fbpx Arbeidsrettssaken i Lyngen: Striden står om fortrinnsrett Hopp til hovedinnhold

Arbeidsrettssaken i Lyngen: Striden står om fortrinnsrett

bildet viser katrine karlsen og lovparagraf
VIKARPRAKSIS FOR RETTEN: Lovteksten må ettergås i sømmene når dommerne skal finne ut om Lyngen kommune har brukt tilkallingsvikar-kontraktene sine feil eller ikke i saken om Katrine Karlsen. (Fotomontasje: Sissel Vetter /Ola Solvang / Mostphotos)

Brukte Lyngen kommune tilkallingskontrakter ulovlig? I så fall hadde antakelig Katrine Karlsen fortrinnsrett til stillingen som sykepleier ved Lyngen legekontor og kan tilkjennes erstatning. Dom i saken kommer innen 14 dager.

Sykepleien skrev onsdag om Katrine Karlsen som vikarierte ved Lyngen legekontor i over et og et halvt år uten å få jobben som sykepleier da den ble utlyst. Hun saksøkte kommunen for brudd på fortrinnsrett.

Hvis retten kommer til at Lyngen kommune har brukt tilkallingsvikarkontraktene ulovlig, skulle Katrine Karlsen hatt fortrinnsrett da en sykepleierstilling ble utlyst i januar i fjor.

Den liknet til forveksling på stillingen hun hadde besatt som tilkallingsvikar og vikar i over et og et halvt år.

I så fall kan hun bli tilkjent erstatning på 106 237 kroner pluss oppreisningserstatning og saksomkostninger.

Nord-Troms og Senja tingrett behandlet saken 12. og 13. januar og har 14 dager på seg til å avsi dom i saken.

Ønsket seg dagjobb

bildet viser Katrine Karlsen
FORBIGÅTT? Katrine Karlsen mener hun var den eneste kandidaten som fylte alle kravene i utlysningsteksten til den nye sykepleierstillingen ved Lyngen legekontor som kom i febaruar i fjor. Ingen andre hadde erfaring fra legekontor. (Foto: Ola Solvang)

Jobben det var snakk om var en 80 prosent dagstilling, en attraktiv stilling siden man slipper å jobbe turnus. Det kom inn sju søkere, fem av dem hadde et fast tilsettingsforhold som sykepleier andre steder i kommunen.

Fra før har Karlsen en sønn i barneskolealder og i februar venter hun sitt andre barn med den nye samboeren som jobber turnus og er borte i lange perioder om gangen. Derfor har hun bestemt seg for at turnusarbeid er utelukket for henne.

Utdrag av Arbeidsmiljøloven § 14-2. Fortrinnsrett til ny ansettelse

(1) Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for.

(2) Fortrinnsretten gjelder også arbeidstaker som er midlertidig ansatt og som på grunn av virksomhetens forhold ikke får fortsatt ansettelse. Dette gjelder likevel ikke arbeidstaker som er midlertidig ansatt i vikariat etter § 14-9 andre ledd bokstav b. Fortrinnsretten gjelder dessuten for arbeidstaker som har akseptert tilbud om redusert stilling i stedet for oppsigelse.

(3) Fortrinnsretten gjelder for arbeidstaker som har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder i de to siste år.

Bakgrunn for saken

Da en fastlege med privatpraksis i kommunen døde sommeren 2019, ble over 600 av hans pasienter overført til Lyngen legekontor. Det var også tilknyttet en sykepleier til hans praksis. Hva som ville skje med fastlegehjemmelen var lenge uavklart.

Høsten 2020 ble det klart at legestillingen skulle organiseres ved legekontoret og at midler til en sykepleierstilling ville følge med hjemmelen, men først i november 2021 ble en ny fastlege ansatt.

For å avhjelpe på de mange økte oppgavene som fulgte i perioden hvor alt dette skulle avklares, ble Karlsen ansatt i en midlertidig stilling som tilkallingsvikar fra høsten 2019 etter først å ha vært ferievikar sommeren 2019.

Ulike kontrakter avløste hverandre, men felles for dem alle var at hun ble kalt tilkallingsvikar eller vikar. Hun jobbet tilsvarende 40 prosent til å begynne med, så 50 prosent og etter hvert 85,33 prosent på det meste, siden også koronapandemien ga økte oppgaver til legekontoret og hun fikk en vikarstilling parallelt med tilkallingsvikarstillingen.

Tilkallingsvikar uten å bli tilkalt

Karlsen mener hun bare ble kalt tilkallingsvikar på papiret.

– I realiteten var Karlsen ikke vikar for noen. Hun var ansatt som følge av et varig arbeidskraftbehov som ikke skyldtes fravær av andre ansatte, hevdet advokaten hennes, Helene Johnsen fra advokatfirmaet Haagensen og Bakkelund AS, da saken gikk for Nord-Troms og Senja tingrett 12. og 13. januar.

Advokaten påpekte at arbeidsplanene ble satt opp med Karlsens vakter åtte-ni uker i forveien og at det ikke var noen sammenheng mellom fraværet til de andre på legekontoret og når Karlsen var på jobb.

Vaktene hennes ble satt opp fast to dager i uken til å begynne med. Etter hvert ble det to dager den ene og tre dager den andre uken.

Karlsen var også den eneste sykepleieren på legekontoret, foruten avdelingslederen. Det var heller ikke lenger behov for Karlsen eller andre vikarer når ny sykepleier ble ansatt i den omstridte stillingen i februar 2021.

– Dette viser at den nye stillingen ikke var ny, men i hovedsak besto av den stillingen Karlsen hadde hatt frem til februar 2021, var advokatens påstand.

Utdrag av Arbeidsmiljølovens § 14-9. Fast og midlertidig ansettelse

(1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Med fast ansettelse menes i denne lov at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang.

(2) Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås

a) når arbeidet er av midlertidig karakter

b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)

f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.

Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd med de tillitsvalgte, blant annet grunnlaget for og omfanget av slike ansettelser, samt konsekvenser for arbeidsmiljøet.

Kommunen mener kontraktene var lovlige

Kommunen på sin side, ved advokat Elen Schmedling Gimnæs fra KS Advokatene, hevdet Karlsen var lovlig midlertidig ansatt som både tilkallingsvikar og vikar, og dermed ikke hadde fortrinnsrett da sykepleierstillingen ble utlyst.

– Vanligvis er et vikariat for en eller flere bestemte personer som er fraværende. Men det er ikke en betingelse at vikariatet kun er knyttet til fravær for en eller bestemte personer. Det kan også være for å dekke fraværet for ikke navngitte personer eller for en ubegrenset krets av mennesker, altså et generelt behov, sa Gimnæs.

Hun understreket at det kan av og til være arbeidsavtaler som befinner seg i grenseland mellom de to bokstavene i arbeidsmiljølovens §14,9. Altså mellom a (arbeid av midlertidig karakter) og b (vikariat).

Personallederen i Lyngen fortalte at de hadde utviklet noen kontraktsmaler for kommunen, og tilkallingsvikar-malene blir brukt for alle som jobber som vikarer.

– Alle på timelønn får tilkallingsvaktkontrakt. De brukes normalt for et år, sa han.

Utlysningstekst og ansettelsesprosess

Karlsen hevder hun utfylte alle kvalifikasjonskrav i utlysningsteksten til sykepleierstillingen som kom i januar 2021.

I teksten sto det blant annet:

«Vi søker sykepleier som har erfaring fra arbeid ved legekontor og vurdering av telefonhenvendelser.»

Sykepleieren som ble ansatt i stillingen manglet erfaring fra legekontor, men hadde til gjengjeld lengre ansiennitet enn Karlsen som sykepleier.

– Det var ikke ansiennitet som avgjorde valget, men en totalvurdering av kompetanse og erfaring, sa avdelingslederen.

