– Når jeg forteller at jeg stikker i øyet, får jeg grøssende reaksjoner

Tilfeldighetene gjorde at jeg havnet her på øyeavdelingen. Etter svangerskapspermisjon var jeg på utkikk etter noe annet. Jeg kan ikke legge skjul på at jeg ønsket en dagjobb.

Øyeklinikken trengte kollega

Det ble utlyst en stilling som øyesykepleier, med krav om gjennomføring av videreutdanning. Jeg fikk stillingen og jobbet som sykepleier på øyepoliklinikken i nesten et år før jeg begynte på etterutdanningen. Nå har jeg jobbet her i 18 år!

Her på sykehuset i Tønsberg har ikke øyeklinikken sengepost. Arbeidstiden er vanligvis 07.45–15.45. Avdelingen har åpent tre kvelder i uka, så jeg har jobbet en kveldsvakt annenhver uke. Vi er da to øyesykepleiere på vakt for å ta unna diabetes-screeningen.

Oppdager sykdom på øyeundersøkelse

Ved undersøkelse av øyet kan vi oppdage sykdommer i andre deler av kroppen. Vi har hatt pasienter her som nesten har mistet synet, og vi finner ut at de har diabetes eller høyt blodtrykk. Andre har kommet med malignt melanom (føflekkreft), herpes eller toksoplasmose på netthinnen.

Stikker i øyet

Det kan også komme pasienter med henvisning fra fastlege om synstest til førerkort hvis det er tegn på sykdom i øyet, eller internhenvisning fra barneavdelingen eller nevrologisk om barn som har et for høyt intrakranielt trykk. Da sjekker vi pasientens synsfelt med et spesielt apparat.

En øyesykepleier gjør mye av det samme som en optiker, bortsett fra å finne riktige briller eller linse.

Men vi gjør også mye annet, som for eksempel å assistere ved småkirurgiske inngrep, forberede pasienter til operasjon av grå stær og å sette sprøyte i øyet (intravitreal injeksjon) for behandling av makulaødem.

Makulaødem er en øyesykdom der den gule flekken (makula) sentralt i netthinnen er svekket. Sykdommen kan forårsakes av blodpropp eller diabetes, eller den kan være aldersrelatert. Når jeg forteller at jeg stikker i øyet, får jeg grøssende reaksjoner, folk synes det virker skummelt.

Har tatt over legeoppgaver

Ved behandling av sykdommen legges pasienten flatt i en såkalt tannlegestol og får dråpebedøvelse som virker med en gang. De må ikke blunke når det stikkes, så øyelokket festes med en øyelokkssperre som holder øyet åpent. Behandlingen tørker opp væske i øyet.

Jeg pleier å forklare det med at det er som en vannblemme i skarpsynet. Umiddelbart etter behandlingen kan pasienten se litt uklart, men målet er at synet blir bedre dersom væskeansamlingen tørker opp.

Jeg er litt stolt av at vi som øyesykepleiere gjør denne jobben, som første avdeling i Norge. Fra 2006 til 2012 var dette legenes arbeidsfelt her på sykehuset, etter dette er det bare øyesykepleierne som setter injeksjoner hos oss. I fjor (2018) gjorde vi 5000 injeksjoner.

Arbeidsdagen deles opp

I løpet av en dag kan vi ha 30–40 pasienter inne til behandling for makulaødem – en ny pasient hvert tiende minutt. Sprøyte i øyet, vaske og informere. Dette går i ett, så vi jobber som regel halve dagen med denne oppgaven. Den andre delen av dagen går til synstester og netthinnefotografering. Vi tester synet til pasienter som skal inn til legekontroll.

Når en pasient kommer til oss, har pasienten først en legetime hvor vi klargjør for kontroll, men i ettertid er det øyesykepleieren som følger opp behandlingen med en legekontroll innimellom for å legge en plan for pasienten.

Tekniske hjelpemidler er fremtiden

Vi bruker angiografi, som er en kontrastvæskeundersøkelse av blodkar i øyet. Det settes kontrastvæske intravenøst i armen, og i løpet av noen sekunder har det nådd øyet, og vi kan se på blodsirkulasjonen på netthinnen. Undersøkelsen gir oss informasjon om diagnose og om pasienten skal få behandling av sprøyter eller laser.

Jeg føler meg noen ganger som en ingeniør og ikke en sykepleier på grunn av alt det tekniske utstyret, men det er jo dette som er fremtiden.