Primærhelseteam: Pasientene er ekstra fornøyd med oppfølgingen fra sykepleierne

Årets statusrapport om primærhelseteam på fastlegekontor er klar. Konklusjonen i år er at pasientene opplever samtale og informasjon fra sykepleier som særlig betydningsfull i oppfølgingen de får.

Pilotprosjektet startet opp i 2018 og skal avvikles i mars i år. (Les faktaboks nederst i saken)

Femårsjubileum

Evalueringens femte statusrapport har i hovedsak sett på pasientenes erfaring med primærhelseteam, likheter og ulikheter mellom primærhelseteam-legekontor med ulike finansieringsmodeller, variasjon i teamarbeid og samspill mellom primærhelseteam og andre deler av helsetjenesten.

Årets evaluering har noen nye funn, men forsterker også tidligere funn. 

Pasientene mener oppfølgingen er bedre enn før 

Pasientene som omfattes av ordningen, har deltatt i en spørreundersøkelse. Resultatene viser at de mener fastlegetjenesten er blitt mer tilgjengelig. De føler større grad av trygghet og mer kontinuitet i oppfølgingen nå enn før ordningen med primærhelseteam ble innført.

– Pasientene trekker frem samtale og informasjon fra sykepleier som særlig betydningsfullt i oppfølgingen, står det i rapporten.   

Pasientene sier de får bedre oppfølging i form av konsultasjoner, årskontroller og hjemmebesøk.

Fastlegene opplever mindre belastning

Fastlegekrisen er noe helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) stadig trekker frem som en utfordring. Årets rapport viser at primærhelseteamordningene har påvirket arbeidsbelastningen for om lag halvparten av fastlegene.

Halvparten av fastlegene svarer at primærhelseteamene har påvirket arbeidsomfanget. Én av ti fastleger sier de opplever økt arbeidsbelastning, mens fire av ti fastleger sier at de har fått redusert arbeidsbelastningen.

I fjorårets rapport svarte fastlegene at de ikke opplevde redusert arbeidsmengde totalt sett, men fikk frigjort mer tid til ledelse og kvalitetsarbeid.

Fastlegene har det bedre i primærhelseteam

Ifølge rapporten sier nesten seks av ti av fastlegene i primærhelseteamene at de har for stor arbeidsbelastning.

Dette er likevel 20 prosent lavere enn funnene fra en spørreundersøkelse rettet mot alle landets fastleger. Der svarte 80 prosent av fastlegene at arbeidsbelastningen var for stor.

• 65 prosent av fastlegene i primærhelseteam svarte at de er litt eller helt uenig i at de har tid til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring innenfor vanlig arbeidstid.
• 68 prosent svarer at de er litt eller helt uenig i at de har tid til å holde seg faglig oppdatert innenfor vanlig arbeidstid.

Selv om flesteparten ikke opplever å ha tid til disse aktivitetene, er andelene også på dette området betydelig lavere enn funn fra spørreundersøkelsen rettet mot alle landets fastleger. I den spørreundersøkelsen svarte 94 prosent av fastlegene at de ikke har tid til systematisk kvalitetsforbedring innenfor vanlig arbeidstid. 93 prosent svarte at de ikke har tid til å holde seg faglig oppdatert innenfor vanlig arbeidstid.

Sykepleierne supplerer fastlegen

Når det gjelder arbeidsfordeling, er det vanligste at sykepleier utfører både oppgaver i stedet for at fastlegen gjør dem selv, og oppgaver som kommer i tillegg til fastlegens oppgaver. Nesten 70 prosent av fastlegene svarer dette.

Én av fem fastleger opplever at sykepleier hovedsakelig utfører oppgaver som kommer i tillegg til deres oppgaver, og i liten grad utfører oppgaver i stedet for at fastlegen gjør dem selv.

Én av ti fastleger opplever at sykepleier hovedsakelig utfører oppgaver i stedet for at fastlegen gjør dem selv.

– Spørsmålet om hvordan sykepleier i det enkelte primærhelseteam utfyller fastlegen, har blitt stilt hvert år siden 2019, og oppfatningen om dette virker i liten grad å ha endret seg over tid, står det i oppsummering.

Her er sitat fra en fastlege i åpne svar i spørreundersøkelsen:

«Jeg føler ikke sykepleieren tar over ting jeg allerede gjorde, men systematiserer oppfølgingen mer rundt den enkelte pasient og øker kvaliteten på oppfølgingen. Jeg føler dog ikke at dette avlaster meg konkret i min arbeidshverdag».

Av de fastlegene som svarte at sykepleiere utfører noen oppgaver i stedet for at de gjør dem selv, svarte 70 prosent at de brukte den tiden på direkte pasientarbeid på legekontoret med pasient til stede

Økonomi

Prosjektet med primærhelseteam prøver også ut to nye finansieringsmodeller: honorarmodell og driftstilskuddsmodell.

Honorarmodellen tar utgangspunkt i dagens finansieringsmodell for fastlegeordningen. Det er opprettet egne takster som er beregnet å dekke 50 prosent av kostnadene til sykepleier. Den resterende 50 prosenten tilføres som et rundsumtilskudd.

Driftstilskuddsmodellen inneholder et listeinnbyggertilskudd, basert på egenskaper ved og antall listeinnbyggere, kvalitetsbasert tilskudd og egenandeler fra pasienter. 

12 av legekontorene har valgt honorarmodellen, og fem har valgt driftstilskuddsmodellen (DTM).

Evalueringsrapporten viser at med unntak av ett legekontor har legekontor med drifttilskuddsmodellen hatt en betydelig inntektsøkning sammenliknet med legekontor utenfor forsøket. Det varierer mer for legekontor med honorarmodellen.   

Analysen viser at honorarmodellen er mer økonomisk gunstig for legekontor med mange konsultasjoner per listeinnbygger og en stor andel yngre listeinnbyggere.

– Samtidig viste spørreundersøkelsen at fastleger med driftstilskuddsmodellen i større grad opplever at finansieringsmodellen er godt tilpasset å drive teamarbeid, sammenliknet med fastleger med honorarmodellen, ifølge rapportens oppsummering.

Enighet om oppgavedeling

– Overordnet opplever alle yrkesgruppene stor grad av enighet om oppgaver, arbeidsfordeling, fordeling av beslutningsmyndighet og nye måter å løse utfordringer på, står det i oppsummeringen av årets evaluering.