Broren fikk epileptisk anfall etter kokainbruk: – Folk må innse hvor farlig det er
«Sara» oppfordrer helsepersonell til å sette seg grundig inn i skadevirkningene av kokainbruk.
– Mitt råd til helsepersonell er å bidra til at alle får vite hvor seriøst dette er. At kokain er blitt så utrolig normalisert, gjør meg skikkelig sinna. Jeg ønsker at alle skal skjønne alvoret. Kokain sårer hele familier og alle rundt.
Det sier «Sara» til Sykepleien. 18-åringen har sett på nært hold hva kokain kan gjøre med en person, og hun ønsker å fortelle hva hun har opplevd. Sara er ikke hennes virkelige navn, men Sykepleien kjenner hennes identitet. Hun går i andreklasse på videregående skole, har deltidsjobb og bor i en by på Østlandet.
Dødsfall og festing
Historien hun skal fortelle, handler om den to år eldre storebroren. Han ønsker ikke selv å bli intervjuet, men har gitt tillatelse til at søsteren kan snakke om sin opplevelse.
I fjor vår begynte Sara å tenke over at broren festet mer og mer. Han var også mye sammen med det hun omtaler som shady folk. Sara antok at festingen kunne ha sammenheng med at en person i brorens bekjentskapskrets hadde gått bort, og at drikkingen var en måte å hanskes med tapet på.
Ambulansepersonell på badet
Søsknene snakket en del om dødsfallet, og Sara ga uttrykk for at hun ikke ville at noe skulle skje med storebroren. Så, en morgen i mai i fjor, ble hun vekket av lillebroren. Sara fikk umiddelbart en ekkel magefølelse. Lillebroren fortalte at det var ambulansefolk på badet nede.
Sara løp ned og fikk så vidt slippe inn på badet.
– Der lå broren min bevisstløs på gulvet med mamma ved siden av. Hun så på meg og gråt mens broren min lå helt stille. Han så helt død ut.
– Ingen ante noe
Ambulansepersonellet forsikret Sara om at broren kom til å klare seg. Det ble slått fast at han hadde fått et epileptisk anfall som var utløst av kokain.
– Han hadde drevet med det en stund, men ingen ante noe, sier Sara.
På sykehuset fikk broren et nytt epileptisk anfall, noe som førte til at han midlertidig ble fratatt førerkortet.
Tidligere i år fikk broren førerkortet tilbake. En ny jobb var i boks, og han skulle flytte. Sara var optimistisk på brorens vegne. Men det skulle ikke vare.
Et russekort rullet sammen med strikk
En morgen lå Sara og sov på soverommet sitt sammen med kjæresten. Moren pleier aldri å gå inn på rommet når de sover, men denne morgenen braste hun skrikende inn. På badet nede lå Saras bror med anfall igjen.
– Han lå der og ristet mens øynene rullet bakover. Hele kroppen var anspent, og det var blod over hele gulvet. Han hadde falt og slått hodet mot flisene.
På gulvet ved døra fikk Sara øye på et russekort som var rullet sammen med en strikk. Ved siden av lå en tom pose.
Nå har det skjedd igjen, tenkte hun.
– Verre enn forrige gang
På dette tidspunktet snakket moren med 113 på video. Etter at Sara la broren i stabilt sideleie, opplevde hun at symptomene på anfall avtok. Pusten ble roligere.
– 113 sa at nå må vi starte hjertekompresjoner. Hvis ikke vil han dø.
Storebroren kviknet til litt og begynte å hoste.
– Han så på oss, men var ikke til stede. Så fikk han anfall igjen.
På vei ut i ambulansen var broren bevisstløs.
– Det var verre enn forrige gang. Vi ante ikke om han kom til å overleve.
Mange spørsmål
Først da ambulansen kjørte inn på sykehuset, ble brorens tilstand bedre. Sara satt igjen med mange spørsmål.
– Hvorfor har du drevet med dette nå, og hvorfor har du fortsatt med det når du vet risikoen?
Sara har fått noen svar på spørsmålene.
– Vi har fått vite av en lege at han mest sannsynlig har ADHD, og at han går rundt med en anspent følelse i kroppen hele tiden. Andre tar kokain som festdop fordi de blir så gira av det. Når broren min tar kokain, blir han rolig.
I år har broren fått mye mer hjelp, forteller Sara.
– Han er inne hos ruspsykolog. Jeg har kjørt ham dit nå, sier hun på telefon med Sykepleien.
Ser en forskjell
– Jeg vet ikke hvor mye mer innstilt han er på å slutte med kokain, men han virker mye mer positivt innstilt. Han har lyst til å begynne med hobbyer og har planer om å flytte snart. Det er en forskjell fra forrige gang.
– Hvilke tilbud om hjelp og støtte har du fått som pårørende?
– For meg passer det bedre å prate med kjæresten min om det, siden han var til stede og fikk med seg alt, men jeg har vært hos helsesykepleier på skolen en gang. Hun har sagt at jeg bare må komme innom når jeg trenger det, og jeg tror jeg skal ha en prat til nå snart.
– Så tilgjengelig at det er helt skummelt
Når Sara snakker med andre om kokain, er hun først og fremst opptatt av å få frem hvor farlig stoffet er.
– Folk som er imot dette, må alltid fortelle til andre at «dette kan de ikke drive med». Folk må innse hvor farlig det er.
– Hvor tilgjengelig er kokain i dine kretser?
– Det er veldig tilgjengelig. De fleste vet hvor de som dealer, bor. Og de er på Snapchat. Det er helt absurd. Hadde jeg villet få tak i det, hadde jeg fått tak i det. Det er så tilgjengelig at det er helt skummelt.
Hun har ikke selv fått tilbud om kokain, men Sara har vært på fester hvor hun i ettertid har skjønt at andre har brukt stoffet.
– Hadde jeg blitt tilbudt det, hadde jeg blitt rasende, sier hun.
0 Kommentarer