fbpx Kun regjeringen skal kunne legge ned studietilbud og studiesteder Hopp til hovedinnhold

Kun regjeringen skal kunne legge ned studietilbud og studiesteder

Ola Borten Moe, Kunnskapsminister
POLITISK MAKT: Jeg mener det er helt naturlig at slike store avgjørelser skal tas politisk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Foto: Kunnskapsdepartementet

Får regjeringen det som den vil, blir styrene ved universiteter og høyskoler underlagt politisk kontroll og kan ikke selv bestemme å legge ned studiesteder.

I dag sendte Kunnskapsdepartementet ut en høring om endringer i universitets- og høyskoleloven. Regjeringen foreslår å styrke den politiske kontrollen med høgskoler og universiteter.

Etter blant annet Nesna-saken ønsker ikke regjeringen at styrene selv skal bestemme hvilke studietilbud eller studiesteder som legges ned.

– Det å legge ned et studiested eller avvikle et sentralt profesjonsfag, kan få stor betydning både for arbeidsplasser og befolkningen i området. Jeg mener det er helt naturlig at slike store avgjørelser skal tas politisk. Derfor foreslår vi å flytte myndigheten til å legge ned studiesteder og avvikle sentrale profesjonsfag med stor regional betydning til Kongen i statsråd, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding.

Her er noen av forslagene til endringer:

  • Oppheve særregel om at søkere kan ansettes midlertidig i inntil tre år i stillingen eller en lavere stilling dersom det ikke er noen andre kvalifiserte søkere (§ 6-5 første og andre ledd). Forslaget innebærer at institusjonen må følge de ordinære reglene om midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven. Det kan etter disse reglene ansettes midlertidig i en periode dersom behovet er midlertidig. Hvis behovet er fast, skal det ansettes i fast stilling.
  • Endre § 6-5 fjerde ledd slik at åremålsperioden for vikarer for ledere i åremål begrenses til én åremålsperiode, dvs. fire år. Forslaget skal hindre at vikarer blir værende lenge (opp til 12 år) i midlertidig stilling, for deretter å måtte fratre stillingen uten oppsigelse.
  • Oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger. Forslaget innebærer at institusjonen må følge de ordinære reglene om deltidsstillinger i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven.
  • Å lovfeste et krav om at det skal være to sensorer ved vurdering av bacheloroppgaver eller lignende oppgaver, det vil si større arbeider der det stilles krav til fordypning og selvstendighet.
  • At det stilles krav om to sensorer ved alle eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer og ved alle ikke-etterprøvbare eksamener.
  • At kravet om at én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor, oppheves.
  • Se alle forslagene i høringsnotatet.

Høringsfristen er 14. oktober.

– Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon med forslag om ny lov om universiteter og høyskoler for Stortinget i 2023, skriver departementet i en pressemelding.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.