fbpx 26 år et­ter at han sist job­bet som sy­ke­plei­er, trår Las­se til igjen Hopp til hovedinnhold

26 år et­ter at han sist job­bet som sy­ke­plei­er, trår Las­se til igjen

Først var han litt rus­ten. Nå set­ter sy­ke­plei­er Las­se Grøn­dal lett seks vak­si­ner i kvar­te­ret.

Barentshallen, Hessing i Sør-Var­an­ger:

– Sånn! La meg være den før­s­te til å gra­tu­le­re deg med dose num­mer to! 

Las­se Grøn­dal slip­per sprøy­te og kanyle i en gul be­hol­der mens han hen­ven­der seg til Jo­stein Nord­gård, som sva­rer med et bredt smil og takk.

– Men, pa­re­rer Nord­gård mens han rul­ler T-skjor­ta over over­ar­men: 

– Ikke for­vent at jeg skal sit­te hjem­me og vente på noen bi­virk­nin­ger. Nå tar jeg med hun­den, fis­ke­stan­ga og kaf­fe­kje­len og drar rett til fjells, sier han og pe­ker i ret­ning Munkefjordfjellet – for de lo­kal­kjen­te.

Las­se Grøn­dal sier det er helt greit, selv om han ikke er en av dem som umid­del­bart kan plas­se­re Munkefjordfjellet.

I det hele tatt er det gan­ske mye nytt for den 50 år gam­le sy­ke­plei­e­ren, som har brukt som­mer­må­ne­de­ne til blant an­net å vak­si­ne­re be­folk­nin­gen i Sør-Var­an­ger her inne i Barentshallen.

Barentshallen3

25 sy­ke­plei­e­re i mi­nus

For mang en kom­mu­ne har det holdt hardt å be­man­ne alt det pan­de­mi­re­la­ter­te, i til­legg til de van­li­ge tje­nes­te­ne si­den mars 2020.

Sør-Var­an­ger er en av kom­mu­ne­ne som har slitt for å få det til å gå opp.

I kom­mu­nen med 10 000 inn­byg­ge­re var det en merk­bar sy­ke­plei­er- og le­ge­man­gel al­le­re­de før pan­de­mi­en. Blant an­net var de 25 sy­ke­plei­e­re i mi­nus, ut­tal­te ord­fø­re­ren i kom­mu­nen til VG i ja­nu­ar.

Sør-Varanger

LANGT ØST: Sør-Var­an­ger kom­mu­ne i Øst-Finnmark gren­ser mot Finland i vest og Russ­land i øst.

Sør-Varangers spe­si­el­le be­lig­gen­het, med gren­ser til to land, gjør at den har fått fle­re funk­sjo­ner å fylle un­der pan­de­mi­en:

De som kom­mer fra Finland tes­ter seg ved test­sta­sjo­nen i Kir­ke­nes, mens gren­sen til Russ­land, som er uten­for Schen­gen, har en egen gren­se­kon­troll med tes­ting på gren­sen.

Gikk til beredskapspersonelllisten

I ja­nu­ar hen­vis­te hel­se­mi­nis­ter Bent Høie til den na­sjo­na­le be­red­skaps­lis­ten av hel­se­per­so­nell, da ord­fø­re­ren og smit­te­vern­le­gen i kom­mu­nen sa at de ikke had­de hel­se­per­so­nell nok til å drive alt det­te i til­legg til de van­li­ge tje­nes­te­ne.

– Vi had­de be­hov for hjelp for å få dek­ket alle funk­sjo­ne­ne, for­tel­ler Dru­de Brat­li­en, smit­te­vern­le­ge i Sør-Var­an­ger til Sy­ke­plei­en.

– Vi var først og fremst på jakt et­ter en lege. Men det had­de de ikke på lis­ten. Så vi fikk en me­di­sin­stu­dent og en sy­ke­plei­er. Det var ikke helt en­kelt å bru­ke den­ne poo­len, vi måt­te selv gjø­re bak­grunns­sjekk og for­hand­le lønn, sier Brat­li­en.

To lis­ter med hel­se­per­so­nell

Hel­se­di­rek­to­ra­tet ope­re­rer med to uli­ke reservepersonellordninger:

Nasjonalthelsepersonell.noer et re­gis­ter der le­dig hel­se­per­so­nell har re­gist­rert seg til inn­sats un­der pan­de­mi­en. Hit­til er 182 kom­mu­ner og 8 hel­se­fo­re­tak gitt til­gang til re­gis­te­ret.