– Hun var den beste sykepleiefaglige kandidaten, sa helse- og omsorgssjefen og påpekte også at hun hadde god trening i å vurdere telefonhenvendelser.

– Dere burde kanskje hatt «eller» i stedet for «og» i utlysningsteksten, foreslo dommeren og pekte på bindeleddet mellom «erfaring ved legekontor» OG «vurdering av telefonhenvendelser».

– Nevnte den hovedtillitsvalgte fra NSF mulig fortrinnsrett for Karlsen, spurte en av meddommerne avdelingslederen.

– Nei, vi diskuterte ikke det, svarte hun.

– Fortrinnsrett var overhodet ikke et tema siden hun som ble ansatt hadde så lang erfaring, sa helse- og omsorgssjefen dagen før.

Arbeidsmiljøutfordringer

Personallederen i kommunen var også med på intervjuene. På spørsmål fra kommunens advokat om hvilket inntrykk han fikk av Katrine Karlsen under intervjuet, svarte han at hun fremsto som en person som var vanskelig å lede fordi hun aksepterte ikke konklusjoner fra leder.

– Hvordan merket du det, ønsket Karlsens advokat å vite.

– På det hun svarte på spørsmålene, svarte han.

– Kan du konkretisere det mer, undret dommeren?

– Nei, jeg klarer ikke det, svarte personallederen.

Det ble flere ganger under rettssaken påpekt at legekontoret har hatt arbeidsmiljøutfordringer i mange år, og kommunen har adressert det blant annet ved at bedriftshelsetjenesten nå er involvert. Katrine Karlsen skal ha hatt en tilbaketrukket rolle i konfliktene, og var godt likt av alle de ansatte.

Men den 12. oktober 2020 skrev hun et brev til kommunen der hun argumenterte for fast stilling ved legekontoret. Der tok hun også opp arbeidsforholdene og konfliktene:

«En upraktisk og forvirrende lederstruktur ved legekontoret har skapt splittelse», skrev hun.

– Det er uklart hvordan dette brevet ble tatt imot, sa advokat Johnsen.

– Hele kontoret reagerte

Helsesekretæren som vitnet på dag en i rettssaken sa både hun og kollegene hadde forstått det slik at avdelingslederen ønsket Karlsen i jobben. Sekretæren hevdet at avdelingslederen hadde sagt det skulle ordne seg fordi det var hun som skrev utlysningsteksten.

Denne versjonen ble også bekreftet av Karlsen og av en annen helsesekretær på dag to i rettssaken. Men avdelingslederen selv kjente seg ikke igjen i det, og fikk støtte fra kommuneoverlegen som i møter med helsesekretærene hadde forstått at de på forhånd var sinte på avdelingslederen fordi hun ikke kunne love at Karlsen skulle få jobben.

Da avdelingsleder hadde orientert om hvem som fikk jobben, hadde reaksjonene vært voldsomme blant noen av de ansatte på legekontoret.

– Vi ble like skuffa som Karlsen over at hun ikke fikk jobben. Hele kontoret reagerte, sa den ene helsesekretæren.

Flesteparten av legene og helsesekretærene ved legekontoret skrev så et brev til kommunen der de punkt for punkt tok for seg kravene til stillingen og påpekte hvordan de syntes Karlsen utfylte punktene. De mente ansettelsen av en som ikke hadde erfaring fra legekontoret satt legekontoret tilbake i tid, fordi de må bruke mye tid og ressurser på opplæring. Men de fikk ikke noe svar.

– Vi mottok støtteskrivet til orientering, ikke til vurdering, sa helse- og omsorgssjefen, da hun ga partsforklaring på vegne av Lyngen kommune.

Takket nei til turnus-tilbud

Som et forsøk på å komme Katrine Karlsen i møte da hun stevnet kommunen i mai 2021, ga kommunen henne et jobbtilbud om turnusstilling ved korttidsavdelingen på sykehjemmet.

Det takket hun nei til. Det gjorde hun også da et nytt tilbud kom i høst.

– Der har det vært mangel på personell i mange år, og tilbudene skal bare gi et skinn av å komme saksøker i møte, sa Karlsens advokat, Helene Johnsen.

– Mange andre i kommunen håndterer omsorgsoppgaver og turnusarbeid, så vi mener det er reelle tilbud, sa advokat Gimnæs.

Les også:

Mener seg forbigått i ansettelse, saksøkte kommunen

bildet viser Katrine Karlsen
MENER SEG FORBIGÅTT: – Jeg mener at Lyngen kommune ikke har fulgt gjeldende lovverk, retningslinjer og sin egen utlysningstekst, sier Katrine Karlsen. Saken går i tingretten 12. og 13. januar.  (Foto: Ola Solvang)

Katrine Karlsen fikk ikke tilbud om juridisk bistand hos NSF Troms og Finnmark etter at hun følte seg forbigått i en ansettelsesprosess. Hun meldte seg ut av NSF og saksøkte kommunen alene. – Jeg kan ikke være medlem i NSF bare for å få hotellrabatter, sier hun.

«Jeg er den personen Lyngens administrasjon og politikere har etterlyst i alle festtaler, hvor de siste 15 årenes klagesang har vært forgubbing, kompetanseflukt og befolkningsnedgang», skrev Katrine Karlsen (34) i et leserinnlegg i Nordnorsk debatt like før jul.

Sykepleieren hadde flyttet hjem igjen til Lyngen og etablert seg med mann og barn nummer to på vei.

«Sammen skal vi besette jobber, barnehager, skoler, idrettslag og bidra i lokalsamfunnet så godt vi klarer», skrev hun i innlegget.

Men det viste seg å være lettere sagt enn gjort.

– Ble forespeilet stillingen

I et og et halvt år jobbet hun på kommunens legesenter som sykepleier.

– Jeg jobbet først som ferievikar, deretter som tilkallingsvikar, men var reelt sett ikke tilkallingsvikar. Jeg hadde faste vakter som var planlagt lenge i forveien. Samtidig jobbet jeg på en rehabiliteringsinstitusjon i Skibotn som er 1 times kjøring unna hjemstedet.

Karlsen hevder hun ble forespeilet den nye sykepleierstillingen av avdelingsleder før den ble lyst ut.

– Som å bli skutt

Men i stedet fikk en annen sykepleier i Lyngen kommune stillingen.

Det kom som lyn fra klar himmel på Katrine Karlsen, bare ni dager før kontrakten hennes gikk ut.

– Det var som å bli skutt. Jeg ble helt knust og reagerte med vantro. Nå ville jeg plutselig stå på bar bakke om ni arbeidsdager og hadde ingen annen jobb å gå til.

– Men hun som ble ansatt hadde lengre ansiennitet i Lyngen kommune enn deg?

– Ja, men i utlysningsteksten sto det at de søkte sykepleiere med erfaring fra legekontor. Det hadde hun ikke. Så vidt meg bekjent var jeg den eneste på søkerlista som utfylte alle kravene til stillingen, spesielt dette med tidligere erfaring fra legekontor, hevder Karlsen.

– Uskyldig tredjepart

Sykepleien har spurt rådmann Frode Karlsen og helse- og omsorgssjef Liv-Merete Sørensen om kommentarer. Sørensen sier hun ikke ønsker å uttale seg om en sak som pågår. Rådmannen har ikke svart.

Heller ikke sykepleieren som fikk jobben ønsker å kommentere noen av påstandene fra Karlsen.

Katrine Karlsen understreker at denne sykepleieren er en uskyldig tredjepart i dette.

– Da hun ga meg min andre dose koronavaksine, sa jeg til henne at hun skulle vite at dette ikke var noe personlig mot henne. Jeg mener bare godt om henne som sykepleier. Dette handler om at Lyngen kommune ikke har fulgt lovverk, gjeldende retningslinjer og egen utlysningstekst.

