fbpx Sykepleier Anders (54) vet hvordan helsearbeidere jobber sikkert i en atomkrise Hopp til hovedinnhold

Sykepleier Anders (54) vet hvordan helsearbeidere jobber sikkert i en atomkrise

CBRNE-SYKEPLEIER:  Anders Dybwad er eneste sykepleier i CBRNE-senteret på Ullevål. Foto: Nils Kr. Reppen

Én sykepleier i Norge har som jobb å lære andre i helsevesenet å takle de verst tenkelige situasjoner: Hendelser med kjemikalier, atomnedfall og bruk av biologiske våpen.

I 14 år har Anders Dybwad jobbet for det nasjonale CBRNE-senteret på Oslo universitetssykehus. Han har bakgrunn fra Hærens sanitet, ble utdannet sykepleier i Lørenskog og har vært på båt og plattform i Nordsjøen – som sykepleier.

Han er én av elleve ansatte. Overlege Arne Broch Brantsæter er fungerende leder ved enheten.

Dybwad er eneste sykepleier ved CBRNE-senteret (se faktaboks under)

Her øver de på Ullevål sykehus

Bildene under ble tatt av senterets egen fotograf i fjor. De er fra øvelser med kjemikalier, men disse har omtrent samme fremgangsmåte som biologiske eller radiologiske hendelser.

ØVELSE: Mottak, undersøkelse og dekontaminering. Det siste bildet viser håndtering av stråleskadede. Alle foto: Anders Dybwad/CBRNE-senteret og Ous
CBRNE-senteret

CBRNE-senteret har akuttberedskap for behandling av personskader forårsaket av særlig farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer som kan gi opphav til bl.a. høyrisikosmittesykdom.

Alle landets 46 akuttsykehus har verneutstyr til CBRNE-tiltak og har fått opplæring. Det trenes årlig på å takle CBRNE-hendelser i spesialisthelsetjenesten.

Alle ambulanseområder har fått utdelt verneutstyr i form av drakt, filter og maske.

Luftambulansen og redningstjenesten har også utstyr.

Totalt er det delt ut over 3500 drakter, masker og filter i Norge til helsepersonell som skal ta seg av pasienter utsatt for ulike CBRNE-hendelser.

CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter:

  • C – kjemiske stoffer 
  • B – biologiske agens 
  • R – radioaktive stoffer
  • N – nukleært materiale
  • E – eksplosiver med høyt farepotensial

Enheten er konsulenter for FN, EU og WHO, og deltar i skarpe oppdrag i regi av disse og Leger uten Grenser.

Les mer om CBRNE-medisin på deres side på Helsebiblioteket.

Kilde: OUS

– Jeg stortrives. Jeg er fagidiot, forteller Dybwad.

– Vi skaper forståelse for faget. Tidligere var det vi drev med knyttet til terror, nå er vi mer rettet mot de truslene vi omgir oss med hver dag.

Dybwad har skrevet master om samfunnssikkerhet.

Steinkjerbyggen har drevet opplæring av 700–800 helsepersonell i Norge årlig. I tillegg har han jobbet internasjonalt gjennom den sivile delen av Nato. 

Han har vært i Jordan, Bulgaria og Tsjekkia. Stort sett er det sivilforsvaret han har lært opp.

– Vi ble spurt om deltakelse i et EU-prosjekt i Kyiv i Ukraina, men så kom krigen, forteller Dybwad.

Pandemien og vern

CBRNRE-senteret har vært under press i pandemien, som mange andre i helsevesenet. Anskaffelsen av viktig og riktig verneutstyr var essensiell.

– Senteret har bidratt i beredskapsledelse, planskriving og som rådgiver opp mot myndighetene under pandemien, sier han.

Utdanningen av helsepersonell fortsatte under pandemien. Via nettløsninger har 50–60 personer fått utdanning via nettet ved flere anledninger.

– Det fungerer jo, men det beste er å komme ut og treffe kollegaer.

– Pandemien har krevd enormt mye av oss i enheten, og vi blir mer og mer brukt, forteller han.

