fbpx Får ikke lønn for masterstrevet Hopp til hovedinnhold

Får ikke lønn for masterstrevet

bildet viser Tømmerås
NEKTES MASTERLØNN: – Vi får lønn på linje med dem som bare har videreutdanning over tre semestre i intensivsykepleie, selv om vi har tatt master på fire semestre og skrevet en masteroppgave som sykehuset nyter godt av, sier Marie Valdal Tømmerås. (Foto: Kristine Frydnes)

I Stavanger har man bare én mulighet til å bli intensivsykepleier: Ta masterstudiet på fire semestre. Likevel nekter Stavanger universitetssykehus å gi masterlønn til dem som gjør det.

I Norge kan man bli intensivsykepleier på to måter: Enten ved en avkortet masterutdanning på tre semestre (det vi kjenner som «vanlig videreutdanning»), eller ved å ta en master som går over fire semestre, hvor man får minst 30 studiepoeng ekstra og hvor man har et ekstra fag som er spesifikt for masterutdanningen.

– Det faget handler om metode og statistikk og er på en måte forskningsbiten av det hele. I tillegg må vi skrive en masteroppgave, noe som er veldig krevende og som oftest kommer avdelingen og sykehuset vi jobber på til gode, sier Marie Valdal Tømmerås.

Protesterte i NRK

Hun ble intensivsykepleier ved Stavanger universitetssykehus (SUS) i år, og sto nylig frem sammen med to kullinger i NRK Rogaland. Der protesterte de mot at de ikke fikk masterlønn, men måtte nøye seg med den samme lønna de som har en avkortet master på bare tre semestre får.

– Vi føler oss verdsatt ved at vi får bruke kunnskapene våre i jobben, men vi ønsker at det også skal vises på lønnsslippen, særlig med tanke på at vi ikke har hatt noe valg om å ta en kortere videreutdanning, sier hun.

Hvis man vil bli intensivsykepleier i Stavanger, er eneste mulighet å ta masterstudiet ved Universitetet i Stavanger.

Synes de fortjener minst 20 000 ekstra i året

– Jeg kjenner til flere her som har valgt å reise til Bergen hvor de kan velge den vanlige videreutdanningen på bare tre semestre, fordi de ikke ser vitsen i å investere tid og krefter i en lengre utdanning når den ikke blir økonomisk kompensert, sier Tømmerås.

– Hvor mye høyere enn det dere får nå skulle masterlønna deres vært?

– Godt spørsmål. Vi har vel tenkt at minst 20 000 kroner ekstra i året hadde vært nødvendig.

Tømmerås sier hun og kullingene har fått god støtte fra både Norsk Sykepleierforbunds (NSF) fylkeskontor i Rogaland og forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i denne saken.

Bildet viser Lill Sverredatter Larsen i samtale med Bent Høie
UTNYTTENDE: – Det er jo forunderlig og utnyttende at ikke SUS vil betale for det når de skal satse på og bruker kompetansen. Masteroppgavene som studentene skriver, er gode fagutviklingsprosjekter som sykehusene både trenger og bruker, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Her i samtale med Bent Høie ved en annen anledning. (Foto: Sunniva Tønsberg Gaski)

– Diskriminerende

– I Norge ER intensivutdanning en master! Men så har myndighetene merkelig nok åpnet opp for at det skal være mulighet for avkorting, men kun på sykepleierutdanninger, sier forbundsleder Larsen og legger til:

– Hvorfor skal akkurat sykepleierutdanningen ikke ha det vanlige studieløpet med bachelor, master og ph.d. som alle andre har? Den ideen er diskriminerende, for ikke å si kvinnediskriminerende, med tanke på at utdanningen er så kvinnedominert. Har du hørt om en ingeniør som kan avkorte utdanningen sin, eller en lege som ikke trenger å ta hele utdanningen? Det er jo utenkelig.

– Hva synes du om at SUS nekter å betale masterlønn til sine intensivsykepleiere med master da?

