fbpx Oppstart av Helseplattformen på St. Olavs hasteutsatt til september Hopp til hovedinnhold

Tillitsvalgte krevde utsettelse av nytt datasystem på St. Olavs

MANGEHUNDREMILLIONERSKLASSEN: Trondheim kommune er kritisk til at St. Olav utsetter å ta i Helseplattformen. – Det vil innebære kostnader i mangehundremillionersklassen for Helseplattformen AS. Jeg tror det er viktig å skjønne at det er den størrelsen vi snakker om, sier kommunaldirektør for økonomi og finans, Olav Løberg. Foto: Guro Kulset Merakerås

Helseplattformen skal få alle midtnorske helsetjenester inn i samme datasystem. De første brukerne skulle koples opp 30. april, men før helgen ble det kjent at oppstarten blir forsinket. Onsdag vedtok St. Olavs hospital utsettelse til september.

Styret i Helseplattformen har godkjent løsningen som klar til bruk fra 6. mai. Ved første øyekast skulle det bety en ukes forsinkelse.

Sykepleiere og leger ved St. Olavs hospital mener imidlertid at oppstarten nå må forskyves til etter avvikling av sommerferien, for å få en innkjøringsfase som er forsvarlig både for pasienter og ansatte ved sykehuset.

– Alle datoer etter 30. april blir for tett på sommeren, sier Gro Lillebø, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved St. Olavs hospital. Sammen med Legeforeningens tillitsvalgte, har Lillebø sagt tydelig fra om at de mener det vil gå ut over pasientsikkerheten dersom det blir overlapp mellom ferieavvikling og den spesielle bemanningssituasjonen som vil oppstå i en periode etter at et nytt IT-system skal innføres over hele sykehuset.

– Uforsvarlig

Administrerende direktør Grethe Aasved har lyttet til sine ansatte og konkludert med at det vil være uforsvarlig å implementere Helseplattformen på St. Olavs hospital i mai, og styret støtter enstemmig denne innstillingen.

– Dette var det eneste riktige å gjøre, sier Gro Lillebø.

– Hvis vi skulle satt i gang nå ville vi kommet i en situasjon med implementering av et helt nytt journalsystem så tett på sommeren at sommervikarene måtte tatt over før vi hadde kommet skikkelig inn i det. Det ville vært uholdbart for vikarene og for pasientene.

LETTET: – Alle hadde håpet at vi skulle fått innført Helseplattformen etter den tidsplanen som ble satt opp. Det vi gjør nå er å vedgå at vi ikke greier det. Derfor er jeg lettet, sier Gro Lillebø, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforening ved St. Olavs hospital. Foto: Kristin Henriksen / NSF

Samlet front av tillitsvalgte

Det vil bli en stor omlegging av arbeidsflyt og rutiner når den nye løsningen tas i bruk, og i en overgangsfase vil sykehuset ha lavere effektivitet. Ledelsen planlegger å kompensere for dette ved å øke bemanningen, noe som naturlig nok ikke lar seg gjøre samtidig som de ansatte tar ut en etterlengtet og velfortjent ferie.

– Alle hadde håpet at vi skulle fått innført Helseplattformen etter den tidsplanen som ble satt opp. Det vi gjør nå er å vedgå at vi ikke greier det. Derfor er jeg lettet, samtidig som det er med tungt hjerte jeg ser at vi må utsette, sier Gro Lillebø.

Signerte advarsel i mars

Allerede i mars signerte i alt 14 ulike fagforeninger en advarsel der de ba om at innføringen ble vurdert utsatt.

Det er nå en samlet front av tillitsvalgte som krever at oppstarten blir utsatt til etter sommerferien. 13 av 21 klinikker ved sykehuset melder at det vil bli uforsvarlige arbeidsforhold for de ansatte hvis Helseplattformen skal tas i bruk medio mai 2022.

