Drapene på Kongsberg: – Gjerningsmannen ble overlatt til seg selv

Klokka 10 i dag, torsdag 26. januar, legger Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) frem sin rapport «Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko».

– Må avklare ansvar

Ukom har undersøkt hvilken helsehjelp gjerningsmannen på Kongsberg fikk i årene før drapene i 2021.

– Undersøkelsen viser at myndighetene trenger å avklare hvem som har ansvaret for å gi helsehjelp og samtidig forebygge vold hos personer med alvorlige psykiske lidelser, lyder konklusjonen. 

Ble dømt til psykisk helsevern

Hele samfunnet ble rammet etter fem drap og elleve drapsforsøk på Kongsberg 13. oktober 2021. Gjerningsmannen ble dømt til tvungent psykisk helsevern. 

I flere år før drapene hadde gjerningsmannen slitt med alvorlig psykisk lidelse, og han hadde gjentatte ganger vært i kontakt med politiet for trusler og vold.

Ifølge Ukom ser det ut til at pasienter med alvorlige psykiske lidelser og voldsrisiko først får nødvendig helsehjelp og behandling etter at de har begått lovbrudd og blir dømt i rettssystemet.

Sikringsplikt

Staten har en plikt til å hindre at personer krenker hverandre. Dette kalles sikringsplikten.

– For personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko er plikten delt mellom tre sektorer: spesialisthelsetjenesten, kommune- og justissektoren. Sammen skal de ivareta sikringsplikten, står det i rapporten.

Men som Ukom peker på er det i dag er det uklart hvilket delansvar den enkelte sektor har, og hvem som har det overordnede ansvaret. ​

– Pasientene faller i et tomrom

Ukom skriver at samhandlingen mellom de tre sektorene er ikke god nok for denne pasientgruppen.

– Pasientene faller i et tomrom. Ansvaret er ikke avklart. Samarbeid er nødvendig for å gi god helsehjelp og forebygge voldshendelser for denne pasientgruppen, sier Pål Iden, direktør i Ukom.

Gjerningsmannen ble sett på som for syk for straff og for frisk for tvunget psykisk helsevern.

– Resultatet var at han ble overlatt til seg selv og gikk under radaren for de som kunne hjulpet ham, skriver Ukom.

Rapporten understreker at det er viktig at helsehjelpen er tilpasset pasientens forutsetninger, behov og motivasjon. 

Regelverket for taushetsplikten må bli tydeligere

I rapporten kommer det også frem at både pårørende og politiet hadde viktige opplysninger som helsetjenesten ikke kjente til, men som ikke ble delt.

– Det førte til et mangelfullt grunnlag for de beslutningene som ble tatt om ham. Ukom mener regelverket for taushetsplikten må bli tydeligere, og at plikten til å dele og hente inn informasjon må presiseres, skriver Ukom.

Pårørende må involveres

I rapporten peker Ukom også på at uten informasjon fra de pårørende kan det bli vanskelig å forstå sykdomsbildet for å kunne gi nødvendig helsehjelp. 

– Det er nødvendig å anerkjenne de pårørende som en viktig ressurs i behandlingen. Alvorlig psykisk lidelse rammer hele familien. Helsetjenesten må få en tydeligere plikt til å ivareta de pårørende i oppfølgingen av pasienter med alvorlig psykisk lidelse, sier Iden.

Her er Ukoms anbefalinger til helse- og omsorgstjenesten og justissektoren:

• Avklare hvem som ansvar for å ivareta statens sikringsplikt og å avklare hvem som skal ha det overordnede ansvaret for denne pasientgruppen.
• Sikre at denne pasientgruppen får integrerte og likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor, og at individuelt tilpasset arbeid er en integrert del av helsehjelpen.
• Sikre et godt beslutningsgrunnlag for de vurderinger og beslutninger som skal tas om helsehjelpen. Behandlere må legge til grunn all tilgjengelig informasjon fra pårørende og andre når de fatter sine beslutninger. Det er behov for å klargjøre og tydeliggjøre bestemmelsene i taushetsplikten og plikten til å innhente og dele nødvendig informasjon.
• Ivareta pårørende bedre og involvere pårørende når det er nødvendig og for å gi god helsehjelp.