Hel­se­di­rek­to­ra­tet har ikke over­sikt over hvor man­ge som er re­krut­tert her­fra, da sel­ve for­mid­lin­gen ikke går via dem, men er noe ar­beids­gi­ve­re selv må gjø­re.

Selv­rap­por­te­ring fra re­gist­rert per­so­nell ty­der li­ke­vel på at det fort­satt fore­går re­krut­te­ring her­fra, iføl­ge Ran­di Moen For­fang, av­de­lings­di­rek­tør i Hel­se­di­rek­to­ra­tet.

Na­sjo­nalt inn­sats­per­so­neller den and­re ord­nin­gen med re­ser­ve­per­so­nell. Den­ne lis­ten be­står av hel­se­per­so­nell som har fått sjek­ket kva­li­fi­ka­sjo­ner, CV, re­fe­ran­ser og så vi­de­re, og som har gjen­nom­gått teo­re­tisk kurs om TISK.

Hit­til har 9 kom­mu­ner fått bi­stand fra den­ne ord­nin­gen av til sam­men 33 per­so­ner (se gra­fikk un­der). Fle­re har inn­gått av­ta­le med kom­mu­ner som går over noe tid, opp­ly­ser av­de­lings­di­rek­tør For­fang til Sy­ke­plei­en.

Det er langt fær­re registrerte på Na­sjo­nalt inn­sats­per­so­nell enn det er på Nasjonalthelsepersonell.no.

Nasjonalt innsatspersonell

Nasjonalthelsepersonell.no

– Vært ute av yr­ket len­ge

Las­se Grøn­dal er en av dem som meld­te seg, og han er en av de 118 som per i dag er re­gist­rert i over­sik­ten Na­sjo­nalt inn­sats­per­so­nell.

Jobb­in­ter­vju­et med Las­se gjor­de smit­te­vern­le­gen og kom­mu­nal­sje­fen and­re ju­le­dag, midt i ju­le­sel­skaps­tida.

– Han gjor­de et godt inn­trykk, og vi ble eni­ge om en av­ta­le, sier smit­te­vern­le­ge Brat­li­en.

– Når vi først fikk av­ta­le­ne på plass med me­di­sin­stu­den­ten og med Las­se, som er sy­ke­plei­er, så har det vært en stor hjelp for oss. De har beg­ge to gått rett inn i opp­ga­ve­ne og sam­ar­bei­det har gått vel­dig bra, sier hun.

– Jeg har ikke job­bet som sy­ke­plei­er på 26 år, så jeg var litt ner­vøs for hvor­dan det skul­le gå, sier Grøn­dal.

– Sy­ke­pleie­fag­lig er jeg rus­ten, rett og slett. Fer­dig­he­ter som ikke blir brukt blek­ner og for­svin­ner, og jeg har vært ute av yr­ket vel­dig len­ge.

Las­se har ruk­ket å hjelpe til i fle­re av kom­mu­ne­ne som har bedt om bi­stand. Han har job­bet kvel­der og hel­ger med smit­te­spo­ring per te­le­fon.

Før han reis­te til Sør-Var­an­ger for det­te opp­dra­get, satt han hjem­me i Oslo og smit­te­spo­ret blant and­re rus­sisk sjø­mann­skap som had­de kom­met over gren­sa mel­lom Russ­land og Norge via Stor­skog.

– Jeg opp­lev­de at det var en vik­tig jobb, og det var et godt sam­ar­beid med res­ten av smit­te­vern­tea­met, sier han.

Nå fø­ler han seg trygg på både TISK-ar­bei­det og vak­si­ne­rin­gen. Han fått kur­sing og meng­de­tre­ning på de opp­ga­ve­ne han har blitt satt til å ut­fø­re.

Had­de et øns­ke om å bi­dra

Las­se Grøn­dal har bak­grunn fra Forsvaret og fikk lønn der­fra mens han tok sy­ke­plei­er­ut­dan­nin­gen ved Aker på 90-tal­let.

Et­ter å ha prøvd seg en kort pe­ri­ode i hjem­me­sy­ke­plei­en, har han brukt sy­ke­plei­er­ut­dan­nin­gen til å bi­stå ved kur­sing i akutt­me­di­sin, blant an­net når Forsvaret har hatt ka­ta­stro­fe­øv­el­ser.

