fbpx NSF om høringsforslaget om styrking av heltid: – Viktig bidrag til å løse utfordringene Hopp til hovedinnhold

Heltid kan bli hovedregelen NSF: – Viktig bidrag til å løse utfordringene

HØRING: Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen (t.v.) i Norsk Sykepleierforbund, administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten (oppe t.h.) og avdelingsdirektør i KS, Marit Roxrud Leinhardt (nede t.h.) har to måneder på å kommentere arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajiks forslag om heltid som hovedregel i arbeidslivet. Bildemontasje: Sykepleien. Foto: NTB og VG.

Regjeringen sendte forrige uke ut et forslag på høring om heltid som hovedregel i arbeidslivet. Slik reagerer Norsk Sykepleierforbund (NSF) og deres motparter. Nesten 40 000 sykepleiere jobber deltid i dag, ifølge NSFs tall.

– Heltid skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og dersom arbeidsgivere ønsker å benytte deltid i stedet for heltid, skal behovet for dette dokumenteres og drøftes med de tillitsvalgte, sa arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik i en pressemelding da høringsforslaget ble lagt frem 17. januar.

Forslag uten tidsplan

Høringsforslaget har svarfrist den 19. april. Det er ikke bestemt noen videre fremdriftsplan for saken, ifølge fagavdelingen i departementet.

Deltidsandelen blant de som jobbet turnus i helse- og omsorgssektoren, var i 2020 på over 70 prosent, ifølge pressemeldingen til departementet.

Ifølge departementet er frivillig deltid og manglende heltidskultur et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor. Dette rammer særlig kvinner.

– Dette er derfor en viktig likestillingssak, sa arbeidsminister Hadia Tajik.

I samme forslag vil regjeringen at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til ekstravakter fremfor at arbeidsgiveren bruker tilkallingsvikarer og liknende eller leier inn arbeidstakere til dette arbeidet.

Se de to lovforslagene i bunn av artikkelen.

NSF er fornøyde

– Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i årevis jobbet for å redusere deltidsandelen og dermed øke heltiden blant sykepleierne. Vi er fornøyde med at regjeringen ønsker å styrke retten til heltid og tror det kan være et viktig bidrag til å løse utfordringene i sektoren, skriver NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen i en e-post.

– Hvor mange deltidsstillinger vil bli heltidsstillinger med en slik lovendring?

– Det er vanskelig å spå effekten av en lovendring, da det er flere usikre momenter som vil spille inn. Dette er ting vi må se på i arbeidet med vårt høringsinnspill, skriver Larsen.

Slik er tallene i dag:

NSF har følgende tall for heltid og deltid i kommunene:

Kommunene: Antall sykepleiere, spesialsykepleiere, helsesykepleiere og jordmødre: 35 000. Cirka halvparten, eller 18 000, av disse jobber deltid. De som jobber deltid, jobber i snitt 68 prosent.

NSF har følgende tall for heltid og deltid i sykehusene:

Helseforetakene: Antall sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre: 41 000. Cirka 47 prosent, eller 19 000 av disse, jobber deltid. De som jobber deltid, jobber i snitt 69 prosent.

Utelates «timelønnede», er andelen deltidsansatte 45 prosent. Det gir sannsynligvis også et noe høyere tall for hvor mye deltidsansatte jobber, men det tallet kjenner ikke NSF til.

(Saken fortsetter under tabellene.)

– Hvordan løser man det at noen kanskje ikke vil jobbe heltid?

– Det viktigste er hvordan dette etter hvert blir fulgt opp i praksis. Det påhviler arbeidsgivere et stort ansvar for å få dette til. Vi er beredt til å stille opp, skriver Larsen.

Tror flere vil få jobbe heltid

– Vi trenger å redusere arbeidsbelastningen og forbedre arbeidstidsordningene. Jeg er ganske sikker på at det vil bidra til at flere ønsker og får mulighet til å jobbe heltid. Så handler heltidsarbeidet også om kulturendring, i en sektor der deltid lenge var normen. Og, det handler om ledelse og politisk vilje som gjør at vi alle jobber for samme mål i samme retning, i en langsiktig og kontinuerlig prosess, skriver Larsen.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
FORNØYD: Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF. Foto: Marit Fonn

– Hva kan være god nok årsak for å få jobbe deltid?

