fbpx Gir nyrene behandling Hopp til hovedinnhold

Min jobb som nyresykepleier: Gir nyrene behandling

SKADER NYRENE: Sykepleiere bør være bevisst på at mange medikamenter påvirker nyrene og bør unngås, sier Kai-Gunnar Lillefosse. Foto: Vibeke Haug

– Som nyresykepleier er vi tett på den syke. Det er fint for oss faglig, og pasientene vil alltid ha et kjent fjes å forholde seg til, sier Kai-Gunnar Lillefosse.

Når egen nyrefunksjon er sterkt nedsatt eller har opphørt er dialysebehandling er en metode som fjerner avfallsstoffer fra blodet og regulere kroppens vann-, salt- og syrebalanse.

– Dialysebehandling er svært belastende for kroppen, sier Kai-Gunnar Lillefosse. Han er nyresykepleier, som også kalles nefrologisk sykepleier på Sykehuset Vestfold.

Behandling kan være akutt ved for eksempel soppforgiftning, traumer, organsvikt etter større operasjoner, cellegift med mere.

Pasient nærhet

– Jeg blir veldig godt kjent med pasientene, sier Lillefosse.

Han ser pasientene fra de kommer inn i en latent fase da nyresvikten ikke er så alvorlig, fram til når de går i dialyse og ser dem igjen etter transplantasjon.

– Vi ser hele forløpet. Det er fint for oss faglig, og pasientene vil alltid ha et kjent fjes å forholde seg til, sier han.

Lillefosse er involvert i de fleste behandlingsformene. Dagene er varierte, men likevel er det kontinuitet.

– Generelt er sykepleiere på nyremedisinske seksjonen en stabil gruppe. Det er få som slutter, sier Lillefosse.

– Det forundrer meg litt at det er veldig få mannfolk i yrket, for det er en teknisk avdeling som skulle kunne appellere, sier han.

BEHANDLING: Nyresykepleier Kai-Gunnar Lillefosse tar ultralyd av AV-fistel (Arteriovenøs blodåre). Foto: Vibeke Haug
Dialyse

Vi skiller mellom to hovedformer for dialysebehandling; hemodialyse og peritonealdialyse.

Ved hemodialyse ledes pasientens blod ut av kroppen til et dialysefilter (dialysator) hvor blodet renses før det tilbakeføres til kroppen.

Peritonealdialyse er en dialyseform som ofte er foretrukket som første dialysebehandlingsform, særlig hos barn. Den er skånsom, kan utføres hjemme og gir pasienten økt fleksibilitet. Ved peritoneal dialyse fungerer bukhinnen som dialysemembran. Et mykt plastkateter opereres inn i bukhulen, og gjennom dette kateteret tilføres dialysevæske som inneholder glukose i varierende konsentrasjon, avhengig av hvor mye væske som skal trekkes ut.

Standard dialysebehandling i Norge er rensing av blodet over fire timer. Hvor ofte det gjøres er ulikt, men de som har størst dialysebehov er inne 3–4 ganger i uken.

Dialyse = Blodrensing. Det skjer ved at sirkulerende blod er i kontakt med dialysevæske over en semipermeabel membran.

Behandlingen utføres for en begrenset periode spesielt ved akutt nyresvikt, eller som livslang behandling hvis nyretransplantasjon av ulike grunner ikke kan gjennomføres.

Noen pasienter er i dialyse i påvente av en transplantasjon.

Ventetiden for transplantasjon er i noen tilfeller lang, men gjennomsnittlig siste par år er 16 måneder.

Kilde: Store medisinske leksikon

Uken kan deles i to

Hemodialyse dager som er mandag, onsdag og fredag, blir tekniske dager.

Når pasienten møter til behandling vurderer Lillefosse aktuelt væske trekk for dagen, (vektoppgangen siden sist) ødemer, blodtrykk, gjennomgang av medikamenter, kartlegging av blodtilgang med mer. 

– Jeg forbereder og starter dialysemaskinene for behandling. I den tekniske biten ligger det mye arbeid i tillegg til å observere pasienten i behandling som tar cirka fire timer, sier han.

Tirsdag og torsdager er arbeidsoppgavene på poliklinikk hvor han har pasientene med nyresvikt primært.

Jeg mener at individuelle samtaler er viktig fordi det gir mulighet til tilpasning med utgangspunkt i pasientens ønsker, behov, kunnskap og ressurser.

