– Den ene spiste, den andre spiste ikke
– Damen med Alzheimer lå for det meste i sengen, forteller Hanne Marie Rostad. Hun er en av sykepleierne som forteller hva de husker best fra praksistiden.
Hvem: Hanne Marie Rostad
Praksis: Oslo, 2007
Jobber nå: Forsker på Senter for omsorgsforskning, nå Harkness fellow i USA
Det var min første praksis, de første dagene. En av damene på sykehjemsavdelingen jeg var på, hadde Alzheimer. Hun lå for det meste i sengen. Da sykepleieren jeg gikk med, skulle gi henne frokost, ble jeg med.
De var to damer på rommet. Sykepleieren flyttet på sengene, plasserte et nattbord mellom dem og satte seg. Så ga hun én skje til den ene og én til den andre. Annenhver gang. Den ene spiste, den andre spiste ikke. Ferdig! En tallerken var tom, den andre like full.
Jeg skjønte at dette ikke var som det burde være. Jeg hadde jo lært noe helt annet på skolen.
Det samme skjedde under lunsjen. Under middagen. Dagen etter. Og neste dag.
«Hvis dette er sykepleie, er ikke dette noe for meg», tenkte jeg.
Neste dag skulle en annen sykepleier til pasienten. Jeg grua meg, historien ville jo gjenta seg. Jeg tok heldigvis feil. For hun sa: «Hvorfor er det sånn at hun ikke vil spise?» Hun tok tak i problemet. Jeg fikk umiddelbart gnisten tilbake.
Jeg skulle tenke over: Hva hadde jeg sett? Hva kan vi gjøre annerledes? Sykepleieren lærte meg å utfordre det som virker opplest og vedtatt. Og hun viste meg hvordan jeg skulle gjøre det.
Hvordan det gikk? Etter mye prøving var det det å spise i fellesrommet og bruke tid én til én som skulle til.
Dette har jeg tatt med meg: Rammene tillater ofte ikke det ideelle. Men vi må ikke forkaste idealene. Vi må jobbe med å endre rammene.
Relatert
Minner fra sykepleiepraksis: – Jeg fikk kjeft av legen i teamet
Hun ble fascinert da hun overvar hjertestans for første gang.
– Under rapporten fikk jeg høre at fru Hansen var død
– Jeg pyntet med blomster.
– Pasienten fikk for seg at vi hadde et forhold
– Jeg var tett innpå en pasient.
– Det hadde aldri falt meg inn at jeg skulle jobbe med barn
– Det var en egen verden, med et eget språk.
– Hun oppførte seg som en med langtkommen demens
For første gang møtte hun en delirisk pasient.
To av tre demenssyke hadde smerter
For personer med langtkommen demens kan smertelindring ha stor innvirkning på
Historier fra sykepleiepraksis: – Jeg glemmer det aldri
Inntrykkene fra praksis kan sitte som klistret livet ut.
Mest lest
1 Kommentarer
Liv
,Så bra setning:" Dette har jeg tatt med meg: Rammene tillater ofte ikke det ideelle. Men vi må ikke forkaste idealene. Vi må jobbe med å endre rammene."