykiatrisk senter (dps) avviste ham fordi han fikk behandling på poliklinikk.

Også rusklinikken i Helse Bergen sa nei.

– Jeg hylegren. Jeg hadde jo rett på døgnbehandling!

Rettighetsvurdering 

Pasienten må være rettighetsvurdert før en leverandør av fritt behandlingsvalg utreder eller behandler pasienten. Vurderinger kan gjøres av helseforetak og enkelte som helseforetaket har avtale med.

Kilde: helfo.no

Advokaten ordnet opp

Han kontaktet recoveryklinikkene i Hurdal og fikk tips om en advokat. Han ringte henne.

– Hun var så forståelsesfull og hørte på det jeg fortalte. Sa sånt som «Å herregud, sa han virkelig det?». Hun visste hva jeg hadde rett på, sier Marius Erlandsen.

Det tok to uker, så var vurderingserklæringen ordnet.

– Da skrek jeg av glede. Midt i Bergen sentrum. Jeg ringte far og farfar, som alltid har støttet meg. De ble så glade. Det endte med at overlegen på dps-en som skrev under, sa unnskyld fordi de først hadde avvist meg, sier Erlandsen.

Ventetiden var åtte uker.

– Det var greit, for nå hadde jeg en dato. Livet var fantastisk. Jeg visste at nå ordner det seg.

Har gått opp ti kilo

Noen uker senere snakker Sykepleien med ham på telefon:

– Jeg har gått opp ti kilo, til normalvekt.

Fra 53 til nesten 65. 

– Jeg ser frisk og fin ut, får jeg høre.

Erlandsen trener og får servert variert mat.

– Her er det faste måltider og rutiner. Jeg sover til og med godt.

Han har fått byttet til seg et rom med utsikt mot sjøen.

– Helt rette måten å gjøre det på

Oppholdet er på fire måneder, men det kan forlenges med noen uker hvis han føler han trenger det.

– Dette er helt rette måten å gjøre det på. Det er ikke alltid jeg er superbekvem med det sosiale på grunn av angsten. Men jeg tar kontroll. Jeg kan alt om den, vet at den ikke er farlig, og at jeg må «face» den, ellers vinner den, sier han.

– Her føler jeg meg ikke presset til noe.

Erlandsen liker best å gå turer og jogge, men har bestemt seg for at han skal være med på yoga også.

Padle kajakk er dessuten et alternativ. Og golf og bordtennis.

– Jeg er glad for at jeg har sluttet å drikke. Noen som er avruset, tror de kan drikke litt. Det er å lure seg sjøl.

Etter hvert kan han tenke seg å jobbe innen rus og psykisk helse.

– Jeg vet at hvem som helst kan rammes. Jeg har vært på begge sider. Jeg har hjulpet folk i ambulansen en god stund. Nå vil jeg hjelpe på en annen måte. Det er mitt kall, sier Marius Erlandsen.

Les også:
Var overmedisinert: – Dette oppholdet har redda meg Forrige artikkel – Hadde jeg ikke trappet ned på pillene, ville jeg bare eksistert Neste artikkel