Senere har han plus­set på med to mas­ter­ut­dan­nin­ger in­nen it og le­del­se, og de siste åre­ne har han hatt le­der­an­svar i et tek­no­lo­gi­fir­ma.

– Hva tenk­te du før du meld­te du deg til det­te opp­dra­get?

– Det er så en­kelt som at jeg øns­ket å bi­dra. Jeg tenk­te at der­som det var mu­lig å bru­ke det at jeg har en sykepleierutdanning til noe, så mel­der jeg meg. Jeg var og er åpen for å bli brukt der det er be­hov, sier han.

Men det var ikke lønna som lok­ket, sier han:

– Kan­skje kun­ne jeg brukt mu­lig­he­ten til å «melke» kom­mu­ne­ne mer, for jeg er an­satt av kom­mu­nen og må selv for­hand­le lønn. Men det har ikke vært ikke driv­kraf­ten, så jeg har ikke mer be­talt enn and­re an­sat­te sy­ke­plei­e­re der jeg job­ber. I den si­tua­sjo­nen vi er nå, så ten­ker at jeg bør gi noe til­ba­ke til sam­fun­net når jeg har fått den­ne ut­dan­nin­gen.

Han får dek­ket noen få fly­tu­rer og det han kal­ler «en me­get en­kel hy­bel».

72 i ti­men

Inne i de små av­luk­ke­ne i Barentshallen må det gå ra­dig.

Barentshallen4

Sy­ke­plei­er Lene Nilsen Hol­the og hel­se­sy­ke­plei­er Han­ne Grei­ner (fra venstre, bildet over) åp­ner het­te­glas­set og trek­ker opp seks og seks sprøy­ter.

De leg­ges i en kurv og på top­pen et pa­pir med et klok­ke­slett: Om klok­ke­slet­tet er 11.20, er vak­si­ne­ne truk­ket opp da. Det be­tyr at de må set­tes in­nen en time. For å bru­ke opp alt, må lo­gi­stik­ken rundt gå på skin­ner, fra A til Å.

72 vak­si­ner i ti­men er det de går for. 

– Vi er sje­le­gla­de for å få hjelp til å set­te vak­si­ne­ne. Både av pen­sjo­nis­te­ne og av Las­se, sier de.

De er et team på sju sy­ke­plei­e­re: To trek­ker opp og fem stik­ker. Vak­si­na­tø­re­ne be­står den­ne da­gen av fire pen­sjo­ner­te sy­ke­plei­e­re som har sagt seg vil­lig til å bi­dra, samt Las­se.

Det må også være en sy­ke­plei­er som ko­or­di­ne­rer, og to på lo­gi­stikk, i til­legg til vak­ter og liknende funk­sjo­ner ved for­skjel­li­ge punk­ter inn og ut av vak­si­na­sjons­om­rå­det.

– Det går i ett. Vi vil jo få det unna. Og folk er stort sett vel­dig hyg­ge­li­ge og takk­nem­li­ge når de kom­mer for å få vak­si­nen, sier Lene Nilsen Hol­te.

De har nok å gjø­re. I til­legg til ko­ro­na­ar­bei­det har hel­se­sy­ke­plei­er Han­ne Grei­ner både barn og unge som tren­ger henne, også når det er pan­de­mi. 

Sy­ke­plei­er og en­hets­le­der Lene Nilsen Hol­the har fle­re rol­ler un­der pan­de­mi­en: Blant an­net er hun koronahotellkontakt og an­svar­lig for smit­te­spo­rin­gen. I dag er det opp­trekk av vak­si­ner hele da­gen.

– Sy­ke­plei­e­re er en knapp res­surs her i kom­mu­nen. Det­te kre­ver mas­se res­sur­ser. Det er klart det går ut­over noe, sier Hol­the og Grei­ner.

Hurtigtest av ferierende finner

Test­sta­sjo­nen Kir­ke­nes sent­rum:Fin­ne­ne Pek­ka og Topani svin­ger inn for­an test­sta­sjo­nen på hver sin mo­tor­syk­kel. De har pas­sert gren­sa fra Finland. Nå må de ha ne­ga­tiv covid-19-test for å kun­ne dra vi­de­re.