– Det er jo forunderlig og utnyttende at de ikke vil betale for det når de skal satse på og bruker kompetansen. Masteroppgavene som studentene skriver, er gode fagutviklingsprosjekter som sykehusene både trenger og bruker.

SUS venter på nasjonale retningslinjer

Fagdirektør ved SUS, Eldar Søreide, sier til NRK Rogaland at sykehuset venter på nasjonale retningslinjer før de tar en ny vurdering. De nasjonale retningslinjene han snakker om, er fase 3 av Rethos som er ventet i løpet av oktober.

Søreide sier videre til NRK at sykehuset ikke har mulighet til å betale ekstra slik avtaleverket ligger nå.

BIldet viser Aud Hølland Riise
VIL IKKE: – Dette handler ikke om hva SUS kan eller ikke kan – det handler om hva de vil eller ikke vil, hevder fylkesleder i NSF Rogaland, Aud Hølland Riise. (Foto: Kristin Henriksen)

– Noe av det snodigste jeg har hørt

– Det er noe av det snodigste jeg har hørt – jeg lurer på hvor Søreide finner hjemmel og belegg for en slik påstand, sier fylkesleder i NSF Rogaland, Aud Hølland Riise.

Hun har skrevet et blogginnlegg om dette, og der sier hun blant annet:

– Tariffavtaler er og blir minimumsavtaler for lønns- og arbeidsvilkår. Det er selvfølgelig intet som er til hinder for en arbeidsgiver å tilby bedre vilkår til sine ansatte! Et godt eksempel på dette finner vi i over halvparten av Rogalands kommuner. De tilbyr sykepleiere bedre lønn enn tariffavtalens minstelønnssatser.

– Dette handler altså ikke om hva SUS kan eller ikke kan – det handler om hva de vil eller ikke vil, hevder Riise.

SUS svarer kort

Fagdirektør Eldar Søreide ved SUS har sett både Larsens og Riises kommentarer og har sendt følgende svar på e-post:

– Sykepleiere som tar videreutdanning i intensivsykepleie får selvsagt kompensert dette gjennom høyere lønn. Dette lønnstillegget er større enn det lønnstillegget en relevant masterutdanning ville utløst. Da sier det seg selv at man velger det første alternativet.

– Flere har valgt å flytte vekk

Marie Tømmerås mener svaret til Søreide viser at han ikke forholder seg til at hun og kullingene krever mastertillegget på toppen av videreutdanningslønnen, men at han gjør det til et enten-eller-spørsmål.

 Det er jo en selvfølge at vi går opp i lønn når vi tar en mastergrad eller videreutdanning, men vi ønsker at det blir anerkjent at vi faktisk tar en mastergrad med et ekstra semester og minst 30 ekstra studiepoeng. Slik lønnen er nå, står vi på lik linje som om vi skulle tatt en videreutdanning uten mastergrad, sier hun og legger til:

– Hele poenget med denne saken er at vi vil at flere skal ta mastergrad fordi vi ønsker en stadig utvikling innenfor faget vårt, og fordi vi trenger flere intensivsykepleiere. Men i Stavanger lønner det seg ikke å ta mastergrad og flere har valgt å flytte vekk og ta videreutdanning andre steder. Vi er stolte av yrket vårt og ønsker at det blir anerkjent, slik de fleste andre yrker med mastergrad blir! 

Les også:

Mastertillegg: Noen får i Vestre Viken, andre får kanskje

Bildet viser Cathrine Tolpinrud.
FÅR TILLEGGET: Etter halvannet år får Cathrine Tolpinrud mastertillegg. – Lovlig sent, mener hun. Foto: Privat

De som er ferdig med master og er lovet mastertillegg, får det. Men det er ikke sikkert de som er i gang med master eller skal begynne, får.

Anestesisykepleier Cathrine Tolpinrud var forespeilet mastertillegg etter at hun hadde gjort ferdig sin master i anestesisykepleie. Men hun har ikke sett noe til pengene. Dette er halvannet år siden.

