fbpx Legemiddelselskaper frikjent for ansvar for opioid-krisen i amerikansk delstat Hopp til hovedinnhold

Legemiddelselskaper frikjent for ansvar for opioid-krisen i amerikansk delstat

Piller og ord
PILLENES PRIS: Bare i fjor registrerte myndighetene i Cabell, som har 93 000 innbyggere, 1067 tilfeller av pilleoverdoser og 158 dødsfall. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Tre store legemiddelselskaper er frikjent i en føderal domstol i West Virginia for å ha bidratt til opioid-krisen i USA.

Saken er utvidet 05.07 kl. 12.00.

Kjennelsen kom et år etter at saken til fylket Cabell County og byen Huntington ble ført for retten mot selskapene AmerisourceBergen Drug Co., Cardinal Health Inc og McKesson Group.

Saksøkerne mener at selskapene har forårsaket en enorm helsekrise ved hensynsløst å forsyne samfunnet med 81 millioner piller over åtte år bare i Cabell og Huntington.

Advokat Paul Farrell anklaget selskapene for å ha sendt en tsunami av piller inn i samfunnet, og at deres oppførsel var urimelig, uforsvarlig og uten hensyn til helse og sikkerhet i en region som herjes av pilleavhengighet.

– Ikke ansvarlig

Bare i fjor registrerte myndighetene i Cabell, som har 93 000 innbyggere, 1067 tilfeller av pilleoverdoser og 158 dødsfall.

Legemiddelselskapene la skylden for krisen på økt utskriving av resepter, dårlig kommunikasjon og pillekvoter innført av myndighetene.

Dommer David Faber mener selskapene ikke skal holdes ansvarlig. Han sa at lovparagrafen saksøkerne viste til, normalt bare anvendes når det gjelder delstatens eiendom og ressurser, og at saksøkerne ikke har bevist at selskapene solgte piller til noen som ikke var registrert hos delstatens helsemyndigheter.

Forverret av pandemien

Opioidkrisen i USA ble forverret av pandemien, og over 100 000 amerikanere døde av overdoser av piller i tolvmånedersperioden frem til april i fjor.

Cabell og Huntington krevde 2,5 milliarder dollar, som skulle gått til innsats mot overdoser i en kampanje over 15 år mot overdosedødsfall og pilleavhengighet.

Saken i Cabell var første gang en sak om ansvar for opioidkrisen er endt i en føderal domstol, og kjennelsen kan få stor betydning for en rekke andre saker som verserer i rettsapparatet.

Hundretusener av dødsfall

Til sammen verserer det 3000 saker om opioidkrisen i USAs rettsvesen som lokale myndigheter og delstatsmyndigheter, urfolksstammer, fagforeninger, sykehus og andre står bak. I de fleste anklages legemiddelselskapene for å være ansvarlige for 500 000 dødsfall i USA de siste tjue årene.

Andre saker har endt i forlik med milliarder av dollar, inkludert en sak i West Virginia i mai, der det ligger an til enighet om 161 millioner dollar mellom delstaten West Virginia og flere legemiddelselskaper.

I liknende saker har delstaten West Virginia tidligere inngått forlik på 37 millioner dollar med McKesson, 20 millioner dollar med Cardinal Health og 16 millioner dollar med AmerisourceBergen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.