– Mennesker vet best selv hvor mye de skal jobbe, og det kan variere ut fra livssituasjon. Rent juridisk har arbeidsmiljøloven bestemmelser som gir arbeidstakere rett til redusert stilling, både knyttet til alder og når årsaken er begrunnet i helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Normen bør uansett være heltid ved utlysning, skriver NSF-leder Larsen.

DE ANSATTE ER FORNØYD: Marit Roxrud Leinhardt, avdleingsdirektør i Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS). Foto: KS

KS: – Et stort potensial i at flere jobber heltid

– Heltidskultur og hvordan vi kan øke andelen heltidsansatte i sektoren er et tema både KS og våre medlemmer har høyt på dagsordenen, skriver avdelingsdirektør Marit Roxrud Leinhardt i KS i en e-post til Sykepleien.

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

– Heltid skal være hovedregelen i kommunesektoren, slik det også står i hovedtariffavtalen for kommunal sektor.

– De fleste ansatte er tilfreds med stillingsstørrelsen

– Årsakene til høy deltidsandel – særlig i turnusbaserte tjenester – er sammensatte. Det finnes ikke noen raske løsninger. Det må tenkes nytt om organisering av arbeidet, arbeidstidsordninger, helgebemanning, oppgavedeling, utlysningspraksis for å nevne noe, skriver Leinhardt videre.

– I tillegg vet vi at de fleste ansatte i sektoren er tilfredse med den stillingsstørrelsen de har, og omfanget av såkalt ufrivillig deltid i sektoren er ikke veldig stort. Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som gir ansatte rett til redusert stilling i ulike livsfaser og situasjoner, og en lovfestet rett til heltid må også ses i sammenheng med dette, skriver Leinhardt.

Ifølge KS har andel heltidsansatte i kommunesektoren økt jevnt de siste årene, og var i 2020 på 56 prosent. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse var i 2020 på 82,3 prosent.

Halvparten av sykepleierne er heltidsansatte

– Andelen heltid er lavest blant de som jobber turnus i helse- og omsorg. Her jobber nær 29 prosent heltid, med en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 68,6 prosent (2020), skriver Leinhardt.

Slik beskriver hun virkeligheten i helse- og omsorgsyrker i kommunene:

  • For sykepleiere var heltidsandelen vel 47 prosent i 2020, med en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 83 prosent.
  • For helsefagarbeidere var heltidsandelen i underkant av 26 prosent, med en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på vel 73 prosent.

– Det er åpenbart fortsatt et stort potensial i at flere jobber heltid i disse tjenestene. Det er viktig at lokale parter finner løsninger i fellesskap. Kommunene trenger handlingsrom for å finne gode løsninger for tjenestene sine, skriver Leinhardt.

BARE TO PROSENT VIL JOBBE MER: Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter. Foto: Spekter

Spekter: – Det gjøres allerede i dag

– I sykehusene har lederne allerede svært høy oppmerksomhet på heltid. Det er helt selvsagt at arbeidsgiver skal vurdere behovet for deltidsstillinger før utlysning. Det gjøres allerede i dag og, er til og med tariffestet mellom partene – det samme er kravet til drøfting, skriver Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter i en e-post til Sykepleien.

– At flest mulig jobber heltid er viktig for kompetanse, kontinuitet og kvalitet i pasientbehandlingen. Partene har derfor også tariffestet dette i helseforetakene. Det samme er kravet om drøfting, sier Bratten.

Helgearbeidet er problemet

– Samtidig har slike bestemmelser etter Spekters syn likevel liten praktisk effekt, da helseforetakene uansett ikke vil kunne få flere hele stillinger uten at helgearbeidet løses, sier Bratten.

Ifølge Spekter-lederen er det godt dokumentert i en rekke offentlige utvalg. Også Fafo har slått fast at man ikke vil kunne oppnå en heltidskultur dersom man arbeider i turnuser med helgearbeid hver tredje helg.

– Det er derfor helt nødvendig å finne løsninger på helgearbeidet, dersom man skal ha som mål å ha flere hele stillinger.

To prosent av sykepleierne vil jobbe mer

Bratten minner om at 90 prosent av de som jobber deltid i Norge, gjør det frivillig, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Helseforetakene registrerer for øvrig hvor mange av de deltidsansatte som ønsker å jobbe mer – og altså jobber såkalt ufrivillig deltid.

– Da vi sjekket blant åtte helseforetak, var det totalt kun to prosent av de deltidsansatte sykepleierne som hadde registrert ønske om å jobbe mer, sier Bratten.

Forslag til lovendringer om heltid og deltid

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

Ny § 14–1 b skal lyde:
§ 14–1 b [Ansettelse i heltids- og deltidsstilling / Ansettelse på heltid og deltid]
(1) Arbeidstaker skal som hovedregel ansettes [på heltid / i heltidsstilling].
(2) Før ansettelse [på deltid / i deltidsstilling], skal arbeidsgiver skriftlig dokumentere at det [er saklig behov / foreligger behov] for [deltid/deltidsansettelse], og på grunnlag av denne dokumentasjonen drøfte spørsmålet med de tillitsvalgte.

§ 14–3 første og nytt andre ledd skal lyde:
(1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse eller innleie i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling.
(2) Deltidsansatte har fortrinnsrett til ekstravakter og liknende i virksomheten fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidstakere til dette arbeidet. Arbeidsgiver kan i denne sammenheng regne enheter med minst 50 ansatte som en egen virksomhet.
 

Les også:

– Skrikende behov for flere heltidsstillinger

RØDE TALL: Helseminister Bent Høie vil finne få gledelige tall i NSFs undersøkelse om utlysninger av heltidsjobber i sykepleien. Foto: NTB. NB! Bildet er en montasje.

Helseminister Bent Høie vil ha flere heltidsstillinger innen sykepleien. Det ønsket oppfyller ikke lederne på mange av sykehusene i vest og sørøst, viser nye tall for 2020. – Vi vet at medlemmene vil jobbe mer, sier NSF-lederen.

Både Helse Vest og Helse Sør-Øst har klar nedgang i antallet utlyste stillinger på heltid fra 2019 til 2020.

Helse Vest har hatt en nedgang fra 53 prosent i 2019 til 48 prosent i 2020. Helse Sør-Øst går fra 55 prosent ned til 51 prosent.

Skrikende behov

– Det er et paradoks at utviklingen går i feil retning, samtidig som vi har hatt en pandemiår med skrikende behov for livsnødvendig sykepleierkompetanse. Politikere, arbeidsgivere og NSF mener det er helt nødvendig med flere heltidsstillinger – så kanskje er det på tide at politikere og arbeidsgivere setter virkemidler bak ordene, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i en kommentar til de nye tallene.

Helse Nord på topp

Helse Nord er best og øker fra 64 til 66 prosent. Midt-Norge har vendt nedgangen fra 55 til 53 prosent, det er tre prosentpoeng under 2018, da de utlyste 56 prosent.

Den totale nedgangen for alle utlyste stillinger i Norge er på en prosent, fra 57 til 56. Samtidig er det en økning i antallet uspesifiserte stillinger fra en til tre prosent.

Avviksforklarer deltidsstillinger

– Vi vet at våre medlemmer ønsker å jobbe i større stillinger og heltid. Og det første som må skje for å få flere heltidsansatte, er selvsagt å lyse ut hele stillinger og kan hende avviksforklare deltidsstillinger. Virkemidler kan også være finansielle belønningssystemer til kommuner med høy heltidsandel, sier Larsen.

– Regjeringen vil ha en heltidskultur i helse- og omsorgstjenesten. Faste, hele stillinger er viktig for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. 

