fbpx Ukrainske sykepleierflyktninger kan bli medhjelpere Hopp til hovedinnhold

Ukrainske sykepleierflyktninger kan bli medhjelpere

FLYKTNINGENE KOMMER: Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen og Ole Henrik Krat Bjørkholt (t.h.) svarer på spørsmål om de ukrainske flyktningene. Bildet i bakgrunnen er fra grenseovergangen Medyka, i Polen den 10. mars. Foto: NTB/Regjeringen/Erik Sundt. Bildemontasje: Sykepleien

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å avklare enkelte forhold rundt ukrainske flyktningers muligheter til å få godkjent sine helsefaglige kvalifikasjoner i Norge. Men trolig kun som medhjelpere.

Norge forbereder seg på over 30 000 flyktninger fra Ukraina. Ukrainas ambassadør spår at rundt 10 000 vil komme hit, ifølge Norsk Telegrambyrå.

– Vi jobber også med beredskapstiltak for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000 flyktninger, sa Støre i en redegjørelse til Stortinget fredag ifølge NTB.

– Vi vet at denne krisen kan sette oss på en historisk prøve, sa han videre.

Tre millioner mennesker har allerede flyktet fra Ukraina som følge av Russlands invasjon, melder FN. Ukraina har vel 40 millioner innbyggere.

– Når mange ukrainere flykter til Norge, er det muligheter for ukrainsk helsepersonell å hjelpe til i Norge selv om de ikke har norsk autorisasjon?

– Flere ukrainske flyktninger har helsefaglig kompetanse som de ønsker å ta i bruk i Norge, skriver statssekretær Ole Henrik Bjørkholt i en e-post til Sykepleien.

Kan bli medhjelpere

Bjørkholt skriver at helsepersonelloven regulerer hvem som har rett til autorisasjon som helsepersonell. Ordningen med autorisasjon skal bidra til at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner. Det gir sikkerhet for pasienter, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og tillit til tjenesten.

– Loven åpner for at personer som ikke oppfyller vilkårene for autorisasjon kan utføre oppgaver innenfor helse- og omsorgstjenestene som helsepersonells medhjelper. Bruk av medhjelper skal imidlertid være forsvarlig, og det må vurderes konkret om det er adgang til å benytte medhjelper, skriver Bjørkholt.

I helsepersonelloven § 5 finner du forklaringen på hva helsepersonells medhjelper innebærer. 

Utdrag fra § 5 i helsepersonelloven

  • Adgangen til å benytte medhjelper gjelder uavhengig av organisatoriske grenser.
  • I enkelttilfeller kan helsepersonell overlate oppgaver til personer som ikke er underlagt samme arbeidsgiver som helsepersonellet selv.
  • Helsepersonell på utrykning kan for eksempel bruke personer på et ulykkessted som medhjelpere.

Helsedirektoratet avklarer mulighetene

– Vi har nylig gitt Helsedirektoratet i oppdrag å avklare enkelte forhold rundt flyktningers muligheter til å få godkjent sine helsefaglige kvalifikasjoner og mulighetene de kan ha til å utøve helsefaglig arbeid i Norge, skriver han.

– Vi vil vurdere behovet for eventuelle tiltak når vi har fått direktoratets svar, skriver Bjørkholt.

Får helsetjenester som følger lovverket

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen skriver til Sykepleien at Norge skal sørge for helsetjenester og omsorg til de som nå kommer til Norge som flyktninger fra Ukraina, er i tråd med norsk regelverk.

– Det omfatter ikke bare nødvendige helseundersøkelser og vaksiner, men også helsehjelp for både fysiske og psykiske helseproblemer, skriver hun.

Hun skriver videre at de som nå har flyktet fra et krigsherjet Ukraina har med seg forferdelige opplevelser, og mange har måttet etterlate mennesker de er glad i. Dette er store påkjenninger som kan påvirke den psykiske helsen til mange av dem.

Nasjonal veileder for helsetjenester til flyktninger

– Helsedirektoratet har oppdatert den nasjonale veilederen om helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, og vil løpende oppdatere denne. Det er veilederen som bør ligge til grunn for arbeidet ute i tjenesten, skriver Rønning-Arnesen.

Veilederen finner du på Helsedirektoratets sider

– Det er oversatt informasjon om rettigheter og tilgang til helsetjenester fra flyktninger som kommer fra Ukraina.

Psykososial beredskap på ukrainsk og russisk

Ifølge Rønning-Arnesen jobbes det med å spre informasjonen, herunder i sosiale medier, til ukrainske nettverk og tjenester som jobber med flyktninger.

– Helsedirektoratet, i dialog med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), vil også oversette alt materiell om psykososial støtte for asylsøkere og flyktninger til russisk, ukrainsk og engelsk, skriver hun.

Samarbeidet vil, ifølge Rønning-Andersen, omfatte de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene).

– Psykososial beredskap og oppfølging er en viktig oppgave for kommunene. Dette har vi nedfelt i både lovverk og veiledere. Vi har etablert kompetansesentre med spisskompetanse på psykososial beredskap og oppfølging, skriver hun.

Sitat fra Støre lagt inn klokken 09.25.

Les også:

Siste nytt: Utfordringer rundt helsetilbud til ukrainske flyktninger i mange kommuner 

NYHETER: Her kan du lese dagens viktigste helse-nuheter. Videografikk: Hilde Rebård Evensen. Foto: Erik M. Sundt, Stig M. Weston, Mostphotos

Torsdagens helsenyheter oppsummert.

