– Hent frem den grunnleggende sykepleien

– Det er mange eksempler på at sykepleiere innen psykisk helse ikke observerer systematisk om kroppen fungerer, sier Espen Gade Rolland.

Han er leder av Sykepleierforbundets faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (NSF-SPoR).

– Har pasientene en avføring og urin som funker? Ofte forklarer de ansatte uro, forvirring og aggresjon med psykiske tilstander. Men kanskje har pasienten vondt i magen fordi han ikke får gått på do, eller er forvirret på grunn av ubalanse i væskeinntaket, sier han.

Rådet hans er: Ta tilbake den opprinnelige sykepleien.

Kan ha relasjoner i flere år

– Hva kan sykepleiere gjøre for å bedre den somatiske helsen for pasienter med psykiske lidelser?

– Først og fremst bruke hele sin sykepleiefaglige kompetanse, sier faggruppelederen.

Se hans seks helsetips nederst i saken.

Sykepleierne må ganske enkelt være oppmerksomme på disse brukernes somatiske helse, mener Rolland.

– Hva innebærer det i praksis?

– Det kommer an på hvor man jobber.

Psykisk helsearbeid er ulikt organisert i kommunehelsetjenesten, påpeker han:

– Men der har sykepleierne en unik mulighet til å ta del i livet til brukerne, for de har ofte langvarige relasjoner til dem som bor hjemme, gjerne i flere år.

– Der ser de hvordan brukerne lever og kan snakke om sånt som kosthold, fysisk aktivitet og hvordan medisiner virker på deres fysiske helse, sier han.

Verdien av sosialt fellesskap og velvære er andre temaer å ta opp.

– Mest av alt trengs det mer tid

– Alle sykepleiere har lært at de skal jobbe helhetlig. Hvorfor gjør de ikke alltid det?

– Paradokset er at de har lært å jobbe helhetlig, mens tjenestene er designet for å jobbe fragmentert og oppgaveorientert. Forebygging bør få større plass.

– Er det opp til den enkelte sykepleier å løse dette?

– Det er et samfunnsansvar, men også den enkelte har et ansvar. Det er nedfelt både i yrkesetikken og i lovverket, sier Rolland.

– Men mest av alt trengs det mer tid, både for å forebygge og for å øke kompetansen. For det er komplisert å se sammenhengene mellom psyke og soma.

– Har sykepleierne forsømt seg her?

– I en årrekke har sykepleiere innen psykisk helse primært vært opptatt av psyken og for lite opptatt av den somatiske siden. Det gjelder å integrere de to delene og tenke helhetlig sammen med dem det gjelder.

Taper penger på innleggelse

Nettopp det har ikke politikerne gjort, mener Espen Gade Rolland:

– Regjeringen har villet spare penger ved at pasienter innen psykisk helse og rus får redusert uføretrygden når de har vært innlagt lenger enn tre måneder.

– Hvis noen hadde foreslått at dette skulle gjelde folk som var innlagt etter trafikkulykker eller hjerterehabilitering, ville det vært et stort opprop. Dette er ikke likebehandling av lidelser, sier han.

Men nå har Sosialistisk Venstreparti bedt om likhet for loven, for at disse pasientene ikke skal miste inntekt når de er innlagt, opplyser han.

Det førte til at Stortinget vedtok dette 11. juni:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.»

Skal rapportere om bivirkninger

Bivirkninger av medisiner er en velkjent plage for mange.

– Sykepleiere er i god posisjon til å observere slike bivirkninger?

– Ja, de administrerer jo ofte legemidlene. Da skal de rapportere om virkning og bivirkninger.

– Gjør de det?

– Det gjøres for lite systematisk. Her bør det være tydelige systemer, og kompetansen bør styrkes, sier Rolland.

Manglende tilsyn av de private aktørene

– Hva betyr fritt behandlingsvalg for helsen til dem med psykisk sykdom?

– Jeg kjenner for lite til det. Men grunntanken om at pasienter skal velge selv, er god, sier Rolland.

Han viser til at Spor Troms gjorde en kartlegging av kommunene.

– Der er problemet at det er så mange private aktører, og at tjenestene settes ut på anbud.

Kartleggingen viser ifølge Rolland at kommunehelsetjenesten er underlagt tilsynsmyndighetene, men det er ikke de private aktørene.

– Det burde være krav om å føre tilsyn. Det gjelder jo mennesker i en sårbar situasjon, sier han.

Spesialisthelsetjenesten, derimot, er underlagt krav til forsvarlighet. Det gjelder også private aktører som er godkjent som spesialisthelsetjeneste.

Føler seg utstøtt og mistenkeliggjort

– Hvordan ser du på recoveryarbeid, der pasientens ønsker og ressurser blir vektlagt?

– Vi er helt klart for recoveryorienterte tjenester. Det er personbasert omsorg som tar hensyn til menneskenes egne opplevelser. Som sykepleiere har vi lang tradisjon med å styrke pasientene til å mestre plagene, ikke nødvendigvis alltid behandle dem. Man kan ha et godt liv og en god hverdag selv om man har plager.

Rolland trekker frem at også arbeidet med å hindre stigmatisering må opprustes.

– Det er mange historier om mennesker, uavhengig av bakgrunn, som føler seg utstøtt når de mottar behandling for sine psykiske plager. De opplever lettere å bli mistenkeliggjort eller tillagt skylden for tilstanden av arbeidsgivere og venner enn dem som er innlagt i somatikken.

– Her må vi starte med oss selv som sykepleiere. Vi må gjøre en lik innsats for den psykiske og fysiske helsen.

Fascineres av psyken, glemmer kroppen

– «Den glemte kroppen» – det kan vel passe som tittel på dette intervjuet, foreslår Rolland.

– Har sykepleierne glemt kroppen?

– Ja, både sykepleiere og tjenestene. Det er en utbredt hang til å bli fascinert av det psykiske og glemme det kroppslige. Sykepleie knyttet til hele mennesket blir forsømt.

– Det er viktig å jobbe med det somatiske og det psykiske samtidig. Kunnskap om grunnleggende fysiske livsprosesser utgjør en viktig kompetanse, sier Espen Gade Rolland.

Så hvordan kan sykepleiere bedre den fysiske helsen for dem med psykiske plager?

Her er faggruppelederens tipsliste: