Utvalg foreslår 118 tiltak som skal gjøre barnevernet bedre

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) fikk mandag rapporten «Trygg barndom, sikker fremtid» og anbefalingene fra Barnevernsutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen i 2021. Professor Marit Skivenes har ledet utvalget.

Utredningen inneholder 118 tiltak som skal bidra til å styrke barn og foreldres rettssikkerhet og kvaliteten i barnevernets arbeid.

– Dette er en merkedag på et veldig viktig område, sa Toppe og lovet at rapporten og tiltakene skal på høring ganske umiddelbart. Deretter skal innspill og kommentarer gås nøye gjennom.

– Dette er ikke en rapport som vil bli lagt i den berømte skuffen, lovet Toppe.

Store forskjeller

Skivenes hadde før overleveringen en gjennomgang av arbeidet.

– Det du opplever i barndommen, har du med deg hele livet, sa utvalgslederen.

Hun påpeker at 84 prosent av barn som ikke er i kontakt med barnevernet i oppveksten, får en positiv overgang til voksenlivet. Det gjelder under halvparten av barna som vokser opp med kontakt med barnevernet.

– Vi vet at det er store forskjeller, sier Skivenes.

Hun la frem sju hovedutfordringer som er gjennomgående i Norge:

• Utfordringene rundt kunnskap og informasjon
• Familierelasjoner
• Systemrettssikkerhet
• Skjønn
• Likebehandling
• Skånsom saksbehandling

Helsekartlegging og tverrfaglig samarbeid

– Hvilke tiltak nevnes i rapporten som helsesykepleierne bør legge merke til?

– Det er helsekartleggingen som vi støtter opp om, tverrfaglige samarbeid, samt deltakelse i tilsynsmøtene og generelt et bredere samarbeid, sier Skivenes til Sykepleien.

Ann Karin Swang, som leder landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleieforbund støtter Skivenes i det hun sier. Hun har selv deltatt i arbeidsgruppen for helsekartlegging.

- Det tverrfaglige samarbeidet kan bare bli bedre og er undervurdert

Swang mener det er bra at barnets rettigheter styrkes med for eksempel lavere alder for partsrettigheter. Hun mener vi ikke må glemme at barn og unge som er i barnevernet går gjennom samme «normal» utvikling som alle andre barn og unge.

- Derfor er det viktig at de har samme tilgang på for eksempel skolehelsetjenesten og HFU (helsestasjon for ungdom) som andre barn og unge. Og det kan være enda viktigere for dem, mener Swang.

Overfor NTB understreker Skivenes at uansett hvor mye man jobber med forbedringer, vil det skje feil.

– Det er veldig mange tiltak jeg synes høres gode ut, og som treffer områder der det er svikt og risiko, sier Kjersti Toppe.

Hun sier også at loven åpner for inngripende tiltak i barn og familiers liv.

– Det stiller høye krav til rettssikkerhet og behandling, sier barne- og familieministeren.

Vil senke aldersgrense

SOS-barnebyer er svært positive til rapporten.

– Her har man nesten oppskriften klar for kvalitetsreformen i barnevernet som regjeringen og barne- og familieministeren har varslet, sier generalsekretær Sissel Aarak.

Blant forslagene er å senke aldersgrensen for barns partsstatus fra 15 til 12 år.

– Slik sikrer vi at barn enda tidligere får en reell stemme inn i vurderingene som angår barnet selv, og gir dem en klageadgang, sier Aarak.

Utvalget mener også at enslige, mindreårige asylsøkere må behandles på lik linje med alle andre barn.

– Selv om barne- og familieministeren for kort tid siden sa at regjeringen ikke kommer til å endre dette, så kan man ikke lukke øynene for en så tydelig anbefaling, sier Aarak.