fbpx Sykepleiere mister pandemitillegg i Tromsø – legene beholder sitt Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere mister pandemi­tillegg i Tromsø – legene beholder sitt

Bildet viser Daniel Brox
REAGERER: Hovedtillitsvalgt for NSF, Daniel Brox, mener fjerningen av sykepleiernes pandemitillegg i Tromsø er dårlig timet, blant annet med tanke på den forestående sommerferien med mange ledige vakter. Foto: privat

– Det er helt feilslått. Legene kan også bli smittet, men sykepleierne sitter i direkte pleie med pasientene, sier hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Tromsø og omegn Daniel Brox til NRK.

I forbindelse med koronapandemien har Tromsø kommune tilbudt sykepleiere som utsatte seg selv for koronasmitte, et ekstra tillegg.

Nå som de er vaksinert mener kommunen smitterisikoen er lavere, og tillegget på 1000 kroner per vakt fjernes, melder NRK.

– Man lurer jo på om pandemien er over for Tromsø kommune sin del, sier hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Tromsø og omegn, Daniel Brox.

Les også: 35 000 i risikotillegg. – Tromsø er en foregangskommune

Stor effekt

Koronatillegget har blitt gitt til sykepleiere som jobbet tett på pasienter med covid-19 på legevakta, luftveisklinikken og kunne også gis andre steder med smitteutbrudd.

Brox sier til NRK at lønnstillegget har hatt stor effekt, og at det nærmest har vært kamp om vaktene.

Han reagerer kraftig på at tillegget nå fjernes, og har sendt bekymringsmelding om dette til kommunen.

Dårlig timing

– Timinga er veldig dårlig. Vi går en sommerferie i møte med veldig mange ledige vakter, særlig på legevakta.

Legene på luftveisklinikken fikk fremforhandlet en egen avtale med kommunen, og denne gjelder fortsatt.

– Det er helt feilslått. Legene kan også bli smittet, men sykepleierne sitter i direkte pleie med pasientene, sier Brox til NRK.

Faglige vurderinger

Seksjonsleder for hjemmetjenestene i Tromsø. Roar Evjen, sier til NRK at sykepleiernes tillegg fjernes fordi de fleste sykepleierne nå er vaksinert.

– Pandemien er ikke over, men alle i risikosonen er vaksinert og avgjørelsen er gjort ut ifra faglige vurderinger om situasjonen nå.

Evjen sier til NRK at kommunen også skal se på avtalen som er inngått med legene, men at de ikke har rukket å gjøre det enda.

Les også:

Ikke lenger pensjonsplikt ved særaldersgrense

Sykepleier ser på nyfødt og moren
KAN VELGE: Statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet mener endringen øker arbeidstakeres valgfrihet. Arbeidstakerorganisasjonene er ikke nødvendigvis enige i det. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Fra og med torsdag 1. juli har ikke lenger offentlig ansatte fratredelsesplikt ved oppnådd særaldersgrense. NSF og andre arbeidstakerorganisasjoner har vært sterkt imot endringen.

Arbeidstakere i offentlig sektor trenger ikke lenger å slutte når de når særaldersgrenser i jobber som har dette.

Særaldersgrensen er 65 år for underordnede sykepleiere. Den alminnelige aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år.

Les også: NSF sterkt imot forslag om å fjerne pensjonsplikt ved særaldersgrensen

– Endringen øker valgfriheten til arbeidstakerne, ved at de ikke lenger er pliktige å slutte i jobben når særaldersgrensen inntrer, sier statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.

– De som er motiverte til å jobbe lenger, kan da fortsette inntil ordinær pensjonsalder, så sant de fyller kravene som er satt til stillingen.

NSF sterkt imot

Endringen har vært svært omstridt, og en rekke aktører fra arbeidstakersiden har reagert kraftig, deriblant Norsk Sykepleierforbund (NSF).

I forbindelse med at regjeringen i april fremmet endringsforslaget, reagerte NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen slik:

– Vi oppfatter forslaget om fjerning av fratredelsesplikten som et forsøk på å unngå en helhetlig forhandlingsløsning om tilpasningen av pensjonssystemet for dem som har særaldersgrensene.

Mandag 7. juni ble den foreslåtte endringen vedtatt i Stortinget.

Endrer ikke pensjonsreglene

Advokat og pensjonsekspert i Parat, Andreas Moen, peker på at de som går av med særaldersgrenser i dag, er sikret 66 prosent av inntekten sin frem til de går over på ordinær alderspensjon ved fylte 67 år.

– Problemet er nivået ved 67 år. Dette kunne for eksempel vært løst ved at man opptjener pensjon i de årene de mottar særalderspensjon. Med dagens system med levealdersjustering kan det gjøre at de som går av på særaldersgrense, kan få så lite som 40 prosent av inntekt i alderspensjon, sier han.

Endringen trådte i kraft torsdag. Fjerningen av fratredelsesplikten endrer ikke pensjonsreglene for dem som har særaldersgrenser.

– Det vil også fortsatt være mulig å gå av inntil tre år før særaldersgrensen, dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, opplyser departementet.

Nesten en av tre offentlig ansatte har særaldersgrense. I helseforetakene er andelen 50 prosent.

Særaldersgrensen
  • Aldersgrensen er 65 år for underordnede sykepleiere. Dette er hjemlet i lov om pensjonsordning for sykepleiere.
  • For sykepleiere som er ledere, eller har administrative stillinger eller underviser, er aldersgrensen 70 år.
  • Sykepleierpensjonsloven omfatter sykepleiere i kommuner, sykehus og store deler av privat sektor.
  • Sykepleiere som er 65 år, har inntil nå hatt plikt til å fratre / ikke rett til å fortsette i jobb, mens de som ikke har hatt full opptjening, har kunnet søke om å jobbe til de er 67 år.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.