– Det skal bli godt å komme ut av covid-skallet, har alle tenkt, sier Dybwad.

Men akkurat da pandemien så ut til å gå over i en mildere fase, startet krigen i Ukraina. CBRNE-senteret bidrar nå til å forberede helsevesenet på mulige følger krigen kan få for Norge.

Vi har fokusert på hverdagstrusler lokalt lenge. Men vi kan også bidra til beredskap ved krig og andre katastrofer om de rammer Norge.

Anders Dybwad, sykepleier

Hovedoppgaven hans er å utdanne helsepersonell, først og fremst de på akuttmedisinske avdelinger, ambulansetjenesten og de øvrige nødetatene.

– Det startet i 2003. Det var etter 9/11-terroren at CBRNE-enheten ble opprettet. Fokuset i starten var på terrorhandlinger. Jeg har vært med siden 2007, da enheten fikk et nytt oppdrag, sier Dybwad.

Lokale trusler

– Det er svært liten risiko for atomulykker i Norge. Men det finnes reaktordrevne fartøy utenfor norskekysten og mindre strålekilder i norsk industri og på sykehusene, som kan starte lokale CBRNE-hendelser, sier han.

– Hvordan kan man hjelpe pasienter med stråleskader?

– Man kan få en stråleskade enten ved å bli bestrålt fra en ekstern kilde, eller ved at man får radioaktive partikler på huden eller inne i kroppen.

– Om man har forurensing på utsiden av kroppen, kan man fjerne dette. I noen situasjoner kan man også øke utskillelsen av radioaktive stoffer som har kommet inn i kroppen, sier Dybwad.

– Jodtabletter kan forebygge kreftutvikling i skjoldbruskkjertelen om det skulle skje en spredning av radioaktivt jod.

– I svært sjeldne situasjoner kan en person motta så mye ekstern bestråling at organer og beinmarg skades. I slike tilfeller vil det ved intensiv medisinsk behandling være mulig å øke overlevelsen, sier han.

Jodtabletter gis på anbefaling fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Tiltakskort

– Min jobb er å vise hvordan man skal jobbe i slike situasjoner og hvordan man beskytter seg selv som helsearbeider.

I akuttmottakene fins det tiltakskort, som er utarbeidet av sykehuset i samarbeid med CBRNE-senteret. Kortene viser hva hver enkelt ansatt, fra lege til sykepleier, skal jobbe med i krisesituasjoner, forteller han.

Han viser oss permen med tiltakskort på akuttmottaket på Ullevål.

TILTAK: De ulike helseaktørenes oppgaver ved for eksempel en atomulykke er lett tilgjengelig i akuttmottaket. Foto: Nils Kr. Reppen
FILTER OG MASKE: Masker og filter et sendt ut til alle sykehus og ambulanseavdelinger. Foto: Nils Kr. Reppen
VERNESKRIK: Vernedrakten beskytter mot radioaktivt nedfall.  Foto: Nils Kr. Reppen

Atomøvelse utenfor Bodø i mai

Under øvelsen «Artic Reihn» utenfor Bodø i mai 2022 skal Nordlanssykehuset og andre blålystjenester i Nordland få øvd seg på å ta imot pasienter etter at et atomdrevet fartøy har forlist utenfor kysten.

– Dette er en av de største sivile øvelsene vi har hatt, og vi har vært med på forberedelsene, forteller Dybwad.

Han var i Bodø tidligere i år og drev med kompetansehevende tiltak. Beredskap, historikk og hendelser lokalt, det er det de henter erfaringene fra, forteller han.

– Er HBO-serien om Tsjernobyl-ulykken troverdig fremstilt?

– Ja, mye av den er det, men den er også dramatisert en del for tv-publikum, sier han.

God beredskap

– I vår virkelighet handler det om å være så forberedt som mulig, derfor underviser vi i hvordan vi kan beskyttes oss når jobben som helsearbeidere skal utøves ved ulykker, sier Dybwad.

Han forteller at han var fem år i Forsvarets sanitet i årene før han tok sykepleierutdannelsen i 1994.