Skuffet over NSF

– Har du fått god hjelp fra Norsk Sykepleierforbund, NSF?

– Jeg er litt skuffa der. Jeg mener hovedtillitsvalgte kunne erklært seg inhabil da hun satt i ansettelsesutvalget og skulle behandle ansettelsen. Hun er både nabo, tidligere kollega og har en riktignok fjern, men like fullt familiær relasjon til vedkommende som fikk stillingen.

Sykepleien har forelagt påstandene for hovedtillitsvalgte Lene Karlsen som svarer at hun ikke kan si så mye om saken.

– Jeg kjenner bare til det som kom frem under ansettelsesmøtet hvor kompetanse og erfaring kom frem hos alle søkerne. Mer ønsker jeg ikke å kommentere, sier hun.

– Lite hjelp fra fylkeskontoret

Katrine Karlsen henvendte seg til fylkeskontoret til NSF for å søke råd, støtte og veiledning. Hun ønsket også at de kunne si noe om hvordan hovedtillitsvalgte muligvis kunne sett seg inhabil, og med det åpne muligheter for å gjøre intervjurunde på nytt.

– Jeg mener at alle medlemmer i et ansettelsesutvalg eller embete selv skal vurdere om han eller hun vil kunne regnes som inhabil eller ikke. Slik jeg ser det ville det vært uproblematisk å få en annen tillitsvalgt fra NSF Lyngen til å stille i ansettelsesutvalget.

Fra NSF Troms og Finnmark var det lite hjelp å få, ifølge Karlsen:

– Jeg var ikke ute etter at de skulle ta parti, men hvordan jeg kunne gå videre med saken. Jeg fikk vite at de kunne være ballspiller og gi råd om eventuell videre klaging. Jeg ble anbefalt å innkalle til medlemsmøte lokalt der vi kunne diskutere saken og et eventuelt nyvalg. Men da var jeg ikke lenger ansatt i Lyngen, så det kunne jeg ikke gjøre.

Karlsen hevder at hun fikk vite videre at det meste som styres rundt ansettelsesutvalg i kommunene er så lokalt at NSF fra fylket ikke har noe de skulle ha sagt.

– Det var heller ikke snakk om å tilby meg noe juridisk bistand.

Karlsen meldte seg ut av NSF i desember 2021.

– Jeg kan ikke være medlem bare for å få hotellrabatter, sier hun.

– Habilitet må også vurderes av ansettelsesutvalget

– Jeg må først få beklage at Karlsen opplever at hun ikke har fått tilstrekkelig råd og bistand fra NSF Troms og Finnmark, sier leder av NSF Troms og Finnmark, Lena Røsæg Olsen.

Hun forklarer at bistand skal som hovedregel gis av hovedtillitsvalgt eller fylkeskontor.

– I dette tilfelle ble det gitt råd og veiledning til medlemmet i flere tilfeller fra erfaren rådgiver ved fylkeskontoret, noe som er i tråd med NSF sine retningslinjer, sier Olsen.

Videre forklarer hun at arbeidsgiver har styringsrett rundt ansettelser, innenfor gjeldende lov og avtaleverk.

– NSF sitt fylkeskontor har ingen instruksjonsmyndighet i kommunenes ansettelsesutvalg. Spørsmål om habilitet må også vurderes av ansettelsesutvalget. Tillitsvalgte sin rolle i ansettelsesutvalg i kommunene er å påse at ansettelsesprosessen er ryddig og i henhold til avtaleverk. De blir hørt, men det er arbeidsgiver som tar den endelige beslutningen, sier Olsen.

Klagemuligheter

Når ansettelser er gjort, er det sivilombudet som er rette klageinstans, og i Karlsens tilfelle ble det ifølge Olsen gitt råd om å sende klagen dit.

– Ut ifra vår oppfatning av fakta i saken, mener vi at medlemmet fikk nødvendig råd og veiledning. NSF har spesifikke retningslinjer for å få juridisk hjelp. Rådgivere ved fylkeskontoret vurderer hvorvidt saker er av en slik karakter at de oversendes forhandlingsavdelingen. Det ble ikke ansett som nødvendig i denne saken.