Kai-Gunnar Lillefosse

Da informerer han pasienten om hvordan best mestre egen sykdom. Veiledning om ernæring og kosthold i forhold til nyresvikt, medikamenter og bivirkninger. Utfører klinisk status. Bestiller blodprøver og setter vaksiner. Opplyser om sosiale- og trygderettigheter. Gir informasjon om behandlingsformene samt hjelper pasienten til å ta valg for seg selv.

– Jeg mener at individuelle samtaler er viktig fordi det gir mulighet til tilpasning med utgangspunkt i pasientens ønsker, behov, kunnskap og ressurser, sier Lillefosse.

– Jeg har ett selvstendig ansvar for å legge til rette for transplantasjonsutredning etter at pasient er kommer fra nefrolog, sier, han.

Forebygge nyresvikt

Lillefosse mener det er viktig å jobbe i forkant for å unngå at pasienter må starte i dialyse. Kunnskap om forebygging mener han mange sykepleiere trenger. Han påpeker at utilstrekkelig behandling av hjerte- og karsykdommer kan gå utover nyrene.

– Sykepleiere bør være bevisst på at mange medikamenter påvirker nyren toksisk og bør unngås, sier Lillefosse.

Ved anbefaling av smertestillende bør det for eksempel velges Paracet framfor Ibux som kan gi nyresvikt over lengre tid. Riktig ernæring, væske inntak og kontroll på blodtrykket er også viktig å tenke på med hensyn til nyrene.

Nyremedisinsk seksjon

De er 15 sykepleiere på nyremedisinskavdeling som jobber spesielt med hjemmedialyse poliklinikk (peritoneal dialyse), 1 hemodialyse avdeling, og en nyere nyremedisinsk poliklinikk. De utfører dagbehandling. Sengeposten er organisert på en annen måte med tre seksjoner i avdelingen. Her er jobber det om lag 50 ansatte.

Ikke alle sykehus har nyremedisinsk seksjon, forteller Lillefosse. Noen kommuner har opprettet satelittstasjoner som tilbyr dialysebehandling. Ofte ved desentraliserte medisinske sentra eller sykehjem med spesielt trenede sykepleiere.

Nyreseksjonen, og dialyseenheten fungerer ofte uavhengig av de andre avdelingene på sykehuset.

Det er få som vet at vi eksisterer, sier Lillefosse.

Han mener at grunnen kan være at pasientene kommer inn til dagbehandling.

Vi er lite involvert i andre avdelinger, og pasientene forholder seg mest til oss, sier han.

Historisk sett var dialyseavdelingene før ofte plassert sammen med teknisk sektor på grunn av all elektronikk med rør og vann.

Hjemmedialyse

Sykehuset Vestfold har nettopp kunne tilby hjemmedialyse for hemodialyse til pasienter som klarer å utføre behandling selv. De får med seg utstyr hjem og læres opp grundig. Selve opplæringen skjer på avdelingen, mens driften og oppfølging er satt ut til ett eksternt firma.

Med hensyn til livskvalitet, er dette et stort løft, sier Lillefosse.

Oppstarten er føringer fra regjering som ønsker økt andel hjemmedialyse behandlinger.

Det følger ikke med noen økonomisk støtte til sykehuset som tar den delen, men på sikt er det stor innsparing, sier han.

Slik blir du nyresykepleier

Nyresykepleierspesialiseringen gjøres i klinisk praksis. Etter 6 måneder kan sykepleieren gjennomføre prosedyrer som er veldig tekniske.

Siden 2006 kan videreutdanning tas på deltid over 2 år i regi av VID (tidligere Diakonova). Dette har NSF’faggruppe for nyresykepleiere vært pådriver til.

Høsten-2020 startet Master i Nefrologisk sykepleie.

I Norge er det cirka 2000 som jobber i feltet som nyresykepleier fordelt på sengeposter, kommuner og administrasjon.

Faggruppe for Nyresykepleiere

Lillefosse er leder i NSFs Faggruppe for Nyresykepleiere.

Faggruppen jobber for å sette standarder som de mener det er mangel på. De prøver å få til en personalstandard. Maksimum tre pasienter per vakt, over er ikke forsvarlig mener de.

Faggruppen har i overkant av 450 er medlemmer.

– Et helt liv skal stables på beina i løpet av 12 måneder Forrige artikkel – Endokrinologi er et fagfelt som vi opplever at enkelte har lite kjennskap til Neste artikkel