fbpx Bemanning, utdanning og yrkesskade er hovedpunktene fra NSF Hopp til hovedinnhold

Vil den nye regjeringen levere på Larsens tre krav?

Kravene Norsk Sykepleierforbund stiller til den nye regjeringen, er realistiske, mener forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Unio har i likhet med mange andre fagforbund og organisasjoner levert inn krav til Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp), som nå sitter og forhandler om ny regjeringsplattform.

NSF har tre hovedkrav

NSF har valgt å sende inn tre krav hvor de rødgrønne partiene tidligere har gitt uttrykk for at de støtter NSF.

– Tror du Vedum og Støre har lest kravene deres?

– Vi vet at rådgiverne til både Vedum og Støre og relevante politikere rundt dem har lest dem, så ja, sier NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun forteller at kravene bevisst er få og utformet så kort som mulig.

– Vi har hatt mange samtaler med de rødgrønne partiene. Vi har derfor valgt å prioritere tre områder der vi mener det er realistisk å få gjennomslag, sier hun og legger til:

– Det er selvfølgelig mange flere saker vi kommer til å jobbe for, men dette er de tre vi valgte å prioritere.

Krav 1: Sykepleiermangel og bemanningsnorm

Sykepleiermangelen er et av temaene NSF krever at Vedum og Støre tar tak i. NSF vil blant annet ha en opptrappingsplan for helse- og omsorgstjenesten.

– Helt konkret, hva skal en slik plan inneholde?

– En plan i seg selv gir ingen endring. Planen må lages med konkrete virkemidler for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere, som faktisk virker der mangelen er størst.

Larsen poengterer at mangelen på sykepleiere, spesielt i nord og i rurale områder, er dramatisk.

– Det er den også på spesialavdelinger som intensiv- og føde- og barselavdelinger.

Hva planen skal kalles, er underordnet.

– Om de kaller det en tillitsreform eller opptrappingsplan er ikke viktig. Det er tiltakene for å redusere belastning og øke lønna som får betydning, sier Larsen.

NSF vil også ha på plass en nasjonal standard for hvordan sykehjem og hjemmetjenesten skal bemannes.

– Hvor realistisk er det å få innført en bemanningsplan?

– De signalene vi har fått, er at det er realistisk. For pasientenes sikkerhet må vi få en faglig standard på bemanningen innenfor de forskjellige områdene. Det nytter ikke med vedtatte kvalitetsmål og standarder når det ikke finnes folk til å utføre dem, sier Larsen.

Hun mener en bemanningsnorm vil gjøre det tydelig hvordan bemanningen bør være for å oppfylle dagens kvalitetskrav på tjenestene, og også vise hvordan bemanningen faktisk er.

Krav 2: Øke finansieringen av sykepleierutdanningen

NSFs andre punkt på kravlista til den nye regjeringen er å styrke finansieringen av sykepleierutdanningene – både på bachelor- og mastergradsnivå. 

– NSF vil ha mer penger til utdanningene. Hvor mye? 

– Sykepleierutdanningen har vært underfinansiert i mange år. Vi vil at sykepleierutdanningen flyttes inn i samme finansieringskategori som for eksempel fysioterapiutdanningene. Det betyr 52 600 kroner per sykepleierstudent om utdanningen flyttes fra kategori D til C, sier hun.

Larsen mener at dersom sykepleierutdanningene får tilført det det faktisk koster å utdanne en sykepleier, så vil de klare å få flere studenter igjennom studiet.

– Slik det er i dag, så klarer ikke utdanningene å nå sine måltall. Skal de klare å utdanne flere sykepleiere, må finansieringen styrkes, sier hun.

– Er det realistisk?

– Signalene vi har fått, er at det absolutt er mulig å få til med denne regjeringen.

Krav 3: Like yrkesskaderegler

NSF har lenge kjempet for at vilkårene for yrkesskadeerstatninger skal tilpasses bedre til de skadene som typisk kan oppstå i sykepleieryrket og andre kvinnedominerte yrker. Mange av disse skadene står ikke på lista for yrkesskader i dag.

NSF vil også at reglene for yrkessykdommer endres.

