fbpx Nytt og raskt bivirkningssøk hos Felleskatalogen Hopp til hovedinnhold

Nytt og raskt bivirkningssøk hos Felleskatalogen

bildet viser Alexander Wahl

Observerer du et symptom hos en pasient, er det ikke sikkert vedkommende trenger enda en ny pille. Kanskje er det en bivirkning du ser.

Felleskatalogen har i samarbeid med Helsebiblioteket lansert et eget bivirkningssøk på nett.

– Tanken er at i stedet for å behandle nok et symptom med nok et legemiddel, så bør du først sjekke om det kan være en bivirkning, sier redaktør av Felleskatalogen, Bente By Jansen.

Skriv inn symptom og legemiddellisten

Har du en pasient med et symptom, kan du skrive inn symptomet og deretter legge inn hele legemiddellisten til pasienten, altså alle legemidlene som pasienten tar. Med et tastetrykk vil det da komme opp om symptomet kan være en bivirkning til noen av legemidlene.

– I så fall bør sykepleieren bringe funnet sitt til legen som bør vurdere om det skal gjøres endringer i legemiddelbehandlingen: For eksempel redusert dose, seponering eller eventuelt bytte av legemiddel, sier Jansen.

Bildet viser Bente By Jansen

– Lettere å sjekke i en hektisk hverdag

Selv om primærmålgruppen for Bivirkningssøket er leger, mener hun det er et verktøy som passer fint for sykepleiere, også:

– Sykepleiere er tettere på pasientene enn legene og har derfor en viktig rolle i å observere bivirkninger. Før har det tatt altfor lang tid å søke opp bivirkninger gjennom å lese Felleskatalogteksten til hvert legemiddel. Nå har det blitt mye lettere å sjekke i en hektisk hverdag, sier Jansen.

Felleskatalogen og Helsebiblioteket har brukt mye tid på å inkludere både medisinske begrep og mer hverdagslige og folkelige måter å omtale bivirkninger på i søket.

– Før het det for eksempel kun «diaré» i Felleskatalogens preparatomtaler. Nå får man også treff på synonymet «løs mage» og det relaterte begrepet «gastrointestinale forstyrrelser», med flere, sier Jansen.

En fastleges oppfinnelse

Det var fastlege og redaktør i Helsebiblioteket, Alexander Wahl, som først fikk ideen og tok kontakt med Felleskatalogen. Som fastlege har han et stort ansvar med å overvåke effekt og bivirkninger av medikamentell behandling. 

– Dette er komplisert arbeid. Jo flere legemidler pasienten bruker, jo mer komplisert. Det kan være svært tidkrevende å slå opp i Felleskatalogen for hvert enkelt legemiddel, dersom jeg mistenker en bivirkning hos en pasient, sier han.

Med tilgang til internett og dataanalyse tenkte Wahl derfor at det måtte være mulig å kombinere søk etter en bivirkning sammen med alle legemidler som er i bruk hos en pasient.

– Bør kanskje spørre etter vanlige bivirkninger

Alexander Wahl håper at sykepleiere nå i større grad kan fange opp mulige bivirkninger ved å observere og lytte til pasientene.

– Kanskje bør de også spørre etter vanlige bivirkninger etter oppstart av medisiner etter å ha funnet vanlige bivirkninger for aktuelt legemiddel i Felleskatalogen. Det er ikke alltid at pasientene skjønner sammenhengen mellom et nytt legemiddel og et nytt symptom, sier han og legger til:

 – I tillegg kan sykepleiere bruke Bivirkningssøket ved en spesifikk bivirkning og presentere trefflisten for behandlende lege. Det kan øke kvaliteten med hensyn til legemiddelvalg og prøveseponering. Bivirkningssøket er spesielt nyttig dersom pasienten bruker mange legemidler.

Fakta
Slik angis forekomsten av bivirkningene:
  • Svært vanlige (≥1/10)
  • Vanlige (≥1/100 til <1/10)
  • Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100)
  • Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000)
  • Svært sjeldne (<1/10 000)
  • Ukjent frekvens (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data)

Savner tilknytning til legemiddelform og -dose

Alexander Wahl sier Felleskatalogen har vært kjempeflinke til å utvikle Bivirkningssøket, både funksjonelt og designmessig.

– Noe du savner?

– En svakhet i Felleskatalogen er at bivirkninger ikke er knyttet til legemiddelform og -dose. For eksempel vil bivirkningsprofilen være helt forskjellig dersom du bruker 2,5 mg Prednisolon sammenliknet med 60 mg. Det betyr at man bør ha farmakologisk forhåndskunnskap for å bruke godt skjønn. Listen med bivirkninger kan bli uforholdsmessig lang ved lavdosebehandling.

Wahl savner også at Bivirkningssøket er integrert i journalsystemene og knyttet opp mot legemidler i bruk.

– Da vil bruken øke og funksjonaliteten bli enda raskere. Jeg håper at dette kommer på plass så snart som mulig.

DIPS har integrert Bivirkningssøket

Det er også planen, slik Sykepleien forstår det. Helse Nord blir den helseregionen som først skal ta i bruk Bivirkningssøket som en integrert del av elektronisk pasientjournal i løpet av høsten.

En ny integrasjon i DIPS Arena Medikasjon gjør at du får opp en egen knapp hvor det står «bivirkningssøk med legemidler i bruk».

– Hele pasientens legemiddelliste legges automatisk inn i søket, og da gjenstår det bare å legge inn symptomet. Vi brukertestet verktøyet i fjor, og helsepersonell meldte tilbake at de sparer mye tid samtidig som de får bedre oversikt. Vi håper alle journalsystem skal få til en integrasjon etter hvert, sier Bente By Jansen.

Bildet viser nettside fra Felleskatalogen
Bildet viser Felleskatalogens bivirkningssøk

Prisbelønnet

I mai ble Alexander Wahl tildelt Legeforeningens kvalitetspris 2022 for sitt initiativ til utvikling av Bivirkningssøket.

Utvalget som innstilte til prisen, sa blant annet i sin begrunnelse:

«Produktet fyller et behov med stor kvalitet i helsetjenesten. Bruken er enkel, intuitiv, med et enkelt brukergrensesnitt. Bivirkningssøket er et nyskapende og innovativt dataverktøy som fører til bedre kvalitet og pasientsikkerhet både i primær- og spesialisthelsetjenesten.»

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse