fbpx Hjernen voktes på nevrologisk Hopp til hovedinnhold
Min jobb som nevrosykepleier:

Hjernen voktes på nevrologisk

Christian Furebotten

– Når det kommer til overvåkning av hjernen, bruker vi ikke så mye avansert utstyr. Det er den kliniske vurderingen som er vårt redskap, sier Christian Furebotten. Han jobber som nevrosykepleier.

Omtrent 20 prosent av energien kroppen bruker når den hviler, kommer hjernen til gode. Blodet frakter oksygen og næringsstoffer til alle kroppens organer, hjernen inkludert.

På Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet passer Christian Furebotten på at hjerneslagpasienter får riktig behandling. Han jobber klinisk på avdelingen, men er også en av to fagsykepleiere. Som fagsykepleier lærer han opp nyansatte, informerer om rutiner og ser til at kunnskap som trengs overføres.

Enkle redskaper

Som nevrosykepleier er Furebotten tilknyttet sengepost og overvåkning. Her behandles pasienter med behov for sykepleie relatert til nevrologiske sykdommer eller skader i hjerne- og nervesystemet.

Pasienten blir ikke så imponert over at de blir stukket, men det sier oss mye om tilstanden.
Christian Furebotten

Det er ikke uvanlig å tenke at overvåkning og behandling av denne pasientgruppen krever svært avansert utstyr, og det er riktig for legenes del. Men sykepleierne bruker enklere redskap.

– Når det kommer til overvåkning av hjernen, bruker vi ikke så mye avansert utstyr. Det er den kliniske vurderingen som er vårt redskap, sier Furebotten.

Ved en nevrologisk undersøkelse bruk de en bomullsbit og en trepinne for å teste sensibilitet.

– Pasienten blir ikke så imponert over at de blir stukket, men det sier oss mye om tilstanden, sier Furebotten.

Bomullsbit og en trepinne

Trombektomi-behandling

På avdelingen er de 50 sykepleiere. Fire av disse har nevrosykepleie som spesialisering. Furebotten har jobbet der siden 2014.

De fleste pasientene som ligger på avdelingen, er planlagte innleggelser. Enten utredning eller behandling. Det er 20 sengeplasser, men fem er intermediære senger for akutt kritisk syke nevropasienter.

En hastebehandling kan være trombektomi, som gjøres på hjerneslagpasienter. Her «fiskes» blodproppen ut fra hjernen.

Metoden anbefales utført i den helt akutte fasen av et hjerneslag, og kan brukes for å fjerne en blodpropp som har tettet en større blodåre i hjernen. Behandlingen har for alvor blitt tatt i bruk de siste årene, og representerer et stort medisinsk fremskritt.

Tett overvåkning

Etter prosedyren blir pasientene overvåket og observert tett det første døgnet. Alle er tilkoplet scop og har arteriekran som gir kontinuerlig informasjon om blodtrykk, hjertefrekvens og respirasjon. Hjernen voktes og funksjonen i armer og ben kontrolleres.

Pasienten vekkes hver time.

Sykepleierne gjør kliniske vurderinger av pasienten og tar vitale målinger. De bruker skåringsverktøy som NIHSS og GCS for å følge tilstanden.

– Grunnen er at de skal oppdage forverring tidlig, og kunne sette i gang behandling, sier Furebotten.

De skal passe på at hjernen har det best mulig. Det vil si:

  • Optimal temperatur på pasienten.
  • Riktig næring og væske.
  • Blodtrykket skal være ifølge retningslinjer fra legen.
  • Riktige medisiner.
Vi må «se» hele pasienten for at hjernen skal ha det bra.
Christian Furebotten

Dagen etter prosedyren tas det rutinemessig nye CT- og/eller MR-bilder for å vurdere forholdene i hjernen. Ved vellykket inngrep kan pasienten merke at evnen til bevegelse og eventuelt tale og syn har kommet tilbake.

Rundt tre døgn er gjennomsnittlig liggetid for pasientene. Etterpå sendes de til lokalsykehuset.

– Vi må «se» hele pasienten for at hjernen skal ha det bra, sier Furebotten.

Behandler mange sykdommer

Avdelingen behandler en rekke lidelser tilknyttet hjernen og nervesystemet. Deriblant epilepsi, hodepine, ansiktssmerter, muskelsykdommer og pareser/lammelser, multippel sklerose og bevegelsesforstyrrelser som parkinson, dystoni og tremor. Pasientene er fra 18 år og opp til godt voksne.

Som nevrosykepleier kan du jobbe på et sykehus eller med rehabilitering i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Flere pasienter har oppfølging på avdelingen over tid, forteller Furebotten.

– Å følge pasienter og å se at behandlingen fungerer er veldig tilfredsstillende.

Fakta
Norsk hjerneslagregister

Alle pasienter med akutt hjerneslag som innlegges på sykehus blir registrert i Norsk hjerneslagregister. Registeret har til hensikt å sikre og forbedre behandlingskvalitet og bidra til å utjevne forskjeller i behandlingen av pasienter med hjerneslag i Norge, slik at kunnskapsbaserte retningslinjer for slagbehandling blir etterfulgt. Databehandleransvarlig er Folkehelseinstituttet.

Tall fra årsrapporten 2020:

  • 8917 tilfeller av hjerneslag er registrert.
  • Median alder er 75 år og 44 prosent er kvinner.
  • 22 prose­­­nt har fått problemer med lesing eller skriving etter hjerneslaget.
  • 56 prosent av yrkesaktive før hjerneslaget var fortsatt yrkesaktiv 3 måneder etter hjerneslaget.

Kilde: Norsk hjerneslagregister

Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse