Får ikke lønn for masterstrevet

I Norge kan man bli intensivsykepleier på to måter: Enten ved en avkortet masterutdanning på tre semestre (det vi kjenner som «vanlig videreutdanning»), eller ved å ta en master som går over fire semestre, hvor man får minst 30 studiepoeng ekstra og hvor man har et ekstra fag som er spesifikt for masterutdanningen.

– Det faget handler om metode og statistikk og er på en måte forskningsbiten av det hele. I tillegg må vi skrive en masteroppgave, noe som er veldig krevende og som oftest kommer avdelingen og sykehuset vi jobber på til gode, sier Marie Valdal Tømmerås.

Protesterte i NRK

Hun ble intensivsykepleier ved Stavanger universitetssykehus (SUS) i år, og sto nylig frem sammen med to kullinger i NRK Rogaland. Der protesterte de mot at de ikke fikk masterlønn, men måtte nøye seg med den samme lønna de som har en avkortet master på bare tre semestre får.

– Vi føler oss verdsatt ved at vi får bruke kunnskapene våre i jobben, men vi ønsker at det også skal vises på lønnsslippen, særlig med tanke på at vi ikke har hatt noe valg om å ta en kortere videreutdanning, sier hun.

Hvis man vil bli intensivsykepleier i Stavanger, er eneste mulighet å ta masterstudiet ved Universitetet i Stavanger.

Synes de fortjener minst 20 000 ekstra i året

– Jeg kjenner til flere her som har valgt å reise til Bergen hvor de kan velge den vanlige videreutdanningen på bare tre semestre, fordi de ikke ser vitsen i å investere tid og krefter i en lengre utdanning når den ikke blir økonomisk kompensert, sier Tømmerås.

– Hvor mye høyere enn det dere får nå skulle masterlønna deres vært?

– Godt spørsmål. Vi har vel tenkt at minst 20 000 kroner ekstra i året hadde vært nødvendig.

Tømmerås sier hun og kullingene har fått god støtte fra både Norsk Sykepleierforbunds (NSF) fylkeskontor i Rogaland og forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i denne saken.

– Diskriminerende

– I Norge ER intensivutdanning en master! Men så har myndighetene merkelig nok åpnet opp for at det skal være mulighet for avkorting, men kun på sykepleierutdanninger, sier forbundsleder Larsen og legger til:

– Hvorfor skal akkurat sykepleierutdanningen ikke ha det vanlige studieløpet med bachelor, master og ph.d. som alle andre har? Den ideen er diskriminerende, for ikke å si kvinnediskriminerende, med tanke på at utdanningen er så kvinnedominert. Har du hørt om en ingeniør som kan avkorte utdanningen sin, eller en lege som ikke trenger å ta hele utdanningen? Det er jo utenkelig.

– Hva synes du om at SUS nekter å betale masterlønn til sine intensivsykepleiere med master da?

– Det er jo forunderlig og utnyttende at de ikke vil betale for det når de skal satse på og bruker kompetansen. Masteroppgavene som studentene skriver, er gode fagutviklingsprosjekter som sykehusene både trenger og bruker.

SUS venter på nasjonale retningslinjer

Fagdirektør ved SUS, Eldar Søreide, sier til NRK Rogaland at sykehuset venter på nasjonale retningslinjer før de tar en ny vurdering. De nasjonale retningslinjene han snakker om, er fase 3 av Rethos som er ventet i løpet av oktober.

Søreide sier videre til NRK at sykehuset ikke har mulighet til å betale ekstra slik avtaleverket ligger nå.

– Noe av det snodigste jeg har hørt

– Det er noe av det snodigste jeg har hørt – jeg lurer på hvor Søreide finner hjemmel og belegg for en slik påstand, sier fylkesleder i NSF Rogaland, Aud Hølland Riise.

Hun har skrevet et blogginnlegg om dette, og der sier hun blant annet:

– Tariffavtaler er og blir minimumsavtaler for lønns- og arbeidsvilkår. Det er selvfølgelig intet som er til hinder for en arbeidsgiver å tilby bedre vilkår til sine ansatte! Et godt eksempel på dette finner vi i over halvparten av Rogalands kommuner. De tilbyr sykepleiere bedre lønn enn tariffavtalens minstelønnssatser.

– Dette handler altså ikke om hva SUS kan eller ikke kan – det handler om hva de vil eller ikke vil, hevder Riise.

SUS svarer kort

Fagdirektør Eldar Søreide ved SUS har sett både Larsens og Riises kommentarer og har sendt følgende svar på e-post:

– Sykepleiere som tar videreutdanning i intensivsykepleie får selvsagt kompensert dette gjennom høyere lønn. Dette lønnstillegget er større enn det lønnstillegget en relevant masterutdanning ville utløst. Da sier det seg selv at man velger det første alternativet.

– Flere har valgt å flytte vekk

Marie Tømmerås mener svaret til Søreide viser at han ikke forholder seg til at hun og kullingene krever mastertillegget på toppen av videreutdanningslønnen, men at han gjør det til et enten-eller-spørsmål.

– Det er jo en selvfølge at vi går opp i lønn når vi tar en mastergrad eller videreutdanning, men vi ønsker at det blir anerkjent at vi faktisk tar en mastergrad med et ekstra semester og minst 30 ekstra studiepoeng. Slik lønnen er nå, står vi på lik linje som om vi skulle tatt en videreutdanning uten mastergrad, sier hun og legger til:

– Hele poenget med denne saken er at vi vil at flere skal ta mastergrad fordi vi ønsker en stadig utvikling innenfor faget vårt, og fordi vi trenger flere intensivsykepleiere. Men i Stavanger lønner det seg ikke å ta mastergrad og flere har valgt å flytte vekk og ta videreutdanning andre steder. Vi er stolte av yrket vårt og ønsker at det blir anerkjent, slik de fleste andre yrker med mastergrad blir!