LES OGSÅ: Måler helsa til de ansatte før og etter gigantisk IT-omlegging

I saksfremlegget før St. Olavs styremøte tirsdag 26. april, ble det pekt på belastningen på arbeidsmiljøet: «Ansatte ved St. Olavs hospital har over lang tid stått i en svært krevende driftssituasjon hvor man i samtidighet har hatt stor pasienttilstrømming, høyt belegg på sengepostene, pandemi, mange utskrivningsklare pasienter og høyt sykefravær. Man registrerer en sterk økning i antall brudd på arbeidstidsbestemmelsene og både ledelsen og tillitsvalgte er bekymret for den arbeidsbelastningen ansatte og ledere har stått i», heter det.

Travel innspurt

Innspurten har blitt travel for Helseplattformen, som har hatt vanskelige arbeidsforhold på alle fronter i forbindelse med pandemien. I en tidlig fase ble det forsinkelser på grunn av at alle ansatte i det gigantiske samhandlingsprosjektet ble sendt på hjemmekontor. Disse forsinkelsene førte i sin tur til at selve byggearbeidet av de tekniske løsningene kom på hælene. I siste fase stakk omikronfraværet kjepper i hjulene for innspurt og opplæring.

– Det har vært særdeles krevende for alle aktører å bli rammet av en smittetopp i prosjektinnspurten, og spesielt akkurat idet opplæring startet, uttalte Helseplattformens administrerende direktør Torbjørg Vanvik i pressemeldingen som varslet at løsningen ikke ville være klar til bruk til 30. april som planlagt.

Norsk Sykepleierforbund har gjentatte ganger uttrykt bekymring for at en forsinket ferdigstillelse av løsningen ville føre til ugunstige opplæringsforhold, og har videreformidlet ansattes varsler om «ineffektiv opplæring i en løsning som ikke har god nok kvalitet og ikke er ferdig bygd». 

NSF ber kommunen vente

St. Olavs hospital og Trondheim kommune er de første aktørene som skal ta i bruk Helseplattformen som arbeidsredskap og journalsystem. Kommuneledelsen var raskt ute med å si at en ukes forsinkelse gikk greit for kommunen.

Til NRK forteller imidlertid Ingrid Berg Selfjord, hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Trondheim kommune, at ansatte mener opplæringen de har fått ikke har vært god nok. De føler seg derfor ikke trygge nok til å ta systemet i bruk.

– Dette er et journalsystem som skal brukes i møte med pasient. Om ikke helsepersonell er klar for å ta i bruk dette og løsningen ikke fungerer i arbeidshverdagen, så er det rett og slett ikke godt nok, sier Selfjord, og håper på en åpen dialog som er tuftet på faglig forsvarlighet, og ikke økonomi eller prestisje.

– Kostnader i mangehundremillionersklassen

Kommunen holder likevel fast på oppstart i mai. At økonomi spiller inn, er det liten tvil om, og kommunen er kritisk til at St. Olav utsetter å ta i bruk løsningen.

– Det vil innebære kostnader i mangehundremillionersklassen for Helseplattformen AS. Jeg tror det er viktig å skjønne at det er den størrelsen vi snakker om, sa kommunaldirektør for økonomi og finans, Olav Løberg.

Trondheim kommune har varslet at de ikke vil dele på den regninga.

– Det er særdeles urimelig hvis St. Olav blir holdt ansvarlig for en utsettelse vi på ingen måte har kontroll over årsaksforholdet til. Vi har ikke kunnet påvirke pandemien, ikke forsinkelsen i de tekniske løsningene som igjen har gitt store forsinkelser i opplæringen. Folk har stått på natt og dag, sommer og vinter, ferier og alt, for å prøve å ta igjen en forsinket leveranse, sier styreleder Ola H. Strand hos St. Olavs hospital.

Måler helsa til de ansatte før og etter gigantisk IT-omlegging

Bildet viser forskere fra forskningsprosjektet STUNTH
MÅLER FØR OG ETTER: Forskningsassistent Stine Øverengen Trollebø fester en aktivitetsmåler på låret til assisterende prosjektleder Signe Lohmann-Lafrenz. De ansatte ved St. Olavs hospital som blir med i forskningsprosjektet STUNTH, inviteres til å måles før og etter innføringen av Helseplattformen. (Foto: Hanne Strypet / NTNU)

Til våren går St. Olavs hospital over til ny IT-plattform, med blant annet nytt journalsystem. Hva de store endringene har å si for de ansattes arbeidshverdag og helse, er det ingen som vet helt sikkert. Derfor er det satt i gang et eget forskningsprosjekt.

– Helseplattformen vil påvirke sykepleiernes arbeidshverdag bredt, sier spesialsykepleier i psykisk helse, Tone Merete Fjelly.

Hun er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved St. Olavs hospital og er med i Helse Midt-Norge og Trondheim kommunes arbeid med den nye IT-plattformen de skal få til våren: Helseplattformen.

Endringer for sykepleierne

– Den største forskjellen er at journalen vil være oppdatert til enhver tid, og den største fordelen for sykepleierne er nok at de får en forenklet hverdag. De får blant annet journalføre på androidtelefonen de har med seg mens de står ved pasientsenga, forteller hun.

Videre vil det bli lukkede legemiddelsløyfer, noe som i teorien skal gi mindre muligheter for feilmedisinering.

– Telefonene har strekkodelesere. Man holder denne mot pasientens armbånd og deretter bort på medikamentet. Sikkerheten ligger da i datasystemet, og det skal bli mindre risiko for feil, sier Fjelly.

Hun ser et behov for et nytt journalsystem. Men hun mener det er et stort MEN ved det hele, som vi kommer tilbake til lenger ned i saken.

Mer enn Akson

Med en stadig større andel eldre og mindre andel yngre i befolkningen, må helsetjenestene organiseres på nye måter for å kunne møte økte behov med færre hoder og hender. Da kommer man ikke utenom nye tekniske og digitale løsninger.

Du har kanskje hørt om det omstridte milliardprosjektet Akson, den felles IT-plattformen for kommunene i Norge, som blant annet Aftenposten avslørte at PwC-konsulenter hadde vært sentrale i utredningen av?

Trønderne har holdt seg utenfor Akson. De ligger i tillegg et stykke foran i løypa, og har gått for et system de kaller Helseplattformen, som favner mer enn Akson: I tillegg til kommunehelsetjenesten og fastleger er også spesialisttjenesten og avtalespesialister med her, og de skal blant annet få en felles journalløsning.

På nettsiden til e-helse.no står det at «Målet er at Akson journal, Helseplattformen i Midt-Norge og sykehus i hele landet skal samhandle på tvers og snakke sammen med andre digitale løsninger i Helse-Norge». 

Helseplattformen
  • Helseplattformen er en ny samhandlingsløsning for hele helsetjenesten i Midt-Norge, og vil være en pilot for visjonen «én pasient, én journal».
  • Selskapet eies av Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. Alle kommuner i Midt-Norge kan bli medeiere dersom kommunestyret vedtar det.
  • De bygger og innfører ny felles pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge, både sykehus, kommuner, fastleger og avtalespesialister.
  • St. Olavs hospital og Trondheim kommune samt tre fastlegekontor tar løsningen i bruk 30. april 2022. Deretter følger de øvrige sykehusene i regionen.
  • 70 000 ansatte i det midtnorske helsevesenet vil merke endringer etter hvert. Det vil også alle de 720 000 innbyggere i Trøndelag og Møre og Romsdal.
  • Over halvparten av kommunene har så langt vedtatt å slutte seg til, de øvrige kan også gjøre det hvis de vil. Om alle tar systemet i bruk, er håpet at helsevesenet i Møre og Romsdal og Trøndelag vil fremstå mer helhetlig og sømløst for innbyggerne. 

11.000 ansatte skal endre rutiner på én gang

– Når det trykkes på knappen den 30. april, skal 11.000 ansatte ved St. Olavs hospital plutselig endre på en enorm mengde rutiner. Og de må gjøre det helt likt, alle sammen. Derfor har dette blitt kalt helse-Norges største helseinnovasjonsprosjekt noensinne. Dette må vi forske på, sier Sigmund Østgård Gismervik.

Ved siden av å være konstituert klinikksjef ved Fysikalskmedisin og rehabilitering ved St. Olavs hospital, er han også førsteamanuensis ved NTNU og prosjektleder for et forskningsprosjekt som skal se på både hvordan overgangen til den nye Helseplattformen og den kommende eldrebølgen vil påvirke de ansattes arbeidshverdag og helse.

Forskningsprosjektet har fått navnet STUNTH (St. Olavsundersøkelsen – ny teknologi og helse), og er allerede godt i gang. Alle ansatte er invitert til å være med i prosjektet, og hittil er over 1 100 sykepleiere inkludert i studien.

– Hensikten er å innhente mer solid kunnskap om sammanhenger mellom arbeid og helse hos ansatte i spesialisthelsetjenesten. Spesielt vil det være nyttig å utvikle kunnskap om hvordan man kan forebygge negative effekter for ansatte ved innføring av ny teknologi, sier Gismervik og fortsetter:

– Utfordringer knyttet til innføring av ny teknologi vil vi jo også i framtida ha stadig oftere. Da er det viktig for alle parter, pasientene også, at vi får kunnskap om tiltak som kan bidra til at spesilaisthelsetjenesten er en helsebringende arbeidsplass med høy jobbtrivsel i en hverdag preget av rask digital omstilling.

STUNTH: målinger og spørreskjemaer

Deltakerne i STUNTH kommer først til feltstasjonsmålinger hvor de får påmontert to aktivitetssensorer, en på ryggen og en på låret, som skal brukes i én uke. Sensorene måler personens daglige aktivitet i jobb og fritid, og hvor mye de sover.

I tillegg skal deltakerne registrere sin arbeidstid og opplevelse av arbeidsbelastning, og fylle ut spørreskjemaer om psykisk og fysisk helse.

Alle som blir med, blir invitert til målinger både før og etter innføringen av Helseplattformen. Den siste målingen skal etter planen gjøres høsten 2023, men prosjektet planlegger videre oppfølging med 10–15 års perspektiv.

Forskerne ønsker også å sammenlikne de ulike yrkeskategoriene. Kanskje har endringene andre effekter for sykepleiere enn for leger, for eksempel.

– Vil det bli mer eller mindre av dokumentasjon, stillesitting, dataproblemer, autonomi i arbeidet, og klinisk kontakt med pasienter etter innføringen av Helseplattformen?

– Det er akkurat slike ting vi lurer på. Og hvilke konsekvenser det i så fall vil ha for de ansattes arbeidshverdag, helse, trivsel samt vilje til å jobbe lenger enn tidligste pensjonsalder, sier Gismervik.

bildet viser lederne av STUNTH
LEDERNE: Ledelsen i STUNTH-prosjektet er fra venstre Signe Lohmann-Lafrenz, Ellen Marie Bardal og Sigmund Østgård Gismervik. (Foto: Geir Otto Johansen / St. Olavs hospital)

Basert på et amerikansk system

Helseplattformen er basert på et system fra en amerikansk leverandør: Epic.

– Dette er veldig mye mer enn bare et journalsystem, det er derfor det kalles en IT-plattform. Siden det er et amerikansk system tilpasset amerikanske forhold, er det en god del som må endres før vi kan bruke det i Norge, sier Gismervik.

Blant annet har ikke amerikanerne person- eller fødselsnummer. Dette har trønderne måttet få inn i systemet i stedet for forsikringsnumre som de bruker i USA.

Danmark har hatt dårlig erfaring av å innføre samme system, under navnet «Sundhedsplatformen». Lege ved Kardiologisk avdeling Sjællands Universitetshospital, Roskilde, Thomas Emil Christensen, uttalte i mai til danske Dagens Medicin at systemet er «beregnet til å sende regninger, ikke til å journalføre».

– I Danmark har vi sett eksempler på at folk slutter i jobbene sine. Noen førtidspensjonerer seg på grunn av Epic. Mens i Helsinki og i Nederland har de hatt større suksess, sier Gismervik.

