Mener det er for vanskelig å få vaksine mot apekopper

I desember fikk artisten Big Daddy Karsten første dose med vaksine mot apekopper.

– Men det var sykt vanskelig å finne ut hvor jeg kunne få den, mener han.

At vaksinen var blitt tilgjengelig i Norge, fant han først ut av via sosiale medier. Men i begynnelsen var den kun for menn eller transpersoner som lever med hiv, eller som står på PrEP (preeksposisjonsprofylakse), og som hadde hatt en seksuelt overførbar sykdom i løpet av de siste seks månedene. Big Daddy Karsten falt ikke inn under de kategoriene.

Men i november ble kravet om å ha hatt seksuelt overførbar infeksjon siste seks måneder fjernet. Nå får alle som står på PrEP tilbudet, og da innbefatter det også ham.

– Og siden jeg skulle ut å reise, og kunne komme i en risikosituasjon, så ønsket jeg å beskytte meg, forteller han.

Derfor sendte han melding til Helse-Norge, og spurte spesifikt om han skulle henvende seg til Ahus, der han får PrEP.

«Du må kontakte fastlegen din», var svaret han fikk.

– Så jeg spurte fastlegen, men fastlegen min visste ingenting om denne vaksinen, sier han.

– Burde være enkelt

Da han skulle på PrEP-kontroll på Ahus, fortalte han dette til sykepleier Ingunn Melkeraaen. «Hvem skal jeg snakke med for å få vaksinen», undret han. «Du skal snakke med meg», sa hun.

Og etter rundt tre uker hadde han fått sitt første stikk.

– Dette er på en måte nedprioritert, opplever han.

– Og på en måte er det lite overraskende, med tanke på at sykdommer som ikke treffer majoritetsbefolkningen ofte blir nedprioritert, selv om de er kritiske for en sårbar eller marginalisert gruppe. På en annen måte er det diskriminerende. Når jeg har lyst til å beskytte meg mot sykdom, burde det være enkelt og greit å finne ut av. Det blir kronglete når man ikke vet hvem man skal snakke med.

Har satt opp egne vaksinedager

På Ahus har Ingunn Melkeraaen og kollegene satt apekoppevaksine siden begynnelsen av november.

– I begynnelsen var det uklart hvem som skulle sette dem, sier hun.

– Men da det ble avklart, begynte vi å sette. Vi har presset på for å få ting på stell, for dette skal gjøres i tillegg til alt annet vi gjør.

– Uttrykker de som kommer til deg at det er vanskelig å finne informasjon?

– Ikke veldig. Det var litt forvirring i starten, da det var de som sto på PrEP og hadde hatt seksuelt overførbar sykdom siste seks måneder som skulle få. Men nå er det åpnet opp for alle PrEP-brukere, og da er det lett å gi råd.

Melkeraaen sier de som tar kontakt og er på PrEP i regi av Ahus, får time til vaksine.

Sykepleierne har ikke kapasitet til å gå aktivt ut og informere, men de spør de som kommer til PrEP-kontroll om de vil ha.

Og for å utnytte knappe vaksineressurser best mulig, setter de opp egne vaksinedager. Vaksine kommer i hetteglass, og de kan trekke opp fem doser fra ett glass.

– Så det kan være ganske folksomt på venterommet de dagene, sier Melkeraaen.

En eller to doser

De som har fått koppevaksine som barn, trenger bare en dose mot apekopper. De som ikke er koppevaksinert, trenger to.

Dosene settes med fire ukers mellomrom. Om man har hatt apekopper, er det ikke nødvendig med vaksine.

– Vi har begrenset erfaring med vaksinen, så vi vet ikke om det blir behov for påfyll etter hvert, sier hun.

Selv om det ikke har vært påvist apekoppesmitte i Norge på flere måneder, mener hun det er lurt å ta vaksine.

– Vi vet ikke om det blusser opp igjen, og smitten er fremdeles i utlandet, påpeker hun.

Av dem som får tilbudet på Ahus, er det ikke alle som takker ja.

– Noen anser ikke at de har risiko for å bli smittet, og noen har en generell skepsis mot vaksiner, sier Ingunn Melkeraaen.

– Men mange velger å ta den.

– Kokte bort i kål

Rolf Martin Angeltvedt er daglig leder i Helseutvalget, en uavhengig stiftelse som jobber helsefremmende og sykdomsforebyggende overfor blant andre menn som har sex med menn.

Han synes hele apekoppevaksineringen kokte bort i kål.

– Det har vært for lite informasjon, og ikke noe enkel måte å få satt den, sier han.