– Jeg var 13 måneder i Bosnia på Nato-oppdrag etter krigen der i 1996–97, deretter var jeg på Ullevål før jeg tok en ettårig spesialutdannelse i akuttmedisin ved Universitet i Uppsala i Sverige, forteller Dybwad.

– Flere av de ansatte ved CBRNE-senteret har bakgrunn i Forsvaret, men senteret er en sivil behandlings- og kompetansetjeneste for CBRNE-medisin, sier han.

FIRE DUSJER: På Ullevål sykehus er det fire dusjer som benyttes ved dekontaminering. Ved ekstern radioaktiv kontaminering dusjes pasient eller helsearbeider i minst 90 sekunder med klær på, stråling måles, og dusjing gjentas eventuelt i nye 90 sekunder. Vannet har en temperatur på 35 grader. Foto: Nils Kr. Reppen
ISOLAT: Pasienter med smittsomme sykdommer havner på isolat på infeksjonspost. Foto: Nils Kr. Reppen
ERFAREN: Anders Dybwad har undervist tusenvis av ansatte i helsevenset i CBRNE-arbeid de fjorten årene han har jobbet for enheten. Foto: Nils Kr. Reppen
Råd fra nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin ved en atomhendelse

Ved en atomhendelse vil Kriseutvalget for atomberedskap (KUA) gi råd til befolkningen om tiltak som skal iverksettes. Slike tiltak vil få konsekvenser for helsetjenesten, og det er opp til virksomheten å balansere rådene som blir gitt opp mot andre hensyn, som å yte øyeblikkelig hjelp. Det bør foreligge planer for hvordan helsetjenesten vil håndtere en atomhendelse.

Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin foreslår at planene inneholder følgende
punkter (oppdatert 10.03.22):


1. Råd om jodtabletter
Hvis myndighetene gir råd om at definerte grupper av befolkningen skal ta jodtabletter, må det finnes planer som sikrer tilgang til dette fra helseinstitusjonens beredskapslager for definerte grupper av pasienter og ansatte. Det vil først og fremst gjelde barn < 18 år, gravide og ammende pasienter og ansatte. For andre voksne i aldersgruppen 18–40 år kan det i sjeldne tilfeller bli gitt råd om jodtabletter, men myndighetene vil da først og fremst anbefale innendørsopphold, og det er ikke behov for jodtabletter til denne gruppen så lenge de oppholder seg innendørs i helseinstitusjonen.
Ved et luftbårent utslipp fra utlandet, vil det komme varsel fra myndighetene flere timer før det blir aktuelt å innta jodtabletter. Derfor er det ikke er nødvendig med et lager på hver behandlingsenhet hvis tilgang til tabletter fra et større lager kan sikres med under én times reisevei.
Dersom radioaktivt nedfall forventes bør alle polikliniske og elektive konsultasjoner utsettes, og man trenger derfor ikke beredskapslager for disse pasientene. For innsatspersonell som skal jobbe på et skadested der en atomhendelse har inntruffet, er det aktuelt med jodtabletter uavhengig av alder. Ved et luftbårent utslipp fra utlandet skal innsatspersonell følge de samme rådene som gis til befolkningen for øvrig.


2. Råd om innendørsopphold
Ventilasjonssystemer anbefales avskrudd. Vinduer/dører bør lukkes. Ventilasjonsanlegg i helseinstitusjoner kan være viktige for å hindre smittespredning av andre sykdommer, og institusjonen må ha en plan for å veie disse hensynene opp mot hverandre. Barn er ekstra sårbare ved radioaktivt nedfall, slik at man må vurdere om ulike enheter og avdelinger ved en institusjon kan ha ulik grader av ventilasjon.


3. Endret arbeidsplan for ansatte
Råd om innendørsopphold ved en atomhendelse vil bli gitt av myndighetene for en begrenset periode og maksimalt to døgn. I denne perioden bør helseinstitusjonene ha en minimumsbemanning. Polikliniske og elektive konsultasjoner bør utsettes. Hvis mulig bør arbeidsplaner endres slik at man deler døgnet i to og ikke tre. Man kan også vurdere om ansatte kan tilbringe hviletiden på sykehuset for å unngå reisevei til og fra arbeidsstedet. Ved et luftbårent utslipp fra utlandet vil det være nok varslingstid til å iverksette endret arbeidsplan.

