fbpx Klarer ikke å rekruttere sykepleiere – må stenge ned rom Hopp til hovedinnhold

Klarer ikke å rekruttere sykepleiere – må stenge ned rom

Tom seng
STENGT: Det relativt nye helse- og omsorgssenteret i Orkland kommune klarer ikke å rekruttere nok sykepleiere og må derfor stenge ned fem av sine 31 boenheter. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Knapt to og et halvt år etter åpningen må Hamnahaugen helse- og omsorgssenter i Trøndelag stenge fem av sine 31 boenheter. Årsaken er sykepleiermangel.

– Vi har bygd landets flotteste helsesenter, skrøt daværende ordfører Oddvar Indregård da han mandag 16. desember 2019 klippet snoren under den offisielle åpningen av Hamnahaugen helse- og omsorgssenter.

165 millioner skal det ha kostet. 31 boenheter, fire fellesstuer og «ellers alle bekvemmeligheter», ble det sagt, ifølge Avisa Sør-Trøndelags dekning [krever abonnement] av evenementet.

Men én ting er selve bygget. Noe ganske annet er dem som skal drive det.

Denne uka, knapt to og et halvt år etter åpningen, kunne samme lokalavis melde at kommuneledelsen i det som nå er blitt Orkland kommune, ser seg nødt til å stenge fem av rommene [krever abonnement] på grunn av sykepleiermangel.

Lykkes ikke

– Vi har et rekrutteringsproblem og står i en situasjon med mange vakante stillinger, fortalte enhetsleder i Orkland kommune, Anders Jystad til avisa.

– Vi har måttet drive en god del på innleie, men det går ikke over lang tid.

Det er sistevalget vårt å stenge plasser, men vi er nødt til å drive forsvarlig

Anders Jystad, enhetsleder

Jystad forteller at de har forsøkt utlysning og gjenutlysning, men ikke lyktes i å lokke til seg nok sykepleiere. Riktignok har rekruttert én som starter i juni, men samtidig er det andre som slutter på grunn av pensjon og flytting.

– Det er sistevalget vårt å stenge plasser, men vi er nødt til å drive forsvarlig. Vi ønsker å drive med alle plassene vi har, men vi må ta vare på de ansatte, sier han til lokalavisa.

– Trist

Kenneth Sandmo Grip er Norsk Sykepleierforbunds fylkesleder i Trøndelag. Han tolker nedstigningen som en alvorlig dokumentasjon av en generell sykepleiermangel.

– På den ene siden forstår jeg rent faglig at man må gjøre dette, men på den annen side er det bare trist at arbeidsgiversiden ikke har lagt seg nok i selen for å klare å rekruttere.

– Hva mener du de kunne ha gjort?

– Et godt utgangspunkt ville vært og sett mer på lønn. Penger er selvsagt ikke en universell løsning på sykepleiermangelen, men det er et virkemiddel som fungerer kjapt og effektivt.

– En ting er lønnskonkurransen med helseforetakene, men risikerer ikke kommunene bare å lokke arbeidskraft fra hverandre om de hele tiden skal forsøke å overby med lokale goder og tillegg?

– Til en viss grad, men samtidig ser vi at mange sykepleiere går ut av yrket, og lønn kan være et virkemiddel for å lokke flere tilbake.

Grip understreker at det må andre tiltak til på sikt og peker på blant annet økt grunnbemanning, bedre fagmiljø og arbeidsforhold.

– Kommunen har en lønnspolitikk som sier vi skal være konkurransedyktig, sier enhetsleder Jystad til Sykepleien.

– Det er noe vi både skal og ønsker fra vår side.

Ber politikere gi beskjed

I et innlegg i Avisa Sør-Trøndelag 21. april hevder fylkesleder Grip derimot at sykepleiernes timelønn i kommunen for tiden ligger ti kroner etter St. Olavs hospital i Trondheim.

I innlegget tar Grip til orde for at politikere fra fylket nå sender en tydelig beskjed videre om hvem som må prioriteres.

Han viser blant annet til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet til sammen har 33 av 38 ordførere i fylket og at disse nå har mulighet til å fortelle partikamerater i regjeringen at «sykepleierkrisen må adresseres og etterlyse saftige politiske tiltak».

– Om lokalpolitikerne mener sykepleiermangelen er den krisen vi har advart mot. Om de mener dette er så viktig at det må gjøres noe for å endre dagens kurs, så har de alle muligheter, skriver Grip i sitt innlegg.

