fbpx Min jobb: En jordmor gjør mye mer enn å ta imot barn Hopp til hovedinnhold

Min jobb som jordmor En jordmor gjør mye mer enn å ta imot barn

KONTROLL: Jordmor Mariella Clausen har Anine inne til svangerskapskontroll på helsestasjonen på Bekkestua. Foto: Monica Hilsen

– Jeg brenner for kvinnehelsen og ønsker at kontakt med jordmor i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel blir et reelt tilbud til alle kvinner, sier Mariella Clausen.

– Legg deg på benken så tar jeg en kontroll, sier Mariella Clausen.

Hun er jordmor i kommunehelsetjenesten i Bærum kommune.

Anine er 33 uker på vei med sin førstefødte. Hun er en av Mariella Clausens damer, som følges opp i svangerskapet på helsestasjonen.

Clausen gnir hendene sammen for å varme dem opp før de legges på magen til Anine.

– I min jobb skulle jeg gjerne hatt litt varmere hender, kommenterer hun.

Jordmortjenesten

Jordmortjenesten er en kommunal lovpålagt tjeneste og skal være et lavterskeltilbud for alle kvinner i fertil alder.

Jordmødre i kommunehelsetjenesten følger opp friske gravide i svangerskapet. De forbereder til fødsel, amming og barseltid, og tilbyr hjemmebesøk den første uken etter fødsel. Helsedirektoratet anbefaler at gravide tilbys kontinuitet i svangerskap, fødsel og barseltiden. Det vil si å møte så få fagpersoner som mulig slik at opplevelsen blir en trygg, sammenhengende og helhetlig begivenhet.

Viktig at fosteret får en god start

– Det beste er når jeg treffer kvinnen tidlig i svangerskapet, sier Clausen.

Det ideelle er å følge opp «mine» damer.

Mariella Clausen

Forskning viser at det er veldig viktig for fosterets fremtidige helse at de får en god start. Ved å veilede, motivere og tilby kontinuitet til den gravide kvinnen håper jordmødre å legge grunnlaget for god helse, både psykisk og fysisk resten av livet. En sunn livsstil fremmer også kvinnens helse i svangerskapet og videre i livet. Studier viser at kvinner som går til jordmor i svangerskapet har bedre helse, får friskere barn og flere naturlige fødselsutfall nærmere termin.

– Det ideelle er å følge opp «mine» damer – I hjertet mitt tenker jeg på damene som mine, men det er kanskje feil, det er jo jeg som er jordmoren deres, hvis de vil ha meg da, sier hun.

Relasjon og tillit er viktig

Hun er på to hjemmebesøk i uka til nybakte mødre. 

– Når jeg kommer på hjemmebesøk til «mine damer» er gjensynsgleden stor med klem og ivrig prat. Relasjonen og tilliten er etablert i svangerskapet. Det er lettere å imøtekomme kvinnenes individuelle behov og støtte henne i den nye situasjonen, sier Clausen.

På hjemmebesøk snakker de om fødselen, endringer i kvinnekroppen, veileder om amming og veier barnet.

På etterkontroll er kvinnehelsen i sentrum

En dag annenhver uke tilbyr hun etterkontroller på helsestasjonen. Da kan Clausen møte opptil seks nybakte mammaer. Det er i hovedsak prevensjonsveiledning og seksuell helse det blir snakket om. Hun setter inn spiraler, skriver ut resepter på p-piller og tar celleprøver. Men ofte møter hun også kvinner som synes det er tøft eller tungt i den nye rollen som mor.

– Heldigvis har vi flere måter å hjelpe de på her i Bærum kommune. Veien er kort til god hjelp og støtte, sier Clausen.

Fødselstall

Det ble født 55 120 levendefødte barn i Norge i 2018.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,56 barn per kvinne – som er det laveste nivået noen gang i Norge. 

En viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var 29,5 år for mødre, mens fedre i gjennomsnitt var 31,8 år når de fikk sitt første barn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

– Jeg brenner for kvinnehelsen

I Bærum kommune ble det født 1331 barn i 2018. 5,8 jordmorårsverk er til rådighet for å følge Helsedirektoratets anbefaling om kontinuitet i svangerskap og barseltiden.

 Clausen har jobbet som jordmor på Rikshospitalet i Oslo.

– Jeg trodde jeg skulle få mer tid til «damene mine» i kommunehelsetjenesten enn på sykehuset, men slik er det ikke, sier hun.

– Jeg brenner for kvinnehelsen, og ønsker at kontakt med jordmor i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel blir et reelt tilbud til alle kvinner, sier hun.

Annenhver uke på helsestasjon for ungdom

Clausen jobber også en ettermiddag annenhver uke på Helsestasjon for ungdom i Sandvika. Dette er et tilbud til gutter og jenter i alderen 13–23 år. Her samarbeider hun med helsesykepleiere og en lege. Arbeidsoppgavene er samtaler med de unge, prevensjonsveiledning, seksuell helse, innsetting av spiral og p-stav, samtaler og tiltak ved seksuelt overførbare sykdommer.

Samtale om fødsel, amming og barsel

Sammen med de andre jordmødrene tilbyr Clausen fødsels-, amme- og barselforberedende grupper på helsestasjonen.

Å forberede seg på at du ikke har kontroll, krever forberedelse.

Mariella Clausen

I dag skal hun ha en gruppe til første samtale som går over to tirsdager fra klokken 13.00–15.00. De skal snakke om selve fødselen, amming og barsel. Gruppen består av fem par. Kvinnene som er meldt på, er i uke 30–35 i svangerskapet. De kaller det ikke et kurs, men en samtalegruppe, fordi spørsmålene fra parene skal styre samtalen.

SAMTALEGRUPPE: Fem par er på vei til samtale om fødsel, amming og barsel.

De skal lære å slippe kontrollen

Inne på grupperommet forbereder Mariella til samtalen. Det står lys på bordet, kaffe og kjeks settes frem.

– Jeg har manuset opp i hodet, forteller hun.

Parene starter med å presentere seg og forteller om forventningene til fødselen.

– Å forberede seg på at du ikke har kontroll, krever forberedelse, sier Clausen.

Hun forteller om åpningsfasen (latentfasen). Og snakker videre om frigjøringsfasen av barnet.

– Hvis dere er utrygge, er det vanskelig å samarbeide med riene. Dere må bli venn med riene, sier hun.

Å føde er et maraton

Clausen forklarer entusiastisk. Hun stopper opp og vil gjerne ha flere spørsmål, fordi det er jo ikke et kurs, men en samtale. 

Hun svarer på spørsmål ut ifra sine erfaringer som jordmor i kommunehelsetjenesten, jordmor på Rikshospitalet og som mor til tre egne barn.

Fedrene får råd om hvordan de kan hjelpe til. Hun forbereder dem på at å føde er et maraton.

Kvinnen, «dronninga», må ha nok drikke og mat, som hun får på sykehuset, men medbrakte ekstra raske kalorier er ikke feil. Fødebagen trenger ikke være stor. Toalettsaker, amme-bh, tøfler og en litt stor bukse er nok, forklarer Clausen.

– Det er nettopp de varierte muligheten som følger med jobben som gjør den spennende, understreker Mariella Clausen.

Anines svangerskap følger kurven

Klikk, for å se bilder fra svangerskapskontrollen her.

– Alt ser helt fint ut, sier Mariella Clausen og smiler.

Les også:
Ekkotekniker: – Min erfaring er en stor ressurs for legene på hjerteavdelingen Forrige artikkel Veteraner kan trenge hjelp Neste artikkel