NSF og arbeidsgiver uenige

Det er Drammens Tidende [krever innlogging] som fortalte om Tolpinrud, som jobber på Bærum sykehus i Vestre Viken. Grunnen til at hun ikke fikk mastertillegget på 20 000 kroner i året, er at arbeidsgiver og Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Vestre Viken er uenige om hvordan tariffavtalen skal tolkes.

NSF fremmet krav på vegne av Tolpinrud og åtte andre i samme situasjon.

Nå er kravet for Tolpinrud og de åtte andre innvilget, og de får tillegget. Men historien er ikke over med det.

Det er fremdeles uklart om de som gjør ferdig mastergraden nå til sommeren, får tillegget. Det er også uklart om de som begynner på master til høsten, vil få det.

– Glede med bismak

Cathrine Tolpinrud sier til Sykepleien hun er glad for å få mastertillegget.

– Men gleden har en bismak når jeg måtte gå til mediene før det ordnet seg.

Hun forteller at hun har hatt støtte av lederen sin hele veien.

– Hva tenker du om at det ikke er sikkert at de som kommer etter deg, får tillegget?

– Det synes jeg er dårlig. Jeg håper NSF får avtalen på plass, slik at de som tar master, får mastertillegg.

Overrasket

Tom Frost, som er foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Vestre Viken, sier dette handler om hvordan den lokale tariffavtalen skal tolkes.

– Vi mener den er klar. Har sykepleiere avtalt med arbeidsgiver å ta en masterutdanning, og dette er del av en individuell plan, så skal de ha tillegget.

Han sier dette har vært praksis i flere år, og han er overrasket over at arbeidsgiver plutselig har skiftet syn.

Bildet viser Tom Frost.
MENER MASTER SKAL GI MASTERTILLEGG: Tom Frost er foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund. Foto: Privat

Får lønn som spesialsykepleier

Sine Kari Braanaas, konstituert avdelingssjef, HR og lederstøtte i Vestre Viken, sier de i 2018 undersøkte intern praksis for bruk av mastertillegg. Det gjorde de fordi NSF sentralt og Spekter hadde besluttet å vurdere ulike forhold knyttet til å implementere et slikt tillegg for sykepleiere. 

– Ut fra disse funnene, som viste bruk av mastertillegg også der hvor tillegget ikke bare knyttet seg til «120 ferske studiepoeng», foretok arbeidsgiver en nærmere presisering ut fra intensjon og formål med tillegget da bestemmelsen ble inntatt i 2013, sier hun.

Braanaas peker på at utdanningssystemet nå endrer seg, slik at masterutdanning blir «hovedregel» for å bli spesialsykepleier.

Hun sier Vestre Viken i flere år har hatt praksis for å gi sykepleiere med sykepleiefaglig utdanning på mer enn 60 studiepoeng tittel og lønn som spesialsykepleier.

– Det har ikke vært praksis at ekstra studiepoeng ut over disse 60 automatisk gir ekstra lønn, sier hun.

– Vi anser at oppnådd mastergrad allerede er tatt høyde for som del av årslønnen som spesialsykepleier.

– De har mer kompetanse

– Vi er rett og slett uenig, konstaterer foretakstillitsvalgt Tom Frost.

Han fastholder at det har vært vanlig praksis å gi spesialsykepleiere med master mastertillegg. Altså stikk motsatt av det Sine Kari Braanaas sier.

Frost påpeker at det er 30 studiepoeng som skiller en anestesisykepleier med og uten master.

– De med master har mer kompetanse enn de med videreutdanning, og derfor skal de ha mastertillegg, mener han.

– Slik burde praksis være for alle spesialiteter med master, når Vestre Viken har en uttalt strategi om å skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kompetanse for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten.

Hvordan den lokale avtalen skal forstås, skal avgjøres i forhandlinger mellom NSF og Spekter. De er i dialog, men ifølge Spekter er saken ikke ferdig behandlet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.