– 10.-klassingene opplever en kontinuerlig sluttvurdering

Ifølge Ungdata fra 2021 er skolen det stedet der desidert flest unge opplever press.

– Det er ikke bare Ungdata, men også flere andre studier som viser en stor økning i selvrapporterte psykiske helseplager, spesielt blant unge jenter. Skolestress kan kanskje ikke forklare selve økningen, men det kan forklare noe av kjønnsforskjellen, sier Janne Lund.

Hun er barnevernspedagog og lektor ved Universitetet i Agder.

Den siste store studien utenom Ungdata som sa noe om dette, var svensk og kom i 2020: «Gender and secular trends in adolescent mental health over 24 years – The role of school-related stress».

Prøver, vurderinger og karakterer

Lund har i doktorgradsarbeidet sitt sett nærmere på hvordan det skjer at jenter blir så stressa av skolen. Avhandlingen kom i sommer og heter «Hverdag og verden er unge jenters psyke. En kontekstualisert forståelse av psykososiale helseplager blant unge jenter».

– Så hvordan kan skolestress forklare kjønnsforskjellen?

– Det handler om hvordan skolen er organisert. Det ser ut som om følelsen av stress for jenter er sterkt relatert til prøver, vurderinger og karakterer, sier hun.

Testing og vurderinger har det som kjent blitt mer av de siste årene.

– Som en kontinuerlig sluttvurdering

Lund nevner en av de strukturelle endringene som kom i 2008: «vurdering for læring». Det er en måte å stykke opp læringen på, og gjøre det synlig for elevene hva de skal oppnå, hvilke vurderinger de har fått og hva de skal bli bedre på. Det krever mange prøver av elevene og vurderinger fra lærerne.

Lund mener at selv om dette kan høres bra og håndfast ut, ser det ut til å trigge skolestress hos en del, særlig jenter.

– Noen bruker det som et rent puggeark. I praksis kan det se ut som det oppleves som en kontinuerlig sluttvurdering.

– Men hvorfor rammes jentene hardere av dette enn guttene – er guttene flinkere til ikke å ta skolen så høytidelig?

– Ja, det kan se slik ut. Og kanskje målark og vurdering for læring passer litt FOR godt for skoleflinke, pliktoppfyllende jenter?

– Flere av guttene faller fra i skolen, men de kommer tilbake og hevder seg i yrker med god lønn og kort utdanning. Mens jenter velger oftere yrker som krever lengre utdanninger, og hvor det er viktig å ha gode karakterer for å komme inn på studiene.

– Må se på strukturnivå

Janne Lund mener konklusjonen fra funnene hennes bør være at når vi skal jobbe for å bedre de unges psykiske helse, må vi tenke på strukturnivå og se på sosiale strukturer, ikke bare individuelt innenfor helsesektoren.

– Høres ut som en jobb for politikerne?

– Ja, de må tenke langt utover psykisk helse. Det må tenkes bredere. Vi må spørre oss hva vi kan gjøre for at skolen skal være et godt sted å være og å utvikle seg på. Politikerne kan gi føringer som gjør at skolene blir en motvekt til prestasjons- og testkulturen som ellers gjennomsyrer samfunnet i dag. De kan også sørge for mindre sosial ulikhet.

Lund viste nemlig også i doktorgradsarbeidet sitt at sosioøkonomiske status hadde betydning for hvor mye unge jenter slet med depressive symptomer. Det er mer symptomer blant jenter fra familier med lav sosioøkonomisk status. Det at foreldre har en jobb gir større positiv effekt enn hvor lang utdanning de har.

– Helsesykepleierne kan hjelpe de unge til å løfte blikket

– Hva kan helsesykepleierne gjøre for å lette hverdagen for dem som strever psykisk?

– Noen av ungdomsskolejentene jeg intervjuet la skylden på seg selv for at de stresset med skole. Helsesykepleierne kan hjelpe de unge til å løfte blikket og se de strukturelle sammenhengene. Det er også lurt å ha et hverdagsfokus når man snakker med unge som strever. Få dem til å sette ord på hva konkret som er vanskelig i hverdagen, fremfor hvilke psykiske utfordringer de har.

Ellers savner Lund at også miljøarbeidere og miljøterapeuter får en mer fremtredende rolle i norske klasserom og skolegårder.

– For å ha flere trygge voksne tilgjengelig der hverdagslivet leves og der ungdommene er til stede sammen, begrunner hun.

– Det er ikke gitt at guttene har det bedre enn jentene

Tallene som forteller at særlig jenter har en økning i psykiske plager, er basert på selvrapportering.

– Kan det tenkes at gutter sliter like mye, men ikke rapporterer det av ulike grunner?

– Det er et poeng. Det kan være at gutter tenker på andre måter og bruker andre ord. De har jo en høyere selvmordsstatistikk, så det er ikke gitt at guttene har det bedre enn jentene psykisk.