110 kommuner rapporterer at de mener kommunens tilbud om allmennlegetjenester til flyktninger er utfordrende, ifølge Helsedirektoratet. (Publisert 15:12)

Direktoratet har spurt kommunene hvordan de ser på sitt tilbud om tolketjenester, psykososial helsehjelp, allmennlegetjenester og førstegangs helseundersøkelse til flyktninger.

Resultatet blir presentert i ukerapporten for uke 11.

Der kommer det fram at av 309 spurte kommuner, oppgir 110 at kommunens tilbud om allmennlegetjenester til flyktninger er utfordrende. 24 kommuner beskriver tilbudet som kritisk.

100 av 307 kommuner rapporterer også at kommunens tilbud om førstegangs helseundersøkelse er utfordrende. Sju kommuner rapporterer at dette er kritisk.

Når det gjelder tolketjenester til flyktninger og psykososial helsehjelp, svarer henholdsvis 92 av 310 kommuner og 103 av 306 kommuner at tilbudet er utfordrende eller kritisk.

Kommunene er lovpålagt å tilby helsetjenester til alle flyktninger uavhengig av finansiering.

Kina holder fast ved nullsmitte-strategi (Publisert 15:13)

Kinas president Xi Jinping sier landet kommer til å holde fast ved sin nullsmitte-strategi i kampen mot koronaviruset.

Landet gjennomgår sitt største koronautbrudd siden begynnelsen av pandemien.

Under et møte med Kinas toppledere sa Xi torsdag at landet blant annet burde fortsette å holde seg til vitenskapelig nøyaktighet og dempe spredningen av pandemien så raskt som mulig, ifølge den kinesiske statskanalen CCTV.

I stor grad har Kina under pandemien klart å få kontroll over koronautbrudd takket være en kombinasjon av strenge grensekontroller, lange karantenetider og målrettede portforbud. De har ikke registrert noen korona-relaterte dødsfall på over et år.

Men Omikron-varianten fortsetter å utfordre Kinas strategi, og nå begynner smitten å øke for alvor. Så langt har Kina stengt ned flere byer, blant annet Shenzhen med 17.5 millioner innbyggere.

Kreftforeningen gir 25 millioner for at pasienter i distriktene skal få bedre behandling

Mindre sykehus skal få 25 millioner kroner for å sikre mer likhet i behandlingstilbud og kompetanse, håper Kreftforeningen. (Publisert 09:52)

Kreftpasienter på Sør-Østlandet har størst sjanse til å få behandling med medisiner på utviklingsstadiet, sammenlikned med resten av landet. Med 25 millioner kroner til mindre sykehus vil Kreftforeningen denne skjevheten til livs.

– Nå gjør vi en ekstra innsats for at studier skal bli en integrert del av all klinisk praksis, i hele Norge, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i en pressemelding.

Pasienter som er deltakere i kliniske undersøkelser, får tilgang til nye medisiner før de er offentlig tilgjengelige.

Midlene skal bidra til at sykehusene kan ansette klinikere, studiesykepleiere og annet støttepersonell. Kreftforeningen opplyser at helseforetakene i distriktene selv har etterspurt midlene.

– Nå hjelper vi dem i gang, og så er ambisjonen at sykehusene etter to år selv viderefører aktiviteten og skape varige endringer, sier Ross.

Ahus inviterer røykere til forskning på lungekreft (Publisert 11:44)

Eldre personer som røyker, inviteres nå til å delta i en studie om lungekreft i regi av Akershus universitetssykehus.

Lungekreft er den sykdommen som tar aller flest liv i Norge. Hvert år får om lag 3.300 personer sykdommen, og av disse dør cirka 2.300 personer, ifølge Ahus.

– Den nedslående statistikken skyldes at sykdommen ofte oppdages så sent at helbredende behandling ikke lenger er en mulighet, sier overlege Haseem Ashraf ved Ahus. Han leder studien der screening av røykere skal bidra til å oppdage tilfeller av lungekreft på et tidligere stadium.

Internasjonale studier har vist at screening for lungekreft kan redusere dødeligheten av sykdommen med opptil 25 prosent.

– Et grovt anslag tilsier at cirka 500 lungekreftdødsfall kunne vært unngått om alle i Norge ble screenet over en treårsperiode, sier Ashraf.

Denne uken vil Ahus sende ut invitasjoner til 125.000 innbyggere i aldersgruppen 60–79 år i tidligere Akershus fylke til å delta i studien. Det er personer som røyker, eller tidligere har røykt i minst 100 dager som kan delta.

WHO: Stadig flere angrep mot helseinstitusjoner i Ukraina (Publisert 09:57)

Sykehus og andre helseinstitusjoner i Ukraina utsettes i økende grad for angrep, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Vi har aldri sett så hyppige angrep på helsevesenet noe sted i verden, sier WHOs nødhjelpskoordinator Michael Ryan.

– Krisen har nå nådd et punkt der helsevesenet i Ukraina står på randen, sier han.

WHO har registrert 43 angrep mot helseinstitusjoner, ambulanser og medisinsk personell i Ukraina siden Russland invaderte landet 24. februar.

Angrepene har ifølge WHO kostet tolv mennesker livet og såret 34.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.