Han peker på at det i begynnelsen ble stilt krav til at man kunne dokumentere seksuell overførbar infeksjon de siste seks måneder. Altså måtte man først gå ett sted for å få bekreftelse, og så et annet sted for å sette vaksinen. Og han mener det har vært lite informasjon om hvor dette stedet er.

– Jeg skjønner at det er vanskelig å få ut informasjon når den skal ut til så små grupper, sier han.

– Men jeg synes det ble gjort ekstra vanskelig, og jeg frykter at den gruppen som trengte vaksinen mest, ikke fikk tilbud om den.

Nå, som det ikke lenger er krav om nylig gjennomgått seksuelt overførbar infeksjon for å få vaksine, mener han det burde være mulig å kalle inn de som har hiv eller som står på PrEP.

– Infeksjonsavdelingene har oversikt over hvem de er, og de burde satt vaksine, foreslår han.

Reiste til utlandet for å få

Utbruddet som skapte stor bekymring i sommer, startet i mai. I Norge ble de første vaksinene satt i august. 

Helseutvalget registrerte stor frustrasjon over at det tok så lang tid å få ut vaksiner. Og at det gikk raskere å få vaksine i andre land, 

– Jeg vet om flere som reiste til utlandet for å ta den, sier Rolf Martin Angeltvedt.

Han frykter at momentumet for å ta vaksinen er over. I Norge er det registrert 95 tilfeller av apekopper, ifølge Folkehelseinstituttet, de fleste i juli. Det siste registrerte smittetilfellet var i januar. 

Men Angeltvedt påpeker at ett tilfelle er nok til å starte et utbrudd.

– Hvis apekopper skulle dukke opp igjen, så tror jeg ikke Norge er så godt forberedt, sier han.

– Global mangel på vaksine

Overlege Marte Petrikke Grenersen ved Folkehelseinstituttet (FHI) sier at det var den svært begrensede tilgangen og den globale mangelen på vaksine som gjorde at de i begynnelsen stilte krav om gjennomgått seksuelt overførbar infeksjon siste seks måneder.

– Det var viktig å vaksinere de med høyest risiko først, forklarer hun.

– Men i løpet av utbruddet ble det vist at bruk av PrEP er en større risikofaktor enn å ha hatt en slik infeksjon de siste seks måneder. Derfor fjernet vi dette tilleggskravet, slik at de med høyest risiko for smitte skulle få vaksine først.

– Er dere enige med Helseutvalget i at det tok for lang tid å få vaksine i Norge?

– Ja. Vi hadde ønsket å tilby vaksine tidligere, men på grunn av global mangel på vaksinedoser og at vaksinen ikke var godkjent i Europa før i slutten av juli, var det dessverre ikke mulig.

Marte Petrikke Grenersen peker på at vaksinen som brukes i utgangspunktet er en koppevaksine.

– Den var ikke godkjent til bruk mot apekopper ved starten av utbruddet, forklarer hun.

– Men så snart den var godkjent mot apekopper i Europa, anbefalte vi å tilby den. Først som posteksponeringsprofylakse, deretter som primær preventiv vaksinasjon.

Posteksponeringsprofylakse betyr at vaksinen settes etter at man har vært eksponert for smitte.

– Følger nøye med

Ifølge FHI er i underkant av 1000 doser med apekoppevaksine satt i Norge.

– Hvor mange doser er tilgjengelig?

– Vi har fått tildelt 1400 hetteglass fra European Health Emergency Preparedness and Response Authority (HERA).

Fra ett hetteglass er det mulig å trekke opp fem doser.

– Tror dere at de med høyest risiko for apekopper har fått tilbud om vaksine?

– Ut fra de tallene som fins internasjonalt, er det menn som bruker PrEP som har høyest risiko for smitte. De har tilbud om koppevaksine. Vi håper også på nye vaksineforsyninger snart, slik at vi kan utvide tilbudet.

– Hvor skal som har tilbud om apekoppevaksine i dag henvende seg?

– Vi anbefaler menn og transpersoner som har sex med menn, og som er hivpositive eller står på PrEP, om å kontakte legen som vanligvis følger dem opp. Enten for å få vaksinen, eller for å bli henvist til apekoppevaksinasjon.

– Hvordan ser FHI på situasjonen med apekopper nå?

– Globalt og i Europa har antall tilfeller gått kraftig ned de siste månedene, og det samme ser vi i Norge, sier Marte Petrikke Grenersen.

– Men vi følger nøye med på situasjonen.