Om­trent i sam­me øye­blikk som fo­ten er i bak­ken og hjel­me­ne av, har de skaf­fet seg ar­ket for å fylle ut per­son­opp­lys­nin­ger før de kan tes­tes. 

– Er den po­si­tiv får vi hive oss på syk­le­ne og kjøre til Finland så fort det går, spø­ker Pek­ka. Vel vi­ten­de om at det i vir­ke­lig­he­ten er ka­ran­te­ne­ho­tell nes­te stopp om så skul­le skje. Et­ter å ha fylt ut alt på ar­ket, er det bare å ta et trinn opp trap­pa og bøye ho­det bak­over.

I bua står sy­ke­plei­er Las­se Grøn­dal. Han er på skift num­mer to for da­gen. Det er bruk for ham her også.

Teststasjon Kirkenes

– Da er det gjort, sier Grøn­dal et­ter at test­pin­nen har tatt noen ro­li­ge om­drei­nin­ger ne­derst i hvert ne­se­bor.

– Han var flink, sier Topani om sy­ke­plei­e­ren i luka.

– Sist jeg tes­tet i Finland bruk­te de svæ­re stok­ker, sier han og vi­ser med over­drev­ne be­ve­gel­ser hvor­dan en stokk tres langt inn­over i ne­sen hans.

Da­gens test­me­to­de var in­gen­ting i for­hold.

Test­pin­ne­ne går vi­de­re til Frid Da­niel­sen. Hun er nett­opp fer­dig på vi­de­re­gå­en­de og has­te­inn­kalt for å jobbe på test­sta­sjo­nen.

Ny­lig opp­lært i test­ana­ly­se, dryp­per hun kon­sen­trert og med stø hånd fire drå­per i tes­te­ne til Pek­ka og Topani, før hun vrir opp klok­ka på 15 mi­nut­ter.

Teststasjon Kirkenes2

En lys rosa far­ge sprer seg sak­te opp­over tes­ten, pas­se­rer bok­sta­ven T og så bok­sta­ven C, nes­ten syn­kront. Tel­le­ren tik­ker seg ned­over og en ho­ri­son­tal stri­pe be­gyn­ner å vise seg.

På C, men ikke på T.

Er den …? Ja. Det er den.

Las­se dob­belt­sjek­ker og går ut til de to som ven­ter uten­for.

Ne­ga­tiv! Sier han.

En strek be­tyr ne­ga­tiv. To stre­ker be­tyr po­si­tiv.

Et let­tel­sens sukk. Fin­ne­nes mc-tur i Norge red­det.

Den hvi­te Hon­da­en, som iføl­ge Pek­ka har vært i alle eu­ro­pe­is­ke land, skal få seg en tur til: Kan­skje helt til Bodø, før de drar til­ba­ke til Oulu.

Teststasjon Kirkenes 4

Nes­te ut er to kvin­ner, hel­ler ikke de med norsk per­son­num­mer. Selv om den før­s­te som skal tes­tes prø­ver å la være, en­der det med at hun vrir seg bort og fni­ser hver gang pin­nen nær­mer seg. Hun unn­skyl­der seg og prø­ver igjen og igjen, men det er nes­ten ikke mu­lig å røre ne­sen uten at hun ler. Det går til slutt fint, men eks­tra tid tar det. 

Det er man­ge som skal tes­tes, og de er bare to på test­sta­sjo­nen.

Teststasjon3

Las­se Grøn­dal er enes­te sy­ke­plei­er, og han har ak­ku­rat nå knapt tid til å se opp fra pc-skjer­men.

For også ufor­ut­set­te ting skjer, for eks­em­pel at en prin­ter­til­kop­ling som ikke fun­ge­rer op­ti­malt må ord­nes – og al­ler helst uten at det går ut­over køen uten­for.

Der ute går det i sta­dig fle­re språk, både finsk, eng­elsk og rus­sisk.

– Det kan fort be­gyn­ne å koke her, sier Las­se, og pe­ker opp­over vei­en for å vise hvor lang kø det har vært tid­li­ge­re.

Han had­de hå­pet at de var tre i test­bua i dag. Men det er de ikke.

Storskog 1

Stor­skog, gren­sen mel­lom Norge og Russ­land, Sør-Var­an­ger kom­mu­ne:

Vaf­ler pro­du­se­res i høyt tem­po inne på pau­se­rom­met på Stor­skog, ved test­sta­sjo­nen på gren­se­over­gan­gen mot na­bo­lan­det Russ­land.