Stengt ett år

De fem rommene ved Hamnahaugen helse- og omsorgssenter vil i første omgang bli stengt for ett år fremover.

Sykepleien spør enhetsleder Jystad hva han mener må til for at rekrutteringssituasjonen skal være bedre om et år.

– Jeg tror det viktige vil være at vi ser på sykepleieres oppgaver annerledes enn vi gjør i dag. Vi har et prosjekt gående for å se på nettopp dette. Det handler om at dagens organisering utnytter sykepleierressursene urasjonelt. Vi må kunne tilby mer attraktiv turnus og en mer interessant arbeidshverdag.

Vi ser at det at det er i utkantkommunene man sliter mest og først

Kenneth Sandmo Grip, fylkesleder NSF Trøndelag

Fylkesleder Kenneth Sandmo Grip frykter reduksjonen i Orkland bare er begynnelsen.

– Jeg tror vi vil se flere slike situasjoner fremover. At man må stenge ned sengeplasser fordi sykepleiermangelen brer om seg, sier han til Sykepleien.

– Vi ser at det at det er i utkantkommunene man sliter mest og først. Og gjerne i utkanten av utkantkommuner, altså for tjenester langt fra kommunesenteret.

Les også:

– Det er en ny tid for landets sykepleiere

OM PASIENTEN: –  Det handler til syvende og sist om at pasientene får den beste behandlingen. På den måten kan vi sammen styrke vår felles helsetjeneste, skriver Cecilie Myrseth (avbildet). Foto: Arbeiderpartiet

– Vi skal ruste tjenestene for en krevende kombinasjon mellom økt etterspørsel etter tjenester og en stadig mer krevende bemanningssituasjon, skriver innleggsforfatteren.

Sykepleiere, sammen med andre yrkesgrupper, sier tydelig ifra om at det er for knapt med tid i arbeidshverdagen. Det meldes om en dokumentasjon- og rapporteringsbyrde som har gått for langt. Ap-Sp-regjeringen er tydelig på at helsetjenesten skal dreies i retning av mer ansvar og tillit til dem som utfører oppgavene.

Mer makt skal med andre ord tilbake til helsepersonell. Dette mener vi også er til det beste for pasienten. En opptrapping av kapasitet, økt grunnfinansiering og utfasing av reformer som ikke fungerer – summen av dette er en tjeneste som er bedre både for ansatte og pasientene.

Jobber for en sterk offentlig helsetjeneste

For Arbeiderpartiet er det ikke mer privatisering og hjerneflukt fra den offentlige tjenesten som er løsningen i møte med dette. Vi er tydelig på at markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres.

Vi skal jobbe knallhardt for en sterk offentlig helsetjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen – fordi dette er helt avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller. Vi bruker allerede mer pengene på de offentlige helsetjenestene, og vi avvikler privatiseringsreformer som ikke skaper løsninger for verken nåtidens eller fremtidens utfordringer.

Endret demografi og sykdomsbilde krever at vi bruker menneskelige ressurser på en god og riktig måte. Vi har oppnevnt en helsepersonellkommisjon for å fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet. Men det betyr ikke at vi ikke også iverksetter akutte tiltak.

Vi har gått i gang med å utdanne flere sykepleiere og spesialsykepleiere, og vi tar grep for å gi rom for enda flere ansatte. Flere å dele oppgavene på vil gjøre det lettere å stå i jobben over tid.

Digitalisering gir store muligheter

Nye generasjoner eldre innebærer også pasienter som vil ha mer medbestemmelse, tilgang til helseinformasjon og helsetjenester i hjemmet.

Teknologisk utvikling endrer arbeidshverdagen og kommunikasjon med pasienter. Alt dette krever en enorm omstilling som det må tilrettelegges godt for. Derfor skal vi blant annet etablere finansieringsmodeller som legger bedre til rette for trinnvis utvikling og realisering av sammenhengende e-helseløsninger.

Digitalisering gir store muligheter til å utvikle tjenestene til det beste for både pasienter, samtidig som det kan gi en enklere arbeidshverdag.

Vi er avhengig av at dialogen mellom sykepleiere og oss politikere er god. Og signalene må tas begge veier for best mulig resultat. Det er dem som har skoene på, som best vet hva som fungerer og ikke fungerer i praksis. På samme måte er vi som politikere avhengig av at helsepersonell og ledere følger opp politiske signaler. Men det krever at en får den den faglige støtten og kapasitetsrommet som trengs.

Det handler til syvende og sist om at pasientene får den beste behandlingen. På den måten kan vi sammen styrke vår felles helsetjeneste.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.