Hun henviser til NSFs nettsider om juridisk bistand for å få nærmere forklart når NSF kan tilby dette.

– I NSF har vi et medlemsdemokrati der det er medlemmene selv som har myndighet til å velge sine tillitsvalgte, og det er også medlemmene som ber om eventuelle nyvalg. Som fylkeskontor har vi ikke anledning til å blande oss inn i valgprosesser på andre måter enn å informere om hvordan dette gjennomføres etter vedtektene, sier Lena Røsæg Olsen.

Rettssaken går 12. og 13. januar

«Etter mange samvittighetsrunder med meg selv, har jeg stevnet saken for retten – vi er i konflikt, min kjære kommune og meg. Tross iherdige forsøk på å rette opp saken ved gjentatte henvendelser, klage på vedtak og saksbehandling og kontrollutvalg, har jeg møtt en føljetong av diffuse og dårlige forklaringer og et par alternative jobbtilbud som kommunen visste jeg ikke kunne takke ja til», skrev Katrine Karlsen videre i innlegget før jul.

Rettssaken går 12. og 13. januar i Nord-Troms og Senja tingrett. Selv om Karlsen har flere punkter hun mener er feil rundt saksbehandlingen i ansettelsessaken, er det bare to av dem som skal prøves for retten: Brudd på fortrinnsrett og ulovlig midlertidig ansettelse.

«Inderlig sårt og unødvendig»

I sluttinnlegget til tingretten står det at påstanden er at Lyngen kommune dømmes til å betale erstatning til Katrine Karlsen etter rettens skjønn.

«Dette er inderlig sårt og unødvendig. Jeg går ikke til retten for pengene i form av oppreisning. Jeg følger min hellige overbevisning om at jeg er utsatt for graverende urett av min arbeidsgiver. Jeg gjør dette for at flere skal slippe å havne i samme situasjon, og for at jeg som arbeidstaker ikke finner meg i å bli behandlet så uprofesjonelt», skrev hun før jul.

– Flere har opplevd det samme

Både leserinnlegget og intervju med henne i Nordlys i romjula har gjort at saken har fått stor oppmerksomhet.

– Jeg har fått mange henvendelser og støtteerklæringer fra andre i kommunen. På mange måter er det positivt med oppmerksomhet rundt saken, men det som ikke er bra er at mennesker kjenner seg igjen i hva som blir skrevet. Flere har opplevd det samme, men ikke klart å kjempe videre for sine saker, sier Karlsen.

– Ikke ute etter å «ta» noen

Hun har termin 15. februar og vil stå høygravid og sykmeldt i retten. I leserinnlegget forteller hun at hun har opplevd avvisning, nedslåtte blikk og mørk taushet.

– Jeg savner oppfølging og dialog med lederne. På en så liten plass, med det store behovet for sykepleiere som har vært og er, bør ledelsen kjent på sitt ansvar og gjort det de kunne for å bevare sine ressurser, sier hun og legger til:

– Jeg er så klar for å kjempe denne saken! Jeg satte arbeidet og arbeidsplassen min høyt. Elsket å være på jobb. Jeg skal bruke den stemmen og ryggraden jeg har fått tildelt. God støtte fra tidligere kollegaer, venner og familie gir meg også energi å gjennomføre dette.

Hun understreker at hun ikke er ute etter å «ta» noen enkeltpersoner, men at hun står opp for det hun mener er rett, og at det er saksgang og selve prosessen hun setter spørsmålstegn ved.

– Jeg har kjent på motbakker tidligere, men denne har vært både lang og bratt. Det gjelder å stå stødig i seg selv og ha rett fokus. Til slutt skal vi forhåpentligvis stå sammen på toppen, jeg og kommunen. Vi skal helst se tilbake på dette som en lærdom for oss begge, samtidig som vi kan se fremover og nyte utsikten.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.