Har triplet antall doktorgradsstudenter i helsevitenskap

– Det har vært viktig for oss å bygge opp et eget forskningsmiljø her på instituttet.

Det sier leder for Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik, Heidi Vifladt, til Sykepleien.

På fem år har antallet som sikter seg inn mot en doktorgrad, landets høyeste akademiske utdanning, mer enn triplet seg ved Vifladts institutt. Det er ikke tilfeldig, men ifølge instituttlederen resultatet av en bevisst satsing.

17 av de for tiden 21 stipendiatstillingene i Gjøvik er finansiert av instituttet selv, mens fire er finansiert av Sykehuset Innlandet.

Sykepleierrelevans

Åtte av stipendiatene er sykepleiere i bunn (se egen faktaboks), men Vifladt påpeker at alle doktorgradsprosjektene har sykepleierrelevans.

– Er det visse temaområder innen helseforskning dere satser spesielt på?

– Pasientsikkerhet har vært en hovedsak for oss. Senter for omsorgsforskning, som koordineres her fra Gjøvik, har dessuten tjenesteforskning som et hovedområde. I tillegg har vi satsing på prehospitale tjenester. Vi ser ellers at det vil skje mye i feltet mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste i tiden fremover.

Blant det stipendiatene i Gjøvik for tiden forsker på, finner vi problemstillinger som:

• Er frivillig sektor en arena for integrering?
• Hvordan skjer samhandling i kommunene og spesialisthelsetjenesten gjennom delte elektroniske dokumenter?
• Hva er effekten av ergoterapi etter hjerneskade?
• Hvordan opplever pasienter i psykiatriske døgnenheter å bli utsatt for tvang?

Opplever godt driv

I år er det kun to som disputerer ved instituttet, mens målet fremover er at fire skal ferdigstille sin avhandling årlig.

– Vi ønsker selv å utvikle førstekompetanse som blir del av et større miljø på tvers av universiteter og høyskoler, sier Vifladt.

Førstekompetanse er en formell kompetanse som kreves for å inneha stilling som førsteamanuensis, førstelektor eller førstebibliotekar ved universiteter og høyskoler her i landet. For førsteamanuensisstillinger vil slik kompetansen gjerne bygge på vitenskapelige kvalifikasjoner, ofte i form av en doktorgrad.

– For tiden har vi en veldig positiv giv og en engasjert stipendiatgruppe, sier Vifladt.

– De siste fire årene har vi jobbet med å bygge opp en infrastruktur og et tilbud til stipendiatene, noe som har krevd mye av oss og dem, men nå har vi et godt driv. Vi nyter også godt av å være del av et stort NTNU, som har lang erfaring og kan være gode mentorer.

Formelle krav

Vifladt påpeker at de formelle kravene Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) stiller om at de må bygge opp et eget fag- og forskningsmiljø, også spiller inn i satsingen de har gjort.

– Hva er spesielt utfordrende for å lykkes?

– Vår erfaring er at det er vanskelig å rekruttere førstekompetanse eksternt. Derfor utformet vi for noen år siden en strategi for å rekruttere og beholde kompetanse internt og fra regionen.

– Har dere en liknende utvikling med postdoktorstillinger?

– Når vi får eksterne forskningsmidler, kan vi velge om vi skal tilby stipendiat- eller postdoktorstipendiatstillinger. For tiden har vi noen postdoktorstillinger, men har foreløpig valgt å primært lyse ut stipendiatstillinger. Det er en balansegang. Mange har mål om å bli professorer og dosenter, og det å kunne ha folk som kan være veiledere for fremtidige stipendiater, vil være viktig for å ha et godt forskningsmiljø.

Utviklingen i Gjøvik med stadig flere sykepleierelaterte PhD-er, gjenspeiles i Sykepleiens egen doktorgradsoversikt. Her ble det registrert 20 doktorgrader forsvart av sykepleiere i 2018, mens tallet i 2020 var økt til 38.