– Hvorfor er dette så vanskelig å få til?

– Det må du nesten spørre politikerne om. Det kan være lite informasjon om dette. Alle politikere vi presenterer statistikken for, sier: Men dette kan jo ikke være riktig. Så de rødgrønne har åpnet opp for å se på regelverket på nytt. Vi har fått dem på gli, sier Larsen.

For forbundslederen er tydelig på at dette er en likestillingssak.

– Statistikken er klokkeklar. Regelverket favoriserer menn, det er en kjønnet kamp, sier hun.

Hun viser til statistikk som viser at like mange kvinner som menn melder yrkesskader til Nav.

– Likevel er 7 av 10 som får godkjent yrkesskade, menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større – 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom, er menn, sier Larsen.

Håper politikerne holder sine løfter

– Hvis ingen av NSFs krav tas inn i regjeringens styringsdokument, hva slags signal sender det?

– Det vil være særdeles uansvarlig av den nye regjeringen og et ytterst uheldig signal, sier Larsen.

– Hvordan da?

– Da viser de at de sier en ting under valgkampen, men ender opp med å gjøre noe helt annet. Heldigvis oppfatter jeg politikerne som ansvarlige, så jeg velger å tro at de følger opp løftene de har gitt, sier hun.

Unio med ti hovedkrav

Unio, som NSF er en del av sammen med blant andre lærere, har også levert en smørbrødliste til den nye regjeringen på vegne av alle sine medlemsorganisasjoner.

I en pressemelding skriver Unio at det må være en hovedjobb for den nye regjeringen å sørge for at de klarer å beholde og rekruttere nok arbeidskraft med høyere utdanning i offentlig sektor.

– Her forventer vi en plan fra regjeringen på hvordan vi skal sikre nok kvalifisert arbeidskraft med høyere utdanning til å levere det utdanningstilbudet og det helsetilbudet som innbyggerne med rette fortjener, sier Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.

Unios 10 hovedkrav til en ny regjering:

  1. Arbeidslivet må bygge på hele og faste stillinger. Den generelle adgangen til å ansette midlertidig innenfor et år må ut av arbeidsmiljøloven. I tillegg må det iverksettes konkrete tiltak for å redusere bruken av midlertidig ansettelser i UH-sektoren.

  2. Vi trenger helsefremmende arbeidsplasser som kan bidra til lavere sykefravær og hindre tidlig frafall fra arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven og forskriftene må endres slik at organisatoriske og psykososiale belastninger kan forebygges mer effektivt, og særlig for yrkesutøvere som jobber for og med andre mennesker.

  3. Kommunenes og sykehusenes økonomi må styrkes betraktelig, og det må i all hovedsak stilles krav om at det utlyses og tilsettes i heltidsstillinger i helsesektoren.

  4. ABE-kuttene må stoppes, og ordningen må evalueres. Kuttene rammer aktiviteten i alle statlige virksomheter, sykehus, universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner, og viktige velferdstjenester og kunnskapsproduksjon svekkes.

  5. Basisfinansieringen til universitet og høyskoler må styrkes, og vi må ha en opptrappingsplan på forskning som sikrer at vi når målet om 3 prosent av BNP til forskningen innen 2030. For å kompensere for lavere privat forskning og fremme det grønne skiftet, må den statlige delen trappes opp mot 1,5 prosent i denne stortingsperioden og utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030.

  6. Studiestøtten må opp til 1,5 G, og arbeidet med psykisk helse blant studenter må styrkes betraktelig.

  7. Det må innføres fullt fradrag for fagforeningskontingent.

  8. Ordningen med særaldersgrenser må videreføres.

  9. Det må etableres et nasjonalt og uavhengig varslingsombud.

  10. Det må føres en offensiv og ambisiøs klimapolitikk i tråd med bærekraftsmålene som gjør at vi når målet om halvering av CO₂-utslippene innen 2030.

Du kan lese alle Unios krav mer detaljert her.

Endret setningen: Det betyr 54–55 000 kroner per sykepleierstudent, sier hun.

Til: Det betyr 52 600 kroner per sykepleierstudent om utdanningen flyttes fra kategori D til C, sier hun.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse