Prosjektleder om koronastudien: – Ikke bortkastet

– 200 000 nordmenn har deltatt i en koronastudie i regi av Oslo universitetssykehus. Nå er det ikke penger til å analysere dataene som er samlet inn, meldte VG i forrige uke.

Prosjektleder Arne Søraas sier at verken Forskningsrådet (NFR) eller Oslo universitetssykehus (OUS) har mulighet til å finansiere videre bruk av den innsamlede informasjonen.

– Studien er ikke bortkastet

– Hvis analysen ikke blir gjennomført, betyr det at studien har vært bortkastet?

– Nei, da, sier Søraas til Sykepleien.

Han beroliger med at de har midler til å fullføre planlagte forskningsprosjekter som utgår fra undersøkelsen, og kommer til å publisere flere resultater fremover.

– Vi har også publisert viktige funn. I januar skulle for eksempel Folkehelseinstituttet (FHI) gjennomgå status på kunnskap om «long covid». De fant da ingen andre artikler enn våre som hadde spurt ikke-innlagte pasienter hvordan det gikk med dem etter covid, og som samtidig inkluderte kontrollgrupper. Dette er viktig kunnskap, så studien er ikke bortkastet, sier han.

– Det er aldri nok penger

Søraas sier det i utgangspunktet aldri er nok penger til å gjennomføre forskningsprosjekter.

– Artikkelen i VG var vinklet mot konsekvensene av å drive en stor undersøkelse uten noen midler til drift – det betyr at alle ressursene våre er bundet til forhåndsbestemte forskningsprosjekter. Men vi har et unikt materiale, og trenger å ha mulighet til å dele data og gjøre analyser på dagsaktuelle problemstillinger, sier han og utdyper:

– Hvis omikron gir mye mindre «long covid» betyr det at vi kanskje ikke trenger å være så forsiktige med å beskytte eldre under neste bølge til høsten. Nå er alle ressursene våre bundet til bestemte prosjekter, og vi kan ikke undersøke slike dagsaktuelle temaer. Det gjør at myndighetene ikke har så god informasjon som de kunne hatt når de skal ta viktige og dyre beslutninger på vegne av oss alle.

Vil finne svar på aktuelle problemstillinger

– Hva er årsaken til at det ikke er penger til å gjennomføre analysen?

– Årsaken er enkel. Vi er en svært stor kohort som ikke har noen midler til drift. Det er bare to forskningsprosjekter som utfører innsamling av data og analyser av data knyttet til koronastudien som har penger.

– Hvor mye penger mangler dere?

– Vi har bedt Stortinget om å gi OUS tre millioner kroner til koronastudien i år. Disse midlene vil gå til tre formål, sier han og ramser opp punktene.

1. Gjøre analyser på tidsaktuelle problemstillinger.
2. Legge til rette for at andre forskere kan analysere data fra studien på en trygg måte (altså uten at de får data som på noen måte kan være sensitive).
3. Planlegge responsen på neste pandemi/bølge.

– Hva om dere ikke får penger i revidert budsjett, hva gjør dere da?

– Da har ikke jeg lønn og vi får ikke gjort det som står ovenfor, sier han.

– Uholdbart å ikke ha basisfinansiering

– Hvilken kunnskap går vi glipp av dersom analysene ikke blir utført?

– På sikt risikerer vi at dataene i studien bare blir liggende, siden det ikke er midler til å videreføre den, sier Søraas.

Han mener det på sikt uholdbart at en så stor studie ikke har noen basisfinansiering som kan sikre kontinuitet.

– Før eller senere kommer en ny pandemi og da må vi være enda raskere enn denne gangen, sier han.

Forskningsstudien faller mellom to stoler

Søraas mener en forutsetning er at studien blir videreført.

– Vi vil selvfølgelig søke om forskningsmidler, men mye av det vi gjør faller mellom to stoler: Det er ikke sykehusdrift og det er heller ikke forskning, sier han.

Han legger til at OUS dermed ikke kan gjøre fortløpende analyser på det store materiale som er helt uavhengig av myndighetene.

– Det gjør at det bare er institusjoner som får sine midler direkte fra departementet som gjør slike analyser i Norge. FHI gjør analyser på registerdata, men de er myndighetene. I tillegg er det mange ting registerdata ikke kan svare på. Uavhengige stemmer er viktig i en pandemi, understreker Sørsaas.