Han ser på Epic-systemet som en kasse med legoklosser som er byggbart og konfigurerbart i flere retninger, men som er vanskelig å få bra uten gode tegninger på forhånd.

– Helse Midt-Norge og Trondheim kommune har derfor sørget for å ha mange ulike yrkesgrupper med i planleggingen av hvordan systemet burde se ut, sier Gismervik.

– Der har flere sykepleiere også vært med, bekrefter Tone Merete Fjelly.

– Det er jobbet systematisk for at Helseplattformen skal lære av intrernasjonal erfaring med Epic. Jeg har derfor tro på at dette blir en bra løsning for Midt-Norge på sikt, selv om omstillingen i starten kan bli stor, sier Gismervik.

bildet viser HTV Tone Merete Fjelly
KORONATRØBBEL: – Tidspunktet for innføring av Helseplattformen med koronapandemien til stede gjør det kritisk, sier hovedtillitsvalgt Tone Merete Fjelly. Hun er redd for at personalet ikke er emosjonelt klare til å brette opp ermene for å lære seg noe nytt, eller at man ikke finner tilstrekkelig tid til opplæring. (Foto: privat)

Koronapandemien som stressor og X-faktor

Koronapandemien har allerede sørget for at innføringen av Helseplattformen ble utsatt fra november 2021 til 30. april 2022.

– Å innføre Helseplattformen er et løft og en investering for framtida, men det krever mye tid til opplæring og vil uten tvil oppleves som en stressor for de ansatte. Men at vi skulle få koronapandemien som en stressor på toppen av det igjen var det ingen som kunne forutse, sier Gismervik.

Han mener pandemien blir en X-faktor når de skal planlegge.

– De ansatte ved infeksjonsposten er for eksempel slitne nå. De har strukket seg langt i lang tid, sier han.

Og her er vi fremme ved MEN-et til NSFs tillitsvalgte Tone Merete Fjelly:

Sykepleien snakker med Fjelly like før julaften.

– Tidspunktet for innføring av Helseplattformen med koronapandemien til stede gjør det kritisk. Vi har 400–500 elektive hendelser i underskudd så langt, og det øker så lenge sykehuset er i gul beredskap. Og personalet er allerede veldig slitne. Vi mangler folk. Noen er syke og i karantene og noen står i fare for å få ferien inndratt i julen.

Hun fortsetter:

– Endringen vil ikke gå fullstendig på skinner, vi vet at det vil bli plunder og heft. Og da er jeg redd for at personalet ikke er emosjonelt klare til å brette opp ermene for å lære seg noe nytt, eller at man ikke finner tilstrekkelig tid til opplæring, sier hun.

– Men samtidig koster det kanskje 300 millioner kroner å utsette innføringen av Helseplattformen med et halvt år. Det kan fort gå unna en halv milliard ekstra dersom innføringen drar enda mer ut i tid, opplyser Gismervik.

– Oppstarten skal godkjennes av styret hvor ansattrepresentanter er representert. Der vil det bli vurdert om det er forsvarlig å ta i bruk det nye journalsystemet som planlagt, sier Fjelly.

Vil også fange eldrebølgens virkning

Etter innføringen av Helseplattformen skal forskningen i STUNTH dreie søkelyset mot følgene av den varslede eldrebølgen med oppfølgingsstudier av ansatte som går over de neste 10–15 årene.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil Norge i 2030 for første gang ha flere innbyggere over 65 år enn under 20 år. I tillegg til økt belastning på spesialisthelsetjenesten på grunn av flere syke eldre, kan det dermed bli knapphet på kompetent arbeidskraft i spesialisthelsetjenesten.

– I STUNTH ønsker vi også å se på hvordan dette påvirker ansattes helse og arbeidshverdag, og hvordan vi best kan forebygge og ta vare på ansattes helse i situasjonen etter 2030, sier Gismervik.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom FoU-enheten for helse og arbeid i Midt Norge, Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital og Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Les mer om STUNTH-prosjektet her.

Se film om hva STUNTH går ut på her.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.