4. Unntak for gravide/ammende
Gravide og ammende ansatte bør som hovedregel ikke arbeide under en atomhendelse dersom råd om innendørsopphold blir gitt av myndighetene. De bør heller ikke delta i behandlingen av pasienter som er eksponert for radioaktiv forurensning etter en atomhendelse, ut fra et førevar-prinsipp og fordi det kan skape frykt og usikkerhet som gir en stor psykososial belastning. Sannsynligvis har stråleverdiene liten betydning for foster og spedbarn, men akkurat denne gruppen ansatte bør unntas arbeid i den korte perioden det er snakk om.


5. Arbeidsplan for personell som må reise hjem til pasienter – prehospitalt personell og ansatte i hjemmetjenesten
For arbeid på skadested, se Nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av personskade ved CBRNE-hendelser (helsedirektoratet.no). Ved stort luftbårent utslipp fra utlandet og råd om innendørsopphold bør man tilstrebe en minimumsbemanning, hvis mulig. Samtidig må samfunnskritiske funksjoner ivaretas. For å redusere total stråledose for ansatte, bør man vurdere kortere skift, som gir lavere total stråledose. CBRNE drakt skal ikke brukes ved luftbårent utslipp fra utlandet, men man kan bruke FFP3-maske og hansker ved arbeid utendørs, og man bør dusje og skifte klær ved vaktens slutt. Råd om jodtabletter skal følges på samme måte som for befolkningen for øvrig. Gravide og ammende unntas fra arbeid under hendelsen.


6. Dekontaminering
For arbeid på skadested og mottak av pasienter fra atomhendelse, se Nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av personskade ved CBRNE-hendelser (helsedirektoratet.no). Ved stort luftbårent utslipp fra utlandet vil DSA/KUA gi råd om dekontaminering dersom dette er nødvendig. Hvis ikke dette rådet er gitt, håndteres pasientene som vanlig – det er da snakk om svært små mengder nedfall og dekontaminering/rens er ikke nødvendig.


7. Beredskap drikkevann
Dersom det blir gitt beskjed om radioaktiv forurensing av drikkevannskilde, bør det foreligge en beredskapsplan for helseinstitusjonen slik at man kan tilby rent vann til pasienter, ansatte og ved prosedyrer som skal gjennomføres. Rasjonering av vann må påregnes i en slik situasjon. Det bør foreligge beredskap for minimum 3 døgn etter anbefalinger fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Kilde: Helsedirektoratet (Vedlegg 3)

Les også:

Mener ukrainsk helsepersonell bør få bidra der de kommer

Flere barn var blant flyktningene fra Ukraina som søndag kveld ankom mottaket på Scandic Helsfyr, etter at de ble hentet med buss på grensen mellom Ukraina og Polen.
KVINNER OG BARN: Blant flyktningene som nå ankommer Norge fra Ukraina, er det mange kvinner og barn. Foto: Terje Pedersen/NTB

– Kompetansen til helsepersonell på flukt kan komme til god nytte nå, også rundt om i norske kommuner, mener lege og ekspert på migrasjonshelse, Bernadette N. Kumar.

– Selv om de færreste vil kunne gli rett inn i ordinære jobber i helsevesenet dit de kommer, kan ukrainsk helsepersonell på flukt ha mye å bidra med, ikke minst når det gjelder helsehjelp til andre ukrainske flyktninger.

Det sier Bernadette N. Kumar til Sykepleien.

Kumar er nestleder i det internasjonale forskernettverket Lancet Migration, og sammen med andre medlemmer her sto hun nylig som avsender av et innlegg i det medisinske tidsskriftet The Lancet [pdf].

Selv om alle kriser har visse ting felles, er ingen kriser helt like

Bernadette N. Kumar

Her la nettverksmedlemmene frem råd og innspill til hvordan den ukrainske flyktningkrisen best bør håndteres fra et helseperspektiv.

