fbpx Aldri har flere menn vært sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Aldri har flere menn vært sykepleiere

to menn på kontoret
TEAMSYKEPLEIERE: Martin Brønner (t.v.) og Mats André Vie har vært kolleger i hjemmetjenesten siden de ble autoriserte sykepleiere i 2016. Foto: Renate Karlsmoen

I løpet av ti år har antallet menn som utøver sykepleie, økt med nesten 40 prosent. Kjønnsbalansen i sykepleieryrket er i endring, men fortsatt er knapt 10 prosent av sykepleierne menn.

Tempoet er høyt inne på hjemmesykepleiens kontorer på Grünerløkka. Sykepleiere og andre helsearbeidere løper inn og ut av lokalene. I boliger omkring i hele bydelen venter brukere på hjelp og støtte.

Tilnærmet midt i lokalet sitter teamsykepleierne Martin Brønner og Mats André Vie. De har det overordnede ansvaret for koordinering og tilrettelegging for både pleiere og pasienter.

Her har de jobbet siden 2016, etter at begge gikk ut av Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) som to av til sammen ti menn som fullførte sykepleierstudiet dette året.

STARTET PÅ SYKEHJEM: Martin Brønner flyttet til Oslo for å studere grafisk design og jobbet på sykehjem ved siden av studiene for å tjene til livets opphold. Det ga mersmak, og etter hvert en bachelor i sykepleie. Foto: Renate Karlsmoen

– Det var ikke et kall for meg, men jeg tenkte det var fornuftig å velge en trygg jobb, sier Martin Brønner om veien til sykepleieryrket.

Dobbelt så mange menn vil bli sykepleiere

Mats André Vie hadde ingen planer om å bli sykepleier. Fra tidligere har han bakgrunn fra Forsvaret, og ønsket egentlig å bli politi.

– Jeg begynte å jobbe i psykiatrien og likte meg. Da søkte jeg på sykepleien som førstevalg, forteller han.

– Jeg er glad for at jeg valgte det.

Stadig flere menn tar det samme valget. Søkertallene til sykepleierutdanningene viser en markant økning i antall menn, ifølge tall Sykepleien tidligere har presentert. På ti år har antallet mannlige sykepleierstudenter i NSFs medlemsregistre doblet seg.

Både Brønner og Vie mener det er bra at flere menn blir sykepleiere.

– Når man tilbyr helsetjenester, så tilbyr man det til alle i hele samfunnet. Kjønn kan være av betydning for enkelte mottakere av helsetjenestene. Da er det viktig at man kan representere både menn og kvinner, sier Brønner.

Flere menn praktiserer sykepleie

Andelen menn som praktiserer sykepleie, har også økt.

De siste ti årene har medlemsmassen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) økt med 25 prosent. Antallet menn har derimot økt med 40 prosent. Men som tallene under viser: Det er fremdeles knapt 10 prosent av utøvende sykepleiere som er menn av de som er medlemmer i NSF.

– De tradisjonelle kjønnsrollene viskes ut år etter år. Det er mye lavere terskel for en mann å søke en kvinnedominert jobb nå enn for noen år siden, påpeker Martin Brønner.

Holdningene i samfunnet kan også sies å ha endret seg. At menn er sykepleiere, har blitt mer normalisert.

– Jeg har ikke møtt noen fordommer eller holdningsproblemer rundt det å være mann, sier Mats André Vie.

Han forteller at han kan ha opplevd noen enkelthendelser som student, da noen konservative og gamle mennesker reagerte på at det ikke var en «sykesøster» som kom.

– Men med den utviklingen som har vært, så har jeg overhodet ikke hatt noen negative opplevelser.

Også Martin Brønner sitter igjen med denne erfaringen.

Uproblematisk å være minoritet

Selv om antallet mannlige sykepleiere øker for hvert år, er de fortsatt i mindretall. Dette er nødvendigvis ikke et problem, mener de to teamsykepleierne.

– Jeg hadde ikke noe problem med å gå inn i et yrke der det var en så stor skeivfordeling. Ikke i det hele tatt, sier Brønner.

Mats André Vie, som har bakgrunn fra Forsvaret, opplevde at han ikke følte seg helt hjemme i den typiske machokulturen.

– Tanken på å jobbe i et kvinnedominert yrke var derfor tiltalende. Det var en glede å få prøve noe annet, sier han, og legger til at han trives godt i sitt nåværende yrke som teamsykepleier.

AVANSERT: – Før jeg søkte på utdanningen, tenkte jeg at sykepleie var mye stell og omsorg, men hadde også en oppfatning om at det var mye mindre avansert enn det faktisk er, sier Mats André Vie. Foto: Renate Karlsmoen

– Tjener på mangfold

– For NSF er det viktig å øke rekrutteringen av mannlige sykepleiere. De fleste yrker tjener på mangfold, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Tidligere har forbundet kartlagt barrierene for at menn søker på sykepleierstudiet. Heterogenitet i arbeidsmiljøet viste seg å være én viktig faktor, men den største hindringen viste seg å være at faget ikke var på radaren til menn i utgangspunktet.

Kartleggingsprosjektet var et konkret tiltak for å rekruttere flere menn til sykepleieryrket. Flere eksempler som NSF trekker frem, er arbeidet med kjønnsnøytrale yrkestitler og kjønnspoeng for menn ved høyere utdanning.

– Ellers tenker jeg at det er viktig å bruke erfaringen fra menn som er sykepleiere, eller som går på sykepleiestudiet, i rekrutteringsarbeidet. Der gjør NSF Student et viktig arbeid, sier Larsen.

Studentorganisasjonen har blant annet et prosjekt kalt #MannKanBliSykepleier, som skal bidra til et større mangfold i yrket.

Imot å fjerne arbeidsoppgaver

– Jeg er veldig imot konseptet som kom til syne i barnehagesektoren, da noen mente at menn skulle slippe å skifte bleier. At man skal fjerne arbeidsoppgaver, det blir for dumt, sier Martin Brønner.

– Man bør heller belyse faget og kompleksiteten i yrket og hvor mye mer sykepleie er enn bare omsorg og stell.

Også Mats André Vie tror at sykepleie kan gjøres mer attraktivt ved at man viser frem flere sider av yrket.

– Sykepleiere har sylskarpe hoder og har ansvar for komplekse saker. De må stå alene og gjøre vurderinger på grunnlag av egen kompetanse. Det er kjempespennende og appellerende, sier han.

IKKE KLINISK UTØVENDE: Teamsykepleiere har et overordnet og koordinerende ansvar. Blant annet lager de arbeidslister, og kommuniserer med leger og sykehus. Foto: Renate Karlsmoen

Ledelse er attraktivt

Vie mener at mediene har en viktig rolle i å nyansere hva sykepleie egentlig er, og at det kan ha skjedd en holdningsendring i løpet av de siste årene.

– Mediene har greid å belyse kompleksiteten og ansvaret som tynger over de som er ansatt i helsesektoren. Det har kanskje bidratt til å vise faget på en annen måte enn at man har varme hender og bruker dem for å ta på støttestrømper, påpeker han.

I tillegg tror han det er viktig å vise mulighetene som finnes i sykepleieryrket, som for eksempel lederposisjonene.

– Vi er to menn som begge har gått opp i koordinerende stillinger. Ledelse er interessant og kan appellere til mange, både menn og kvinner.

– For meg var det attraktivt fordi jeg syntes det var tungt og heftig å stå i det kliniske. Rollen jeg har nå, krever mer ansvar, men det er på en måte som appellerer mer til meg. Jeg kan bidra til å gjøre ting bedre, sier Vie.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.