Den­ne test­sta­sjo­nen åp­net i sep­tem­ber 2020, og 2. ja­nu­ar 2021 ble tes­ting på gren­sen ob­li­ga­to­risk.

Rundt ju­le­ti­der satt Las­se Grøn­dal i Oslo og smit­te­spo­ret de som kom over gren­sen.

Nå sit­ter han her selv og tar tes­te­ne.

Test­plik­ten er den sam­me som for and­re gren­se­pas­se­rin­ger fra røde og grå land uten­for Schen­gen. Bare full­vak­si­ner­te og små barn slip­per test.

Men, med full­vak­si­nert me­nes det at man må ha et EU-ko­ro­na­ser­ti­fi­kat, og da med en av de fire vak­si­ner som er god­kjent av det eu­ro­pe­is­ke smit­te­vern­sen­ter (ECDC): Pfizer, Moderna, Astrazeneca og Jans­sen.

– Fint å være tilbake i sykepleierrollen

Mel­lom 100 og 600 krys­ser denne grensen hver uke, får Sykepleien opplyst. Når fis­ke­bå­ter langs kys­ten har mann­skaps­byt­ter, kom­mer det buss­las­ter med både sjø­folk og fis­ke­re over gren­sen.

Så her gjel­der det å steke mens vaf­fel­jer­net er varmt.

En buss med båt­mann­skap var ven­tet den­ne da­gen, men det vi­ser seg at de kom­mer en dag senere. De må ha ne­ga­tiv hur­tig­test før de kan rei­se vi­de­re på job­be­ne sine på bå­ter langs Kyst-Norge.

Det mes­te er klar­gjort, og de som skal tes­te, har fått be­skjed om når bus­sen kom­mer, så det be­tyr at det er tid til pau­se ak­ku­rat nå.

Grøndal sier det er strenge og ty­de­li­ge reg­ler rundt tes­tin­gen:

Man kom­mer pul­je­vis ut av bus­sen, for det er ikke plass til så man­ge på ven­te­rom­met. Det tar 15 mi­nut­ter å få svar på hver test, så det er litt lo­gi­stikk for å få det til hvis det er man­ge som skal tes­tes samtidig.

Hvis én på bussen har positiv test, må hele bussen i karantene i ti dager.

Både her på rus­ser­gren­sen og på den me­di­sins­ke test­sta­sjo­nen som lig­ger ved le­ge­sen­te­ret i Kir­ke­nes, er det full smit­te­vern­be­kled­ning.

In­gen an­sat­te kom­mer inn på test­rom­met uten.

Test­sen­te­ret be­står av to eta­sjer med brak­ker samt en vente­brak­ke. Det kan bli vær­hardt nok, det, når det står på, men det er bedre enn da det kun var et telt hvor tes­tin­gen fore­gikk, for­tel­les det over vaf­le­ne.

Tel­tet blås­te del­vis over ende, og vinden feide datamaskinen ned fra kontorpulten.

Men den­ne ju­li­da­gen er det alt­så både sol og en li­ten lom­me av tid. Beg­ge de­ler kan fort for­and­re seg.

– Jeg er jo en som li­ker at det er litt «ac­tion» i job­ben, så det er moro å være her. Det er mye som skjer hele tiden. Og det er fint å være tilbake i sykepleierrollen, med de oppgavene jeg har fått. Godt ivaretatt har jeg også blitt, de hentet meg til og med på flyplassen, forteller Lasse.

– Jeg li­ker også struk­tur og kla­re lin­jer, så sånn sett er det­te midt i blin­ken, sier han før han for­svin­ner til­ba­ke til test­sta­sjo­nen inne i byen.

Men før han drar vi­de­re, leg­ger han til noe:

– For noen uker si­den sa jeg fak­tisk opp min nå­væ­ren­de jobb, sier han.

– Hva be­tyr det, at du har tenkt å bli her?

– Vel, det er nok kan­skje å ta i litt. Jeg øns­ker å se litt hvor vei­en går vi­de­re. Ak­ku­rat nå er jeg her, og jeg har opp­levd det vel­dig me­nings­fylt å kun­ne bi­dra. Det er vik­tig for alle at vi kom­mer oss gjen­nom det vi står i nå, så raskt som mu­lig, sier han.

Storskog

0 Kommentarer