Bernadette N. Kumar
MIGRASJONSHELSE: Bernadette N. Kumar er nestleder i det internasjonale forskernettverket Lancet Migration. Foto: Frode Hansen / VG / NTB

Ingen like kriser

– Selv om alle kriser har visse ting felles, er ingen kriser helt like, påpeker Kumar overfor Sykepleien.

– Europa har håndtert store flyktningkriser tidligere, og det er en del ting vi vet fra før, som det er nyttig å minne om også denne gangen. Samtidig er det viktig å rette oppmerksomhet mot menneskene som nå er på flukt: Hva kjennetegner dem, deres behov og situasjon?

Det er viktig å komme raskt i gang med å ta vare på dem som trenger det mest, samtidig som man ikke betrakter gruppen som syke

Bernadette N. Kumar

Kumar påpeker at helsesituasjonen i Ukraina i utgangspunktet ikke er altfor forskjellig fra mange andre europeiske land.

– Helsevesenet i landet har fungert relativt bra frem til krigen startet, og kan ikke sammenliknes med for eksempel Syria. Det er viktig å komme raskt i gang med å ta vare på dem som trenger det mest, samtidig som man ikke betrakter gruppen som syke.

Viktig med koordinert innsats

Landene flyktningene nå kommer til, er på vei ut av eller står fortsatt dypt i en pandemi. Helsetjenestene har allerede vært under langvarig press. Dermed mener Kumar det blir ekstra viktig med koordinert innsats, og å utnytte ressurser som finnes blant flyktningene selv.

– Her vil det være en del med helsefaglig bakgrunn. De kan ikke gli rett inn i tilsvarende stillinger og jobber dit de kommer, men vil kunne bruke sin kapasitet og kunnskap til å hjelpe andre flyktninger, sier Kumar.

– Fra før av finnes det dessuten mye helsepersonell med ukrainsk bakgrunn som jobber rundt om i Europa, og deres spesialkompetanse om hjemlandet vil også kunne utnyttes.

Uvaksinerte mindreårige

I Lancet-innlegget tar Kumar og hennes medforfattere blant annet til orde for at helsearbeidere fra Ukraina tillates å jobbe i landene de kommer til, at deres kvalifikasjoner anerkjennes og at de som er under utdanning, gis tilgang til ankomstlandenes utdanningsinstitusjoner.

– Hvilke oppgaver helt konkret ser du for deg at flyktninger med helsefaglig kompetanse kan bidra med?

– Vel, vi vet for eksempel at det for tiden kommer mange mindreårige og samtidig at vaksinasjonsraten er relativt lav blant barn i Ukraina. Det er et område der ukrainske sykepleiere vil kunne bidra rundt om i på helsestasjoner i norske kommuner, i første omgang med å kartlegge hvem som faktisk er vaksinert. Tilfeller av tuberkulose vil også kunne forekomme.

Ukraina er et av svært få europeiske land på Folkehelseinstituttets oversikt over land med høy forekomst av tuberkulose.

– Noen av flyktningene vil nok ha tilgang på helsedokumentasjon og digital journal fra hjemlandet, men langt fra alle. Det blir dermed et stort behov for kartlegging av diagnoser, legemiddelbruk og så videre. Ivaretakelse av psykisk helse vil også være viktig for denne gruppen.

Noen vil trenge umiddelbar hjelp, og ukrainske sykepleiere kan her bidra med triage, tolkning og avklaring av behov

Bernadette N. Kumar

Kumar påpeker videre at det vil komme en del gravide og kvinner med småbarn som kan trenge oppfølging.

– Ukraina har et annet system enn oss for oppfølging av gravide. Noen vil trenge umiddelbar hjelp, og ukrainske sykepleiere kan her bidra med triage, tolkning og avklaring av behov.

Kumar er ansatt som spesialrådgiver ved Folkehelseinstituttet, men understreker at hun i denne sammenhengen uttaler seg som fagperson og medlem av Lancet Migration, ikke på vegne av instituttet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.