Helseminister Bent Høie (H) til Sykepleien i 2019.

Stavanger skuffer

I helseminister Bent Høies hjemby Stavanger er det en klar nedgang i antallet utlyste heltidsstillinger for fjerde året i rad. Helse Stavanger har gått fra 51 prosent i 2017 til 42 prosent heltidsstillinger i 2020.

ØNSKER MER HELTID: Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder. Foto: Marit Fonn.

Skap en heltidskultur

– Samtidig som noen sykehus går i feil retning ifølge våre målinger, er det andre som viser til en framgang i andelen utlyste heltidsstillinger. Så her må sykehus og kommuner lære av hverandre og se hvordan de kan skape en heltidskultur hos seg. Det vil alle tjene på, sier Larsen.

Politikken er tydelig

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen sier at de ikke mottar rapportering på utlyste stillinger når Sykepleien legger frem resultatene av undersøkelsen til NSF.

MER HELTID: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), her på sykehuset på Gjøvik i 2020. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Politikken på området er imidlertid klar, slik det også tydelig fremgår av helseministerens styringskrav overfor helseregionene. De er bedt om å jobbe videre med å utvikle heltidskultur i sykehusene, og det har over tid vært en positiv utvikling på området, sier Erlandsen.

Ønsker å jobbe deltid

– At mange stillinger utlyses som deltidsstillinger, har primært sammenheng med sykehusenes døgnkontinuerlige drift – uka og året igjennom. Lov- og avtaleverk setter rammene for vakt- og turnusplaner, og særlig det å få tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft i helgene kan skape behov for deltidsstillinger. Vi er kjent med at det er tilsvarende utfordringer også i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er også en kjensgjerning at en del helsepersonell, av ulike grunner, ønsker å jobbe deltid, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen til Sykepleien.

Ille i Telemark

I Helse Sør-Øst er det Telemark, Innlandet, Lovisenberg og Vestfold som utmerker seg med rundt en tredjedel eller lavere andel utlyste heltidsstillinger.

Les mer om Sykehuset Telemark her: – Altfor ofte blir det lyst ut små helgestillinger

Lovisenberg har den største negative utviklingen med 33 prosentpoengs nedgang fra 2019 til 2020. Diakonhjemmet har falt med 20 prosentpoeng, fra 77 til 57 prosent, viser tallene Sykepleien har gått igjennom.

Sørlandet best

En positiv utvikling finner vi i Helse Sør-Øst, på Sørlandet sykehus, som har en formidabel økning på 19 prosentpoeng fra 2019 til 2020. Vestre Viken og Sunnaas har også en positiv utvikling.

 

Oslo kommune utlyste 73 prosent heltidsstillinger i 2020, det er en nedgang fra året før på tre prosentpoeng. Bergen kommune økte fra 63 til 69 prosent. Tall for tidligere år finnes ikke for Trondheim, men de utlyste 79 prosent heltidsstillinger i 2020.

Alle tall og grafer er basert på statistikk levert av selskapet Retriever til Norsk Sykepleierforbund for årene 2017 til 2020.

Antall utlyste stillinger i 2020

Det ble registrert 18 959 utlyste stillinger i 2020. 56 prosent var heltidsjobber, 41 prosent var deltidsjobber. Tilsvarende tall, totalt 20 380 utlyste stillinger, for 2019 var 57 og 42 prosent. Slik var fordelingen i helseforetakene i 2020.

Helse Vest: Heltid 669 (49 %) og deltid 659 (48 %).

Helse Midt-Norge: Heltid 478 (53 %) og deltid 421 (47 %).

Helse Nord: Heltid 758 (66 %) og deltid 347 (30 %).

Helse Sør-Øst: Heltid 2019 (51 %) og deltid 1817 (46 %).

Det er nær lik utvikling i helseforetakene og kommunene.

Hele Norge i 2019, heltid/deltid, alle yrker:

Begge kjønn: 75/15 %.

Kvinner: 63/37 %

Menn: 85/15 %

Kilde: NSF/Retriever/SSB

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.