fbpx – Vi er i startfasen av noe som vil bli veldig stort Hopp til hovedinnhold

Roger sjekker seg sjøl

Reportasje om digital hjemmeoppfølging i Bodø
RUTINERT: Roger Berntsen måler eget blodtrykk to ganger daglig og veier seg hver morgen. Måleapparatene sender automatisk informasjonen videre i systemet. Sykepleiere følger opp på avstand. – Det går bra å måle sjøl. Jeg har fått så gode rutiner på det, sier bodøværingen. Foto: Ingvald Bergsagel

Digital hjemmeoppfølging er ferdig utprøvd og skal nå spres over hele landet. I Bodø er Roger Berntsen (67) for lengst en dreven bruker.

Hjemme i stua manøvrerer bodøværingen Roger Berntsen seg fra godstolen, via rullatoren og over på den digitale vekta kommunen har utstyrt ham med.

Det går ikke raskt, men Berntsen er rutinert. Tallene stopper på drøyt 97 kilo.

– Jeg var oppe i 140 på det meste, forteller den tidligere sjømannen og anleggsarbeideren.

Berntsen veier seg hver morgen. Avlesningen registreres automatisk og sendes videre i systemet. Det samme gjør blodtrykksmålingene han utfører på seg selv to ganger daglig.

Legene sier gjerne til meg at «du har hatt mye å bale med», og det stemmer jo. Men humøret har jeg heldigvis beholdt.

Roger Berntsen

Mot slutten av dagen svarer han på en håndfull spørsmål via appen Dialogg.

– Jeg fyller ut et skjema om mye forskjellig. Om det har vært mye hoste og slim i løpet av dagen. Hvordan formen er generelt.

Stort sett er formen ganske skral. Berntsen sliter blant annet med kols, ustabilt blodtrykk, sklerose og nevropati.

– Jeg har mye smerter i knær og føtter. Balansen er dårlig og blodet så tynt at jeg knapt tør bruke kniv når jeg lager mat, forteller han.

– Legene sier gjerne til meg at «du har hatt mye å bale med», og det stemmer jo. Men humøret har jeg heldigvis beholdt.

Roger Berntsen veier seg hver morgen på en digital vekt koblet direkte opp mot kommunens system for digital hjemmeoppfølging.

VEKTKONTROLL: Hver morgen trår Roger Berntsen opp på den digitale vekta kommunens team for digital hjemmeoppfølging har utstyr ham med. (Foto: Ingvald Bergsagel)

Bodø har testet ut

Berntsen og Bodø har vært blant deltakerne i en nasjonal utprøving og forskningsprosjekt om digital hjemmeoppfølging (DHO), tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging (se også egen faktaboks).

– DHO handler mye om at man skal klare å stabilisere helsen og fange opp forverring tidlig.

Det sier prosjektleder for den nasjonale utprøvingen og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Siw Helene Myhrer, til Sykepleien.

– Vi er opptatt av at DHO skal bidra til mestring og selvstendighet og gi nytteverdi for brukerne. Målet er ikke mest mulig måleapparater. Det er viktig med en individuell tilnærming.

Rett før påske var hun med og lanserte en ny tilskuddsordning for DHO. Målet er at det innen utgangen av 2024 er blitt etablert tilbud om DHO i alle landets 19 helsefellesskap. Nylig ble også nasjonale faglige råd lagt ut på høring.

Reportasje om digital hjemmeoppfølging i Bodø
FREMTIDSVYER: Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Siw Helene Myhrer, har vært prosjektleder for den nasjonale utprøvingen av digital hjemmeoppfølging, som hun tror vil kunne spille en stor rolle i fremtidens helsetjenester. Foto: Ingvald Bergsagel

Skjøt fart under pandemien

Midt i prøveperioden brøt pandemien løs. På den ene siden bidro det til at utviklingen skjøt fart. Smittevernhensyn og besøksrestriksjoner fremtvang mer bruk av oppfølging på avstand, ikke minst for covid-pasienter.

På den annen side har koronaen medført generell slitasje på helsepersonell, som siden har fått en flyktningkrise å håndtere. Dette mener Myhrer utgjør en risikofaktor for utrullingen av DHO, da overskuddet til innovasjon og nye arbeidsmetoder på kort sikt kan være begrenset.

Jeg vil si dette kan revolusjonere måten å jobbe på

Siw Helene Myhrer, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Myhrer, som selv er utdannet sykepleier, er likevel ikke i tvil om at DHO vil kunne spille en stor rolle i fremtidens helsetjenester.

– Jeg vil si dette kan revolusjonere måten å jobbe på. Digital hjemmeoppfølging vil nok utfordre mange ute i tjenestene, men vi som helsepersonell må se muligheter og bidra til at DHO blir et godt arbeidsverktøy i framtidens helsetjeneste.

Føler de får fulgt opp brukerne

Et par kilometer unna Roger Berntsens hus holder Bodø legevakt til. I første etasje her har sykepleierne Mariell Waleniussen Borge og Linn Espolin Johnson-Simonsen sitt daglige virke.

For tiden følger de og to andre kolleger opp rundt hundre bodøværinger på avstand.

– Etter min mening, er dette den beste jobben en sykepleier kan ha. De må hale meg ut om de skal få meg til å slutte, hevder Borge.

Vi føler at vi får fulgt opp våre brukere utrolig bra

Linn Espolin Johnson-Simonsen, sykepleier

Kollega Johnson-Simonsen nikker samtykkende.

– Vi snakket nylig om det og konkluderte med at vi opplever dette som en veldig god og kvalitetssikret tjeneste, sier hun.

– Vi føler at vi får fulgt opp våre brukere utrolig bra. Gjennom oss har de en sykepleierressurs tilgjengelig ved behov. De kjenner oss, og vi kjenner dem.

– Jeg har jobbet i mange år i hjemmetjenesten, men føler at jeg i mange tilfeller kan bli bedre kjent med brukerne her på grunn av tettere oppfølging, sier Borge.

– Vi får fulgt opp flere per dag siden vi ikke kjører ut til hver og en. Brukerne slipper at det stadig kommer nye, fremmede inn døra til ulike tider av døgnet. Pårørende har fortalt om hvor slitne de kan bli av å holde det rent og ryddig hele tiden fordi hjemmetjenesten stadig er innom.

Svarer ærlig og samvittighetsfullt

De to sykepleierne har inntrykk av at brukerne svarer ærlig og samvittighetsfullt på spørsmålene i appen og at de setter pris på å kunne sitte i ro og fred å svare.

– Vi bidrar til å holde dem stabile og unngå at de trenger mer tjenester enn nødvendig. Forverring blir raskt oppdaget og de får ofte et mer bevisst forhold til egen helse og behandling, sier Borge.

DHO-tjenesten i Bodø betjenes for tiden ved hjelp av 3,3 sykepleierårsverk. Borge og Johnson-Simonsen jobber fulltid, mens to andre deler sin tid mellom legevakt og DHO.

Organisasjonsformen ble blant annet valgt for å gi legevaktansatte mer dagarbeid.

– Dessuten er de som jobber på legevakten, allerede godt vant med å følge opp via telefon, påpeker Borge.

Reportasje om digital hjemmeoppfølging i Bodø
FØLGER OPP: Fra sitt kontor i samme bygg som byens legevakt, følger sykepleierne Linn Espolin Johnson-Simonsen (t.v.) og Mariell Waleniussen Borge opp helsa til bodøværinger på avstand. – Vi er en annerledes tjeneste som passer for folk i svært ulike livssituasjoner, sier Borge. Foto: Ingvald Bergsagel

Justerer kontinuerlig

De to sykepleierne forteller om hvordan oppfølging og behandling tilpasses og kontinuerlig justeres for den enkelte brukeren, i samarbeid med fastlege og andre fagpersoner.

– Når en ny bruker skal prøve ut DHO, drar vi alltid hjem for opplæring i bruk av utstyr og app. Vi har også samarbeidsmøter med fastlege, bruker og andre involverte, forteller Johnson-Simonsen.

– Da vi startet opp, var planen å konsentrere oss om kols, men vi så raskt at brukerne ofte hadde mye annet i tillegg, sier Borge.

– Det tok ikke lang tid før vi så at vi måtte åpne opp og følge opp det det var behov for.

Individuell vurdering

Etter hvert som tjenesten har gått fra prøve- og forskningsprosjekt til implementering og drift, får de stadig henvendelser og spørsmål fra ulike institusjoner om hva de kan følge opp.

– Selvsagt er det ikke alt vi kan gjøre digitalt, men vi har ikke lenger begrenset tilbudet til visse diagnoser eller pasientgrupper, sier Borge.

– Alle får en individuell vurdering.

De trekker frem Roger Berntsen som eksempel. I forbindelse med denne artikkelen har han fritatt dem for taushetsplikten.

– Roger har for eksempel hatt ustabilt blodtrykk og trengt å få justert til riktig dose av medisiner, forteller Johnson-Simonsen.

– Da har vi blitt enig om at han sender inn blodtrykksmålinger hyppigere så vi kan følge tettere med.

Forhindrer sykehusinnleggelser

Johnson-Simonsen tror Berntsen ville hatt behov for daglig hjemmesykepleier og langt hyppigere besøk hos fastlege, om det ikke var for DHO.

– Med den tette oppfølgingen, ser vi raskt om han blir i dårlig form. Vi har lært å kjenne ham godt, og jeg tror vi har forhindret flere sykehusinnleggelser.

– Han er veldig mottakelig for våre forslag, understreker Borge.

– Når vi kommer med innspill til endringer, så følger han dem opp. Det styrker hans egnethet for DHO. Dette er jo ikke noe som passer for alle.

Hun forteller om en gang da Berntsen skal ha glemt å gjøre en knebøyøvelse fysioterapeuten hadde bedt ham om. Da han skulle innrapportere i Dialogg den, kvelden var det ifølge ham selv, som om de to sykepleierne satt på hver sin skulder og kikket på ham. Da var det bare å sette i gang med knebøy.

Ingen aldersgrense

– Vi er en annerledes tjeneste som passer for folk i svært ulike livssituasjoner, sier Borge.

– Vi har brukere på godt over 90 og ned mot 20. Det er i utgangspunktet ingen aldersgrense. Under pandemien hadde vi en på 98 som mestret nettbrett og pulsoksymeter.

Hun understreker at de aldri baserer sine vurderinger på målingene alene, men at det er langt mer opptatt av brukernes symptomrapportering.

– Vi må vite hvordan formen er for å tolke målingene riktig, sier Johnson-Simonsen.

Vi ser at kunnskapen om DHO er i ferd med å spre seg, og det er et satsingsområde for kommunen

Mariell Waleniussen Borge, sykepleier

Om noen ikke rapporterer inn til avtalt tid, får teamet automatisk varsel. De opplever at det bidrar til en ekstra trygghet for pårørende.

– Vi er i startfasen av noe som vil bli veldig stort, tror Borge.

– Vi ser at kunnskapen om DHO er i ferd med å spre seg, og det er et satsingsområde for kommunen.

Både Borge og Johnson-Simonsen har rundt ti års fartstid som sykepleiere, før de begynte med DHO.

– Det er nok ikke en jobb egnet for helt ferske sykepleiere. Du bør ha noen års klinisk erfaring, mener Johnson-Simonsen.

Borge føler hun nå har en jobb der hun virkelig får brukt sin sykepleierkompetanse.

– Jeg får fulgt opp brukerne over tid og blir godt kjent med dem. Selv om vi har travle dager, så har vi foreløpig ikke behov for mer ressurser. Det er det ikke alle sykepleiere som opplever i sin arbeidshverdag.

Et hardt og krevende arbeidsliv

Hjemme hos Roger Berntsen lar hannkatten Fritz seg lokke opp i matfars fang med en godbit. Med en main coon til far og en skogkatt til mor er det ingen liten pus vi har med å gjøre.

– Han er veldig kosete og går ikke så mye ut lenger. Det er mye selskap i katta.

Berntsen har bak seg et hardt og krevende arbeidsliv.

Som ung mann på begynnelsen av 70-tallet dro han til sjøs og seilte både langs norskekysten og i internasjonalt farvann. Siden ble det bygg- og anleggsarbeid med mye boring og sprenging.

– Jeg fikk nok i meg en del steinstøv og mannskit på den tida. Ryggen ødela jeg på 80-tallet en gang.

Alt fungerer veldig fint. Det går bra å måle sjøl. Jeg har fått så gode rutiner på det.

Roger Berntsen

De siste åra har Berntsen vært en flittig gjest hos fastlegen for kontroll, justering av medisiner og annen oppfølging. Ventetiden kunne til tider være lang. Når han først hadde time, måtte gjerne kona ta seg fri en time eller to fra jobben for å hjelpe ham inn. Han forteller også om en rekke sykehusinnleggelser.

– For noen år siden fikk jeg blodpropp i lungene og gikk med det et par måneder før legene fikk konstatert hva det var, forteller han.

– Da fikk jeg noe blodfortynnende som var reineste revegifta.

Da pandemien kom, var Berntsen på rehabilitering ved Stadiontunet. Han ble sendt hjem, og en fysioterapeut spurte om han ville være med å teste ut digital hjemmeoppfølging. Berntsen takket ja, fikk vekt, blodtrykksmåler og opplæring.

Han sier seg godt fornøyd med ordningen.

– Alt fungerer veldig fint. Det går bra å måle sjøl. Jeg har fått så gode rutiner på det. Og om jeg må inn til fastlegen eller sykehuset, så har de oversikt over helsa mi på forhånd og stiller forberedt.

En trygghet

Under pandemien synes Berntsen det har vært ekstra betryggende å kunne klare seg mest mulig selv.

– Jeg er veldig forsiktig med å møte folk.

Han har fått tre vaksinedoser og vurderer å ta en fjerde.

Måleapparatene kan han også ta med seg på hytta ute på Sandhornøya. Om sommeren er kona og han der omtrent hver helg.

Er det noe han lurer på, kan han bruke chatfunksjonen eller be sykepleierne i kommunens team om å ta kontakt.

– Hjelpen er tilgjengelig når som helst. De ringer meg opp om de ser at noe er galt. Det er en trygghet i det.

Reportasje om digital hjemmeoppfølging i Bodø
SELSKAPSDYR: Hannkatten Fritz har egen luke ved utgangsdøra, men trives best innendørs. – Det er mye selskap i katta, synes Roger Berntsen. Foto: Ingvald Bergsagel
Digital hjemmeoppfølging (DHO)
  • Tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging.
  • Går ut på at hele eller deler av et behandlingsopplegg og oppfølging skjer uten fysisk kontakt. I stedet deles informasjon mellom brukere og behandlere digitalt ved hjelp av ulik teknologi.
  • Brukere får gjerne tildelt utstyr og gis opplæring som gjør dem i stand til å gjennomføre enkle målinger på seg selv av for eksempel blodtrykk, puls, oksygenmetning, vekt, blodsukker og temperatur. I tillegg besvarer de spørsmål om egen helsetilstand på nettbrett eller smarttelefon.
  • Brukere får en egenbehandlingsplan med aktiviteter og tiltak for å opprettholde helsen og håndtere forverring.
  • Helsepersonell vurderer det brukerne registrerer, ser etter endringer og veileder gjennom telefonsamtaler, chat eller videomøter. Ved behov kan andre tjenester, som fastlege eller spesialisthelsetjeneste, koples på.
  • Målene med DHO er blant annet å gi brukerne mer trygghet, mestring og kunnskap om egen helse, samt økt motivasjon, aktivitetsnivå og trivsel. Egenrapporteringen skal bidra til å avdekke tegn til forverring tidlig, minske behov for mer ressurskrevende tjenester og gi bedre samhandling mellom kommune, fastlege og spesialisthelsetjeneste.
  • Mellom 2018 og 2021 har DHO blitt testet ut gjennom seks prøveprosjekter rundt om i landet, deriblant i Bodø. Nasjonalt velferdsteknologiprogram har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet hatt det overordnede ansvaret for utprøvingen.
  • Erfaringene ble tidligere i år oppsummert i en sluttrapport, som konkluderer med at brukerne har opplevd økt trygghet og mestring. Helsepersonell forteller at DHO har bidratt til bedre samhandling, og det har redusert forbruk av hjemmetjenester.
  • Tilbudet har vist seg best egnet for personer med flere diagnoser og behov for oppfølging fra ulike aktører. Målgruppen har dessuten risiko for forverring, reinnleggelse eller økt behov for helse- og omsorgstjenester.
  • Under utprøvingsperioden har deltakerne i stor grad vært brukere med sykdommer som kols, diabetes, hjerte-karsykdommer, samt psykiske lidelser og kreft.
  • Resultatene fra prøveprosjektene tolkes som så positive at Norge nå går fra utprøving til implementering og nasjonal spredning.
  • En ny tilskuddsordning der totalt 16 millioner kroner skal deles ut, ble lansert rett før påske med søknadsfrist 3. juni. Målsettingen er at det innen utgangen av 2024 er blitt etablert tilbud om DHO i alle landets 19 helsefellesskap. For å få midler, kreves det blant annet at to eller flere kommuner samarbeider, samt at helseforetak og fastleger er involvert.
  • I løpet av høsten skal Helsedirektoratet også lansere nasjonale faglige råd. Disse ble nylig lagt ut på høring. I høringsutkastet heter det blant annet at DHO bør vurderes spesielt for personer som har oppfølgingsbehov over tid, flere diagnoser og sammensatte behov, høyt forbruk av helsetjenester, risiko for forverring og reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.